Skal jeg gå?

[Anonym bruker]

Etter to år sammen med sambo føler jeg meg som en stueplante. Bare er der. Vi fungerer bra sammen, men kunne like gjerne vært venner som bare bodde ilag... Han deler ikke sine tanker og bekymringer med meg, jeg føler ikke at jeg kan ta opp problemer jeg har med han ang jobb etc, for han bare feier det under teppet og tar det ikke seriøst.. Ikke viser han på noen måte at jeg betyr noe for han. Men han nytter godt av at jeg bidrar mye med dattera hans. Og de eneste gangene han er virkelig lykkelig er når dattera hans er hos oss ("helgepappa"). Nå føler jeg meg ikke hjemme lenger i vårt felles hus, føler som om jeg bor på hybel. Vil hjem der familien bor (2 timer unna) der jeg har mine venner og nettverk...

 

Kan det være hverdagen som har innhentet oss, eller må vi innse at vi ikke passer ilag?

 

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen i denne : "Og de eneste gangene han er virkelig lykkelig er når dattera hans er hos oss ("helgepappa")."

Synest det er litt dumt at jeg skal "straffes" fordi han er skilt, og ikke ser barna sine hver dag. Kan han ikke gledes av meg og vårt barn?

Han har ikke bare et barn fra før, og det er det samme av hvem av de det er, de trenger ikke være her begge to, bare han ser et av de så lyser han opp. Ikke samme gleden verken med å komme hjem til meg, eller fellesen.

Da jeg oppdaget at det ikke bare var meg som ikke var nok, men også vårt barn, var det veldig sårt, og jeg vet ikke hvor lenge jeg kan leve sånn.

[Anonym bruker]

Godt å høre at jeg ikke er alene..

[~~DoraDora~~]

For meg høres det veldig merkelig ut... som om han egentlig heller vil være hos eksen og barnet der... Tror nok jeg hadde komt meg videre her ja.

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med mannen din? Kan jo tenkes at han rett og slett har dårlig samvittighet for ungene, at han ikke ser dem hver dag osv....skjønner jo at han finner glede i å være sammen med barna sine. Savner dem når de ikke er der osv. Synes rett og slett det er et sunnhetstrekk, og ville blitt skeptisk om mannen min ikke var lykkelig sammen med barna sine.....så nei.....synes kanskje ikke dette kvalifiserer til å gå.......

[Kreoline]

Å ikke greie å vise samme glede for alle barna sine,er ingen sunnhetstegn. Det må da kunne vises litt forståelse for at trådstarter er glad i barna sine og synest det er trist at mannen ikke greier å glede seg fullt ut over sin nye familie. Det betyr ikke at han skal glede seg mindre over de andre ungene sine. En mann kan da umulig ha så lite hjerte at han kun har plass til de barna han ikke bor med. Men på disse sidene er det helt greit at mannen kun har hjerterom for særkullsbarna sine, men en stemor må elske både sine og andres unger.

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg enig i....altså at det ikke er sundt å vise glede kun sammen med tidligere barn. Men det er jo ikke sikkert det er sånn....er jo mulig å tenke seg at han kanskje savner disse på en "annen" måte enn de barna han har hos seg hele tiden. Men det betyr jo forhåpentligvis ikke at han er mindre glad i disse.

 

Nå kjenner jo ikke jeg HI så det kan jo være at de har snakket fram og tilbake om dette lenge, men jeg synes det blir drastisk (basert på informasjonen i innlegget) og si at mannen egentlig har mer lyst til å være sammen med eksen og tidligere barn, og at man derfor bør bevege seg videre.

 

Jeg håper at du finner en løsning på problemet ditt HI

 

Mvh,