Blir bare reddere og reddere jeg.. Ikke mer klar.

[Anonym bruker]

Har nå knapt 2 uker til termin og begynner å bli livredd.. I dag har jeg fått en plutselig følelse av å bare gråte og gråte og gråte..

 

Er egentlig i kjempefin form, men redselen for fødsel og kanskje ks har plutselig kommet over meg.

Har fått beskjed om at ungen er stor og jeg har ikke lyst å ta ks, men nå begynner jeg å bli redd for at hvis den ikke kommer snart må jeg føde en kjempediger unge..

 

Jeg er rett å slett livredd uansett hvordan denne ungen skal ut..

Kjenner jeg dirrer inne i meg.. Trodde jeg skulle begynne å føle meg klar snart jeg, men jeg blir bare mer og mer redd på tanken på det som straks skjer....

[Anonym bruker]

Hei,

det høres jo ikke bra ut. Har også bare to uker igjen. Men eg er så heldig, at eg ikke blir redd i det hele tatt.

Du må prøve å slappe av. Det ha du sikkert hørt før. Vet desverre ikke noe bedre råd. Eg selv tenker meg bare, at det er så mange kvinner som har klart det, i mye verre situasjoner. For tusene av år siden, uten medisinske hjelpemiddler vi ha i dag, i andre land, i flyktningsleir. Og likevel ha det gått bra for det fleste. Og du vil ha mange leger og jordmødre i nærheten. Det vil gå bra Også med en stor unge

Lykke til

[Gjest]

Hvis jeg kan trøste deg: Min førstefødte veide over 5 kilo, og var 37,5 cm rundt hodet. Tror ikke den fødselen var verre enn andre førstegangsfødsler. Den tok litt over et døgn, men jeg måtte bare sy 4 små sting. Fikk høre etterpå at fødselen var helt etter boka Opplevelsen har ikke skremt meg, nå venter jeg nr. 2.

 

Legene vil nok vurdere det som er best. Snakk med jordmor om det at du er redd. Håper noen mammaer som har tatt keisersnitt, kan si noe positivt til deg om det. Det går nok så bra! Lykke til. Stor klem!

[nybebis]

Jeg hadde det på akkurat samme måte som deg med min første! Jeg var livredd! Men trøst deg med at det kommer til å gå bra og når det først står på så tar kroppen over og du konsentrer om det som skjer. Det er faktisk ikke så skummelt når det først er igang.

Jeg har også fått beskjed om at denne ungen blir minst 4.5 kilo og det gjør meg litt nervøs også, men jeg vet at gleden rett etter veier opp for fødselen!

[Gjest Ut på tur]

Jeg har 4 uker igjen, finnes ikke redd. Kjempe heldig er jeg.

Men jeg har noen tanker som styrer meg

 

- Jeg har hatt vondt før, det har jeg overlevd og jeg husker egentlig ikke smerten

- mange har født før meg, og VELDIG mange velger faktisk å gjøre det mer enn en gang

- Dersom fødselen blir skikkelig BAD så blir det maks 3 døgn i helvete og det skal jeg klare. Mange har klart mer enn det. ( med andre smerter enn fødsel)

- Har du hørt historiene gutta som har vært i militæret forteller. Jeg tror ikke det pytt på at det er så fantastisk, så ille, så kult, så grusomt som det de forteller.. tror mange fjær har blitt til ti høns når de forteller.... Jeg tror fødselen for mange er kvinnens form for militær historie

- En jeg kjenner ser på smerten som en gave til barnet hun skal føde, det er hennes siste greie i forbindelse med svangerskapet og det at de ikke skal være ett mer.

- Jeg har bestemt meg for å ta hele fødselsprosessen skritt for skritt. Ta det som det kommer, ikke planlegge når, hvor og hvordan før jeg er midt i det.

- Jeg kommer til å ta alt som er av smertestillende dersom jeg føler for det UTEN å ha dårlig samvittighet. De smertelindringene vi får på norske sykehus i dag påvirker ikke barnet.

- Stort barn behøver ikke nødvendigvis bety vanskelig fødsel. Jeg veide 4,5, broren min 4,8 mamma hadde to lette fødsler.

- Ikke hør på skrekkhistoriene. Tenk på alle barn som blir født uten skrekk

- Jeg har valgt å ikke lese noen av fødselshistoriene her inne. Sikkert en hel masse jeg ikke trenger å vite

-Kjenner ei som tok planlagt keisersnitt og hun sa det var en kjempe fin opplevelse så ikke vær redd for det.

 

Og husk at om du får hetta så snakk med JM og/eller fødestedet ditt. Veldig mange har opplegg for kvinner med fødsels skrekk

 

Lykke til. Kommer sikkert til å gå kjempe bra