noen som har valgt å bare få ett barn? Og hvorfor?

[ano nym]

lurer litt da. Pga mer fritid, bedre økonomi, mer tid til seg selv...

Eller er det ikke noen som har valgt slike ting?

[Guttemamma til tusen :)]

mannen min ønsker bare et barn.. tror han synes spedbarnstida ble litt vel tøff! I tillegg så synes han at vi har det så fin sammen vi tre!

 

Selv ønsker jeg en til..men vil vente en god stud til! Nå skal jeg bli ferdig med skolen (har et år igjen) og komme meg i fast jobb.. så tar vi det derifra:o)

Holder en knapp på at jeg klarer å omvede han:o)

[ano nym]

Synes også at spedbarnstida var utrolig tøff! Tenker på en til, men er i tvil. Lurer på om jeg takler det en gang til , når jeg i tillegg har en fra før! Ja, ja, jeg vet andre har klart det, men jeg synes det var så tøft ja...

[Gjest]

Vi har "bare" ett barn, men det er ikke så veldig selvvalgt, da.

 

Eldstemann fikk ikke leve, men heldigvis ble vi foreldre til gullet allerede ett år etterpå, så vi har jo forsåvidt to barn, men i praksis bare ett.

 

Rett etter at gullet var født, måtte mannen min begynne med medisiner som er veldiguforenelig med det å lage barn, sjansene for misdannelser er veldig store, så da var flere søsken til gullet ikke lenger tema. Samtidig er vi såpass voksne at vi ikke tar noen sjanser, min alder pluss pappans medisiner gir alt for stor risk for misdannelser, aborter osv.

 

Så vi har bare ett barn, men det er ikke frivillig.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Jeg har bare et barn og vil ikke ha flere.

 

Nå er jeg alene med guttungen, så har aldri vært noe tema å få flere

 

Men har bestemt meg for det blir ikke flere for min del, ikke noen grunn til det egentlig. Men har aldri vært spesielt glad i barn, spes ikke spedbarn. Og var ikke meningen jeg skulle ha guttungen, selv om jeg ikke angrer på det.

 

Så hadde det ikke vært for de første 2,5 årene så hadde jeg nok kunne hatt flere. Men jeg orker rett og slett ikke

 

Vil bruke den tiden jeg har til guttungen

[Nicita73]

Min samboer har to fra før, han syntes tre er mer enn nok, så det blir kun denne ene på meg av den grunnen. Jeg er mer enn fornøyd med det selv også....her og nå. Håper ikke behovet for flere melder seg de nærmeste årene,for da må jeg bytte mann;)

[Gjest]

Vi har valgt å "bare" få ett barn- noe familien akspteres, men ikke omgivelsene...blir stadig kalt egoistisk osv.

Egentlig så er det vel ikke så voldsomt stor grunn til at vi bare valgte å få ett barn,jeg har igrunn alltid bare ønsket meg ett barn-deg gjorde heldigvis også mannen min.

 

Så egentlig så er det ingen spesiell grunn....så jeg er nok ikke til så mye hjelp her.....

[Murmeline]

Vi vet ikke enda, men er ikke sikre på om vi skal ha et barn til. Mange årsaker, bl.a: mer tid sammen (ikke bare kjøre unger hit og dit), bedre økonomi, enklere å reise, og sist men ikke minst; tøft svangerskap, det frister ikke til gjentakelse! Foreløpig sier jeg at jeg kunne godt blitt førstegangsmor en gang til, men hvis neste svangerskap blir like ille som det første, blir jeg ingen god omsorgsperson for det barnet jeg allerede har.

[Gjest_1001]

Det kommer nok til å gå en stund før jeg velger å få barn igjen. Forhåpentligvis når jeg er ferdig med utdannelsen.

 

Kanskje det er for sent dam forhåpentligvis ikke, men da har jeg ihvertfall en god gutt. I min familie finnes det arvelige sykdommer som gjør at man bør få barna tidlig, eller risikere å ikke kunne få barn... uten å gå mer inn på temaet.

[Frøken Fjong og Prinsene]

jeg tror nok det bare blir med den gutten vi har.

for det første kom han en god stund før termin.

sliter mye med astma. ble innlagt med virusinfeksjon da han var bitteliten,som førte til at vi nesten mistet han. har også vært innlagt pga astmaen.

 

 

 

er redd for at neste også skal bli like "plaget" og kanskje bli født enda mer fortidlig.."grøss"

ellers så synes jeg det er ganske delilig med bare en.

bedre økonomi enn om vi hadde vært fler. bare ett barn å bekymre seg for,ha barnepass til (ikke at vi er så mye ute;)

bare en som krever oppmerksomhet osv.

 

Tror heller ikke jeg hadde orket en spedbarnsperiode til. med nattevåk og bekymringer.deilig og tenke på at vi er ferdige!

 

koser oss kjempemasse bare vi tre:)

 

for ikke å tenke på når han kommer i tennårene! det trenger vi jo bare igjennom en gang!

 

[Frøken Fjong og Prinsene]

men hadde vært kjekt å blitt tante en gang i framtiden;)

[Gjest]

jeg har valgt å bare ha et barn,ingen som tror meg når jeg sier det men...Jeg har egentlig alltid sagt det,uten å ha noen spes grunn.

