Fantasi og virkelighet

[=)mamsen=)]

Til alle tider har menneskene undret seg, og stilt seg selv og hverandre mange spørsmål; - Hvor kommer vi fra? - Hvordan er vi blitt til?

Og det har alltid vært maktglade folk som har brukt sin fantasi til å tilrive seg makten. Og, den med den livligste fantasien, forkynte at han hadde funnet svaret på de mange spørsmålene som var blitt stilt.

Da hadde de mektige skapt et usynlig vesen, som var enda mektigere enn dem selv. - En allmektig Gud!

Men, å få folket til å tro det? De ble tvunget til det! Med våpenmakt! De undertrykkede hadde aldri hatt noen vetorett. Overklassen hadde talt, og dens ord var lov!

Den nye religionen med den nye guden ble gjennom århundrene tatt i mot med interesse. Noen fant svarene de hadde ventet på. Men like mange stilte motspørsmål. For de som trodde på alt som ble sagt, de fikk svar på hvor de kom fra og hvordan de ble til. - At Gud hadde skapt dem.

I begynnelsen skapte Gud himmel og jord, og jorden var øde og tom. Han gikk så i gang med å fylle tomrommet.

Men hvor bodde Gud før han begynt å skape noe? Jo, han bodde i det tomme rommet, og der har han bodd hele tiden siden han ble skapt! Gud ble jo skapt av mennesket. Ikke omvendt!

Gud ble skapt av de rike og mektige, i en ond hensikt. De ga ham diktatorisk makt for å ha ryggdekning for sine onde gjerninger. Alt som skjedde var jo Guds vilje!

Det er mange religioner i verden. Og, med hver sin gud. Alt er skapt av mennesker. Og alle religioner er av det onde, fordi de er bygd på løgner. Bygd opp av de rike og mektige til den hensikt å kunne beholde sin makt. Noe de har lykkes med. Til nå!

En gang må da vel folket våkne? - Åpne øyne og ører. - Se og lytte. Se noe de har sett før, men som allikevel er fremmed.

Det samme gjelder hørselen. Man har hørt det samme mange ganger, uten å tenke. Tankevirksomheten har ikke vært god. Den svekket på barnestadiet - ved indoktrinering. Det foregår i alle land.

Det er det som menes med fedrenes misgjerninger på barn. I mange ledd fremover! Men likevel har antall kirkegjengere gått ned. Noe som betyr at folket har begynt å våkne.

Det har vært mye snakk om «den levende Gud». Men hva lever han av? Det går ikke an å leve uten tilførsel av næring. Og noe sånt finnes det ikke i det tomme rom. Og, i følge boka så finnes det også andre levende vesener der - så som engler. Til og med mennesker! Mange millioner. Døde mennesker som er i gang med sitt evige liv. Et sted som må være enormt stort i omfang.

Stedet kalles «Paradis». Og der skal man altså leve uten mat og drikke til evig tid. For et liv! Bare sveve vektløs rundt.

Jesus skal også holde til der ute i det samme rommet. Noe som er absurd! Jesus var et menneske, unnfanget og født av mennesker. Og aldri har noe menneske kunnet løfte seg fra bakken, for så å forsvinne inn i blåna!

Jesus er blitt kalt verdens frelser. Han prøvde jo, men klarte det ikke. Det er noe vi alle har sett og hørt mange bevis på.

Mange har prøvd seg etter ham, uten å lykkes. Motstanden har vært for stor. Det er for mange som ikke vil ha fred. Men, mange er blitt bæret med Nobels fredspris fordi de prøvde.

Som menneske fikk da også Jesus en jordisk grav. En grav som er blitt besøkt av tusener av mennesker gjennom århundrene.

[Gjest -<<-]

Hele poenget med religioner er "det går ikke an, men vi tror det likevel, ergo går det an." Det fungerer dårlig å bedrive rasjonell analyse, i og med at religionen i sitt vesen er irrasjonell.

[Gjest]

Hvorfor skal vi våkne? Hvorfor skal vi benekte den troen vi har?

 

Jeg skal så absolutt si meg enig i at jeg ikke kan bevise at min tro på kristendom er den som er rett og alt som står skrevet i bibelen er sant. Det tror jeg ikke. Men, jeg velger tiltross for alle de spørsmål jeg har hatt iforhold til troen min, å følge den. Det har hjulpet meg igjennom vonde tider jeg tror hadde vært ekstremt harde uten troen på en allmektig Gud som kan hjelpe meg. Det hadde vært utrolig vanskelig å komme igjennom harde tider uten bønn og håp. Det hadde vært ennå tøffere om at jeg ikke hadde troen på at de jeg har mistet, lever et annet sted.

 

Jeg har selv opplevd mye jeg ikke kan forklare. Ting jeg vet må ha vært noe utenfor. Jeg sier ikke at det er Gud eller Jesus. Men noen som ikke lenger er på jorden. En ånd, et eller annet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor noen skal kjempe for at religion er feil og mene at det er unødvendig og latterlig å leve i troen på noe. Jeg synes det er et eget valg. Hva gjør det deg om en person er kristen? Jeg mener, det er vel opp til hver enkelt?

 

Jeg trives i mitt liv som kristen, og kommer aldri til å åpne øynene mine og si at det er noe tullball. For det mener jeg bevisst at det IKKE er! Jeg føler at det har gitt meg mye, og kommer til å gi meg mye i årene fremover. Hvordan andre velger å leve er meg revnende likegyldig. Det er opp til hver enkelt.

 

Vi tolker og lever på vår egen måte.

[Anonym bruker]

Lille drue.

 

Jeg skjønner poenget ditt veldig godt. Jeg hadde vel også denne holdingen i mange år. Jeg tror egentlig enda at folk flest ikke bruker hodet i forhold til religion, men følger strømmen og godtar alt som blir sagt og lært bort. Jeg tror at det er svært mange som ikke tar et bevisst valg.

 

Når det er sagt, så mener jeg det finnes en Gud. Men ikke en Gud i kristelig forstand. Jeg tror at Gud er i alle ting. I meg og i deg, i hunden og katten min, i trærne i skogen og de ville dyra. Ikke kvinnelig og ikke mannlig...Gud bare er.

 

Jeg tror alle er like verd. Kvinner og menn, raser, legninger, religon...

Jeg tror det viktigste for mennesker er å lever et anstendig, moralsk og ærlig liv. Man gir til de fattige. Man hjelper de som trenger hjelp. Man kjemper for rettferdighet og respekt for alle. Man ekskluderer ingen.

Og sist men ikke minst, jeg tror det er flere veier til Gud en èn. Uansett hva du tror på, kan du nå Gud.

 

Det er faktisk en religion som sier disse tingene, og jeg er glad jeg fant den...