Uff.. Må bare lufte litt tanker (langt).

[Pinny og lillegutt]

Da jeg var 18år spratt jeg opp i vekt fra 50kg til 85kg, på 1,5år. (jeg er 1.68 høy, så 85kg synes ganske bra..). Min mor begynte da å konstant prøve å få meg til å gå ned i vekt.. Snakket non stop om at hun kunne hjelpe meg å slanke meg (uten at jeg spurte først), snakket om ting jeg kunne og ikke kunne spise (uten at jeg spurte), kunne komme med kommentarer som "Er ikke du litt for stor til å ha på deg det der?" (selvom det dekket all hud, og ikke var trangt).

 

Det var hormon spiralen som forårsaket vektøkningen, noe hun absolutt ikke ville tro på. Hun mente fast og bestemt at det var maten jeg inntok, og at jeg ikke trener som gjorde det. Men hun ble bevist feil da jeg tok den ut, for da begynte kiloene å falle av uten at jeg endret kostholdet eller trena. Men hun innrømmer fortsatt ikke at hun tok feil, og skal enda ha det til at det er min livstil, og blir like overrasket hver gang jeg minner henne på spiralen og at jeg levde helt normalt etter jeg tok den ut og gikk ned i vekt fordet.

 

Vårt forhold til hverandre ble egentlig ganske ødelagt i den perioden, og hun knuste selvtilliten min totalt. Hun begynte å behandle meg helt annerledes da jeg gikk opp, og snakket tilogmed om hvor feit jeg var og hvor mye penere jeg så ut før til andre, og hvor ille det var for henne at jeg hadde gått opp, fordi hun så at jeg ikke trivdes.. Men hun ser jo ikke selv at det var HUN som gjorde at jeg ikke trivdes, ikke vekta generelt.

 

Da jeg hadde gått ned til 69kg så kommenterte hun "Oi, synes at du har gått ned nå ja.. Man kan jo se håndledda dine igjen!" (de hadde aldri fått fett på seg :S) Og da vi satt å så på bilder fra sommerferien til meg og samboeren min satt hun å uffa seg om hvordan jeg så ut da (da var jeg på mitt tyngste). Så ble jeg gravid...

 

Nå har vi ikke sett hverandre på leeenge for hun har vært opptatt med sitt, og jeg.. vel.. har ikke så mye til overs for henne akkurat og prøvd å holde meg vekk i tilfelle kommentarer på vekta, siden jeg nå snart har lagt på meg slik at jeg veier snart 85kg igjen.

MEN! Nå skal hun komme hit en dag denne uka å se hva vi har kjøpt til babyen og hilse på liksom.. Og jeg er livredd.. Jeg har skikkelig angst for at hun vil begynne slik hun gjorde sist.. Hun har allerede tedensen til å gjøre det.. for jeg fortalte at jeg hadde gått opp endel i telefon for en stund siden, da sa hun: " Husk du må få det bort når du ikke er gravid lengere da.. Så kanskje tenke litt på hva du spiser? Jeg gikk bare opp 5kg blablabla" (uten at jeg egentlig klagde på vekta, hun spurte hvor mye jeg veide nå og jeg svarte liksom).

 

Det siste jeg trenger akkurat nå er en som tråkker på selvtilliten min.. Jeg sliter nok med selvtilliten min fra før p.g.a vektøkningen til nå, men at hun skal evt komme med flere kommentarer vil gjøre at jeg nesten slutter å spise tror jeg... Kunne jo bare sagt nei til besøk.. Men har ingen unnskyldning, siden vi bare bor 10min med bil fra hverandre..

Uff.. gruer meg

[Gjest]

Vet du, det er jo moren din og ikke du som har problemer med vekt. Skriv ut dette innlegget, det var godt forklart hvordan du føler det, og gi det til henne i døra når hun går igjen etter besøket. Så slipper du å måtte forklare noe, og hun kan bare lese og ta det inn over seg.

 

Lykke til:-)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huff.. Vet du hva... Ta dette innlegget ditt, kopier det inn i et skriveprogram og skriv det ut.

Om hun kommenterer vekta di når hun kommer på besøk, så har du dette på lur i en konvolutt, med til mamma på. Så gir du henne konvolutten i det hun skal til å dra, si at hun skal lese dette når hun kommer hjem.

For jeg tviler på at hun ser hva hun gjør med deg. Og dette vil nok kansje åpne øynene hennes.

Syns ikke du skal finne deg i å høre dette fra mammaen din, hun er jo den som skal støtte deg, uansett, ikke gi deg dårlig samvittighet og dårlig selvtillit.

 

Og når det går så langt at man gruer seg til å få henne på besøk, da er noe forferdelig galt, som du ikke skal finne deg i.

 

Lykke til.

Varme klemmer.

[petite fleur]

Man kan velge sine venner, men ikke sin familie.....Gjør som foreslått, vis henne det du har skrevet her. Hjelper ikke dette, er moren din usannsynlig tjukk i huet - og jeg ville rett og slett kutta henne ut en periode. Jeg ville sagt til henne at jeg ikke ville ha kontakt med henne før hun har tatt seg sammen og begynner å behandle deg på en ordentlig måte.

 

P.S. Ikke tro at alle tenker som din mor, ikke la henne ødelegge selvfølelsen din. Du er jo den samme jenta uavhengig av hvor mange kilo du har på kroppen!

[kaur *har født!*]

Jeg ville ha sagt til henne at du er fullstendig klar over vektproblemet, men at du hadde satt pris på om hun holdt meningene sine for seg selv, fordi det gjør deg bare enda mer deprimert...