Men nå har jeg hatt et komplisert svangerskap,likte heller ikke å være gravid,en mindre kjekk fødsel-så det har vel egentlig bare forsterket det med at jeg bare vil ha et barn!Men etter snuppa kom har alt bare vært fantastisk,kjempeblid og snill unge-som syns alt er greit,ikke hatt problemer med noe..Så sånn sett burde det kanskje fristet med flere..:-)

Men jeg sier meg fornøyd jeg nå:-)Kan vel legge til at jeg er alene og,og har ikke lyst til å ha barn med forskjellige menn..Ikke at jeg bryr meg om at andre har det bare for å ta med det da:-)

[Tomine is my star]

Har en grense om at innen jeg er 32 må neste melde sin ankomst..nå er jeg alene,og ser det som lite sannsynlig at det blir flere på meg..hvis ikke under skjer og jeg blir sammen med barnefar igjen..vil ikke ha barn med flere forskjellige..såh..tiden vil vise..men tviler på at Tomine får søsken..

[Tomine is my star]

Fra min side da...

[*Kathrine*]

Min mann har tre barn fra før. Jeg ville nok hat flere barn, men min mann synes det holder. Når vi ble sammen var han veldig innsstillt på at vi skulle få et barn sammen. Han var en fantastisk støtte under graviditeten og gledet seg like mye som meg. Jeg er kjempe lei meg for at han ikke vil ha flere barn. Min mann tjener veldig bra, så det er ikke økonominen det går om heller:-(

[jonamam]

Min mann har også hele tiden vært veldig bestemt på at vi bare skulle ha et barn sammen. Han har to fra før og har ment at dette får holde. Vi har vært sammen i elleve år, så jeg trodde aldri han kom til å ombestemme seg. Jeg har aldri mast på han om flere, og egentlig akseptert dette, men når vi var på ferie i sommer slapp han "bomben". Han hadde tenkt mye, og hele tiden visst hvor sterkt jeg ønsket et barn til, og nå følte han seg klar!!?? Vi har en liten på to år og ni mnd, og han har også begynt å snakke mye om babyer, og går med bamsen sin under genseren!?, så han er visst også veldig klar for at vi skal bli flere:)

Så nå har jeg sluttet på pillen, så får vi se hvordan det går...

[Hiv o'hoi]

Jeg skal ikke ha noen flere enn lillegutt. Har aldri vært noe babymenneske.. Er selvfølgelig kjempe glad i han jeg har, men ønsker ikke noen flere.

[trompetisten]

Hadde jeg bestemt hele alene, hadde det blitt bare en.

Nå har riktignok min sambo også et ord med i laget (jada, selv om jeg som må bære fram barnet) - så det blir nok en til.

 

Jeg er vel av den egoistiske typen, som tenker på min egen tid, min velvære, min fritid etc.

 

Samt at jeg ikke har vært noe spesiell glad i spebarnsperioden.

Mye som ble anderledes enn jeg hadde tenkt, og jeg har rett og slett ikke trivest med meg selv i perioder midt oppi hele greia.

Derfor er vi enige om at hvis/når det blir en til, så skal vi ha delt permisjon.

 

Jeg kommer fra en familie med mange enebarn (er det selv også, ufrivillig fra mine foreldre side), så for meg er det egentlig naturlig med "bare" et barn.

[Grigri m/3 gutter]

Jeg trodde det var bare meg som ikke har kjempelyst på flere barn pga slitsom babyperiode + hard graviditet og fødsel. Greit å vite at jeg ikke er alene om dette. Sambo og jeg vil egentlig ha to barn, men det er såpass tøft med en at jeg vet ikke om vi blir klare for en til noengang.

 

Alder spiller også inn, jeg er 32 og vil ikke ha etter 35, og egentlig føler jeg meg så usprek og herjet etter graviditeten(bekkenløsning) at jeg får angst av å tenke på å bli gravid en gang til. Jeg føler allikevel et press på meg om å få en til senere, og gruer meg til evt samboer begynner å mase.

[ano nym]

Jeg trodde også jeg var alene om det! Å tvile på nr to pga vanskelig graviditet, fødsel og spedbarnstid. Synes mange her inne lurer på nr 3 og 4, men det er bare helt hinsides å tenke seg. De må jo ha muligheten til mye mer avlastning enn meg? Blir sliten av ett-åringen, men vil jo ha to barn...

(Og kan ikke vente i all evighet heller pga alderen).

Virker som de fleste har fått bare ett barn av ufrivillige grunner,

enten at man er alene eller at samboer har barn fra før?

[Kamomille]

For min egen del kunne vi "klart oss" med ett barn.

Men min mann er enebarn, og vi er begge helt enige om at det ønsker vi ikke for våre barn.

 

Med eldre foreldre og bestefroeldre, ser vi stadig hvor mye mer som faller på han - både av praktiske oppgaver og ikke minst det sosiale. Han saver sårt noen å dele både gleder og sorger med. Når foreldrene dør, har han INGEN familie igjen, og det er sårt å tenke på. Samtidig hadde det vært koselig å ha familie å dele store begivenheter med (f.eks dår, konfirmasjoner, bryllup osv) og det hadde vært fint å ha noen å dele familieoppgaver på. F.eks er ALLTID svigermor med oss når det er helligdager, ferie, begivenheter, feiringer etc.....

[ano nym]

og det jeg ender med er at graviditet, fødsel og spedbarnstid er slitsomt, men verdt to barn. Trur eg. Joda.

[gullet-07]

Så deilig å se at det er flere som tenker som meg!! Alle bare ler og rister på hodet når jeg sier jeg ikke skal ha flere, for jenta vår er kun 4 mnd. Men det sa jeg før jeg ble gravid og under graviditeten også. Er veldig glad i henne og ville selvfølgelig aldri byttet henne bort, men syns det er veldig slitsomt.

 

Orker heller ikke en graviditet til. Hatet å være gravid. Føler det får holde med den vi har, og om det skulle komme en til skal den ikke komme fra min kropp, men kunne kanskje tenke meg å adoptere...

[ano nym]

men det er jo bare 9 måneder og noen måneder med slit. Og så har man to barn for resten av livet!