Mister man aldri håpet?

[Gullblomst]

Da var el nok en gang passert. Dette er 23. gang på rad vi aktivt har masse sex rundt el-tider.

 

Det er ikke alltid det har passet like godt å hoppe i høyet. Denne gangen var vi på en liten hytte sammen med mine foreldre og søsken (kjempelytte vegger), men vi fikk det da til likevel.....

 

Av og til tenker jeg at det er nyttesløst. Vi har ikke lyktes til nå, hvorfor skal det klaffe denne gangen. Hvorfor ikke bare gi opp???

 

Men vi står på og lar oss ikke stoppe. Uten å ta lodd vinner man i allefall ikke hovedgevinsten, sier min mann, og derfor prøver vi måned etter måned.

 

Er det flere som føler seg litt motløse i flekkene? Flere som begynner å miste troen på å noen gang lykkes?

 

Det jeg egentlig trenger er gode historier om slitere som til slutt har lyktes. Det gir håp om at det er mulig....

[Miss Dynamite]

Jeg har mistet håpet om at det noengang kan lykkes.. Vet ikke hva som er i magen min nå , men har ikke noe håp.. prøvd like lenge som deg og det er hardt!!

[Gjest]

Ja, enkelte ganger får en vel nedturer og ønsker å gi opp... Men det hjelper ikke det heller! Skjønner godt at du blir frustrert med så mange pp'er.

Vi har ikke prøvd så lenge da.. Men siden samboeren min er borte annen hver mnd i jobb, så ser jeg for meg at det fort kan gå lenge før det klaffer.

Ser av og til at en av dere langtidsprøvere blir gravid, og da er det ekstra morsomt!

Har dere vært til utredning da?

[Miss Misantrop]

Jeg mister håpet hver gang TR kommer jeg. TR depresjonen varer i ca 5 dager før håpet starter å spire igjen. Er i pp 16, men har gått på hormonell prevensjon (Noe skikkelig dritt). Mine foreldre prøvde å få meg i 18 år og så en dag kom jeg ... uten pergo.. og uten annen type hjelp. Det er håp, men det er også masser av hjelp der ute. Ta i mot det som er tilgjengelig.