 

Det er ikke hyggelig å måtte grue seg til å få mamma'n sin på besøk...

 

 

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Er det mulig? hmm...

Vel, dette er jo din egen mor; kan ikke drømme om at hun vil deg noe egentlig VONDT.. :0( Hun skjønner nok ikke selv hvordan du opplever det hun sier. Fortell henne at det er mulig intensjonen hennes er god, men at du sliter nok selv, om ikke hun til stadighet skal fortelle deg hvordan du ser ut i hennes øyne.. Huff, dette var ikke lett. Lykke til.

[Gjest]

Jeg har en mamma som har tendener til å være lik som mammaen din. Jeg er 1,60 høy og rundt 55 kg +/-, og dette er i grunn en helt normal kroppsvekt. Så fort jeg legger på meg 3-5 kg (før jeg ble gravid), så ble dette kommentert av min mamma. Hun kunne si ting som: -"Uff, ikke ta det siste pizzastykket du" eller -Nei, nå er du rund rundt magen!".

 

Jeg har følt i mange sammenhenger at dette har vært forferdelig urettferdig og sårende. Uansett hvor lav, høy, tynn, tykk man er, så trenger man en støttende familie; og da spesielt en god kjæreste og mamma.

Håper du får tatt opp dette med mammaen din, og at hun faktisk hører deg når du snakker.

 

Sender deg en trøsteklem!

[smillas]

Dette er et veldig veldig godt forslag! Bare ha det klart i konvolutt, så hvis hun gjør som du frykter så får hun den med seg på veien ut. Da kan du heller fokusere på hva du skal få henne til å føle framfor hvordan hun får deg til å føle. Kan ikke du slå tilbake med litt humor også, da?

 

Jeg har en sånn mor som alltid kritiserer utseende mitt.Men hun er ikke særlig vellykka selv, heller, så det slår jeg tilbake med. -Jøss, har du begynt å få rynker her, og: du har skikkelig flaggermusarmer, ja... og kan de porene på nesa bli litt større, eller er det king size nå? Med et lite smil og et dult, selvsagt. Stakkars søstra mi har blitt mobba for vekta si av mamma hele livet. Det er tragisk. Jeg som er tynn fikk høre, helt fra jeg var ti-elleve år, at jeg kom til å være flatbrystet hele livet.¨

 

Det er jo bare white trash å holde på sånn, stakkars vesen. Vi må hevne oss ved å ALDRI gjøre det samme overfor våre barn, eller noen mennesker. Vi er tross alt bedre enn det. Lykke til, vakre menneske!!!

[Gjest]

Vet godt hvordan du har det da mamma er akkurat likedann =( Og det hjelper ikke stort å si ifra at man blir såret av kommentarene, eller å ta dette opp med henne på en fin måte - moren din gjør nok som min da - bare ler av deg kanskje... Så dette med å sende med henne dette brevet var et godt forslag, for da kan hun komme hjem å lese det i ro, og virkelig tenke over hva hun har gjort. Så får du se da, om hun tar kontakt med deg... Hvis ikke så må du nok bare holde deg litt unna henne. Det måtte jeg gjøre med mora mi. Jeg måtte liksom slå av hjertet mitt litt, og ikke bry meg så mye lenger.

 

Vil ønske deg masse masse lykke til!

[Tulletutta]

Uff, faren min er på samme måten, helt fra eg var liten har han mast om kor mykje valpefett eg hadde og at eg burde slanke meg, eller at eg hadde nå lagt på meg ein del i det siste. Nå som eg er gravid og har naturligt nok fått litt større maga mål. så fekk eg klar beskjed at eg kom til å bli diger, alle som har sett meg gjennom heile graviditeten seier at eg ser nesten ikkje gravid ut. Eg svarte på tiltale og sa ja eg kjeme no i da miste ikkje til å bli så diger som du er!! han er 104 kg har hengt seg så opp i at han har klart å ta av 4 kg. Ja,ja eg har no tatt av fleire enn det før eg blei gravid.. Er så møkka lei at foreldre kan være sånn på den måten, ein må berre overhøre det eller kutte dei ut av livet ditt eller ta i igjen så det svir. Sånne folk mangler noko som heiter empati!!

[Pinny og lillegutt]

Takk for alle svarene, og trist å høre at det er flere som går igjennom det samme. Jeg forstår virkelig ikke hvordan de menneskene som skal stå oss nærmest kan være slik mot oss. Det er helt ufattelig. Og jeg kommer ALDRI til å være slik mot mine barn, de vil jeg elske og støtte uansett hva! Slik en forelder SKAL være.

 

Men jeg skal ta å skrive ut innlegget mitt, og ha det i bakhånd. Dersom hun kommer med noen sårende kommentarer skal jeg først prøve å sette henne på plass (noe som er ganske umulig.. hun er desverre som en 14åring så fort noen sier henne imot/kritiserer henne) dersom dette ikke hjelper så får jeg sende henne på dør med konvolutten. Og holde meg unna en stund, så kanskje hun skjerper seg.

 

Er litt redd for at hun vil bli sånn med barnet vårt også Min samboer har vektproblemer i slekta, de går fra tynn til lubben som en jojo igjennom hele livet, uansett hvor sunt de lever og aktive de er. Men det kommer jeg absolutt ikke til å finne meg i! Da får hun ta valget, holde kjeft/lære å være glad i oss uansett hva, eller oss.

 

Takk igjen alle sammen