Litt annerledes..

[stavangermamma3]

Leser her inne og får et inntrykk av at mange av innleggene er hjertesukk og utblåsninger. Vil derfor fortelle om mitt forhold som er blitt ganske bra etterhvert. Til en forandring fra alle de mindre koselige innleggene. Mener ikke dette som noen refs til dem som *kleger* , har selv hatt en utro ektemann og vet hvor vanskelig det kan være å holde en familie sammen.

 

Jeg traff min nåværende samboer på nettet faktisk, han var alt min tidligere mann ikke var, og det klaffet bare 100% med en gang. Etter noen mnd pendling fra andre siden av landet flyttet han inn til med og min datter.

Alt gikk supert i ca 4 mnd. Da jeg kikket på mailen hans en dag fant jeg en masse mailer han hadde skrevet og mottatt fra ei dame. Var ikke noe intimt eller romantisk å finne, men hun trodde tydeligvis at han var singel og han hadde ikke rettet opp det inntrykket.

Jeg var selvfølgelig sinna og lei meg. Tok saken i egne hender ringte denne damen før jeg tok det opp med min samboer.

For å gjøre en lang og vond historie kort så ordnet vi opp.

Enna er det vanskelig å tenke på, han var ikke utro, hadde aldri paretet med kvinnen på telefon eller face to face, men et enormt tillitsbrudd var det jo.

Nå har vi funnet en ordning vi begge er fornøyde med, ikke at det ville passet alle men det passer oss utmerket.

Vi har ingen *profiler* på nett, vi har tilgang til hverandres mail og telefoner om vi ønsker og vi går sjeldent ut alene. Og om jeg har en dårlig dag så får jeg snakke så mye jeg vil om det som skjedde, han satte oss i den situasjonen, ikke jeg.

Ellers er han er fantastisk mann, han stiller opp for både meg å min datter, arbeidsfordelingen med henne er delt mellom oss og jeg merker lite til at hun ikke er hans biodatter.

Vurderte den gang dette skjedde å dra, men er i dag veldig glad for at jeg ble.

Er veldig glad i mannen min og har forstått at det ikke handlet om noe mer enn sjarmen ved å bli beundret. Tåpelig, klart det. Men ikke en uopprettelig feil for meg.

Med på kjøpet har jeg fått en ny svigerfamilie som er fantastiske og flere besteforeldre til min datter.

 

 

[Minimo <3]

Hey:D Vettu hva? Jeg har det nesten akkurat som deg:D bare at min samboer ikke har gjort noe:D Vi traff hverandre på nettet 13 mars 2005 for å være nøyaktig;p og ble sammen 1 april samme år:) Har hatt ett dårlig forhold før han, og han har ikke hatt noe seriøst før meg, men han forstår meg godt:) Vi har selvfølgelig profiler på nett, men er åpenlyst om alt, og vi kan sjekke mobil, mail, profilen og alt når det passer oss.. han kan koden på alle mine profiler, mail osv og jeg kan hannes:) Vi krangler skjeldent, og om så så er det mer diskusjon enn krangling.. vi elsker hverandre mer enn noe annet og kommer alltid til å gjøre det:) vi er det perfekte par;p hehe.. men jeg sitter å leser alle de syke folkene som finnes her i verden, og jeg kan aldri forstå hvor vondt det må være.. men for å slippe det, så har vi det sånn som nå og det syns jeg er bra:)