Barnevakt som snakker et tredje språk?

[Anonym bruker]

Jeg er norsk, og snakker norsk til sønnen vår. Mannen min er fra et asiatisk land, og snakker sitt morsmål til han. I naboleiligheta bor ei jente (vet ikke nøyaktig alder, men hun går på videregående) som har urdu som morsmål. Hun er kjempeflink med barn, det har jeg sett når hun har med yngre fettere og kusiner på lekeplassen der vi bor. Jeg har snakket med henne en god del, og bl.a. hjulpet henne med matteleksene. Hun har sagt at vi bare må si ifra om vi trenger barnevakt, og det har vi tenkt å benytte oss av når vi nok snart synes det er greit å gå fra gutten vår noen få timer. Hun har forsikret oss om at hun godt kan snakke norsk til sønnen vår, men vi lurer litt på om vi skal si at hun kan snakke urdu istedenfor. Tror dere tre språk blir for mye, eller er det i det minste verdt et forsøk? Mannen min snakker også flytende urdu, og synes det ville være bra om sønnen vår lærer det. Men jeg er litt redd for at han skal bli språkforvirra. Han er 4 mnd nå. Noen som har barn som vokser opp med flere språk? Hvordan har det gått? Vil gjerne ha tanker rundt dette.

[Gjest]

Jeg kan ikke uttale meg så veldig mye ettersom jeg aldri har praktisert å oppdra et barn med et tredje språk selv, men har selv vokst opp med tre språk.

 

Jeg lærte engelsk/norsk aller først. Engelsk var det språket jeg var mest sikker på, mens norsk var et språk jeg ikke brukte på langt nær så mye. Jeg lærte norsk fra moren min, og engelsk fra faren min. Jeg var flytende i så å si begge språk før 2 års alder, men blandet de en del. Mine foreldre begynte å lære meg fransk (gikk på fransk barnehage/skole ting...) og var helt flytende i alle tre språk før jeg var 4 år gammel. Det er jeg fortsatt....

 

MEN, det holder egentlig ikke bare at man snakker. Det kan bli veldig mye. Jeg gjør ofte om fransk eller engelske ord til norsk, og ser ikke hvor galt det er selv. Eller jeg kan ha rare setningsoppbygg. Nå er han veldig liten, og tror at han i første omgang har nok med å takle et språk, evt. to... Tre er litt for mye nå. Det er heller en ide å starte med når han er trygg med begge to språk:) Også se det derifra;-)

[Anonym bruker]

Det er nok en del i det siklerotte sier. Men dere må selvfølgelig ikke gå ned til å bare snakke ett språk. Hvis han skal kunne klare å snakke begge språkene som sitt morsmål, må han jo lære lyder osv helt fra han er liten.

 

Hva med å prøve med litt urdu, og se om det virker som om han blir forvirra? Eller kanskje vente til han har begynt å snakke litt, sånn at dere ser at han kan begge språk? Jeg kjenner ei jente på 10 år som snakker 5 språk, så barn har en stor kapasitet til å lære språk!

[Gjest]

Jeg har lest bøker om flerspråkelighet, og barn har generelt ikke problemer med å lære tre språk eller enda fler. Det er en vanlig situasjon i land hvor det er et offentlig språk alle må beherske + at mor og far gjerne snakker to språk i tillegg. Det eneste "negative" er at flerspråkelige barn gjerne kan bruke litt lenger tid på å mestre språk selvstendig

[Gjest]

Jeg er forresten trespråkelig selv, men lærte det ikke fra nyfødt av da...

[Helene <3 Sarah]

Oi, dette hørtes spennende ut!

Nå er ikke familien vår flerspråklig, men tror jammen jeg skal begynne med engelsk slik at hun kan det iallefall