La deres menn om livsstilen da dere ble gravid ? (langt)

[MissBehave]

Jeg kommer til å gå igjennom hele dette svangerskapet og födselen alene siden min mann og jeg bor på hver vår side av Atlanteren.Så i bunn og grunn så er han alene der og jeg alene her gjennom hele denne tiden.Dette er egentlig greit for meg siden jeg har innstilt meg på det.

 

Men det er ikke så mye jeg får gjort i dette store huset alene uten mann.Sitter her med to unger og fem dyr og har termin i midten av november.Så det er mye ansvar som ligger på meg.

Han jobber fulltid der og ellers så har han jo resten av tiden for seg selv.Han trener, går på kino hver uke,ute og spiser hver eneste dag etc.Nå i august så skal han på en hockeyturnering som han helt ärlig ikke behöver å dra på,men han vil henge ute med gutta.Så forsåvidt er vel det greit også.

 

Igår så ringte han og spurte om han kunne dra på en Turbobegro konsert som er der han bor i oktober (akkurat som om han må spörre om det).Jeg ble faktisk litt sur.Vet ikke hvorfor,men jeg kommer meg jo aldri noe sted siden jeg er "stuck" med alt her.

Tror nok at han ble ganske sur på meg også,men han skal da gå.

 

Er det hormonene mine som overtar ? Eller hadde dere også blitt litt småsur ?

[Tussa og Sofie]

Jeg skjønner at du synes det er frustrerende, du er jo som du sier mye mer bundet enn han er og har ikke samme mulighet til å gjøre alle disse tingene som han. Det hadde jo vært noe helt annet om dere var to om å være stuck. Også hjelper det jo ikke akkurat at du stadig hører om alt han skal og ikke skal gjøre.....når det er sagt, så vet jeg ikke hvorfor dere er i den situasjonen dere er og om dette er midlertidig eller på lengre tids basis. Regner med dere er enige om den ordningen dere har, men det er allikevel fullt lov enkelte dager å føle seg gravid og bitter ja.....

 

Synes du er kjempetøff og flink som fikser alt dette jeg!!!