Tingelingelate med to tomater Skrevet 15. juli 2007 #2 Skrevet 15. juli 2007 Ja, men det er mest fordi jeg ikke vil dø fra barna mine. Har så lyst å følge dem gjennom livet og at de skal ha mammaen sin hos seg:-)
somm@r Skrevet 15. juli 2007 #3 Skrevet 15. juli 2007 Ja. Jeg er faktisk så redd døden at jeg ikke klarer å tenke på det engang-
Gjest Skrevet 15. juli 2007 #5 Skrevet 15. juli 2007 ja! og nå som jeg er 36 år så tenker jeg at tiden går så fort. Jeg er veldig redd for sykdom å har flere ganger blitt scannet med tanke på kreft. Jeg er ikke hypokonder bare veldig redd. Har mistet tre barndoms venner da de var under 35 alle - 2 grunnet hjerte og en i kreft. Skremmende ! - Man vil jo gjerne "dø mettet av dage" som det het i gamle dager, men uansett er døden skremmende ! Menneskelig å frykte det ukjente !
Northernlights Skrevet 15. juli 2007 #6 Skrevet 15. juli 2007 Nei, ikke for det som kommer etter. Jeg tror på liv etter døde. Men selve dødsøyeblikket spekulerer jeg veldig ofte på,faktisk. Hvordan det "føles" å dø..
hit og dit Skrevet 15. juli 2007 #7 Skrevet 15. juli 2007 Nei. Eg har vel ikkje innsett at eg kan dø tidlig. Etter å ha arbeida på sjukeheim i si tid så ser eg at døden kan for nåken vera etterlengta.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 15. juli 2007 #8 Skrevet 15. juli 2007 Nej, ikke døden i seg selv men å dø fra barnet mitt JA HELT KLART.
Gjest Skrevet 15. juli 2007 #9 Skrevet 15. juli 2007 ikke for min egen del, men jeg er redd for at andre rundt meg skal dø.. har allerede opplevd ett dødsfall helt innpå kroppen så det har jeg voldsom angst for!
Cat.68 Skrevet 15. juli 2007 #10 Skrevet 15. juli 2007 Nei det er jeg ikke da får jeg endelig være mamma til han som måtte forlate oss, men håper inderlig jeg får finnes for mine barn her til de blir voksne.
Gjest Skrevet 15. juli 2007 #11 Skrevet 15. juli 2007 Nei ) Men det haster jo ikke, akkurat! Vil gjerne bli gammel og se ungene vokse opp...og bestemor hadde vært dritrått å bli... Men døden i seg selv, eller det som kommer etter, er ikke skremmende.
leiavåblilurt Skrevet 15. juli 2007 #12 Skrevet 15. juli 2007 Etter jeg fikk barn frykter jeg døden mer enn før. Før kastet jeg meg uti alt uten tanke for konsekvenser, nå leser jeg sikkerhetsbrosjyrer...bruker hjelm...sover ikke godt på båt,tog, er livredd for å fly og passe hysterisk for å kjøre bil. ja det er vel døden jeg frykter. Eller det å dø fra mitt barn.
Gjest Skrevet 15. juli 2007 #13 Skrevet 15. juli 2007 Jeg er ikke redd for å dø, da skal jeg få se pappan min og andre jeg er glad i igjen. MEN jeg er livredd for å dø fra alt jeg har som er godt i livet, har såå mye jeg vil oppleve og følge med på, så utrlig mye som jeg vil se og gjøre før jeg dør. Er redd for å bli borte før jeg er gammel å grå...
1kar&1møy&meg™ Skrevet 15. juli 2007 #14 Skrevet 15. juli 2007 enig der somm@r jeg er livredd og må ikke tenke på det......
Northernlights Skrevet 15. juli 2007 #15 Skrevet 15. juli 2007 Dere må huske på at gjennomsnittsalderen for kvinner er rundt 80 år. =) Så de aller aller fleste av oss får oppleve å bli sikkert oldeforeldre.
Rusketuska Skrevet 15. juli 2007 #16 Skrevet 15. juli 2007 Både ja og nei... Jeg tror vi lever flere ganger jeg da, tror at sjelen vår går videre... Men, ja, på en måte er jeg jo redd for å dø. Har hatt dødsfall veldig tett innpå, og sett hva det gjør med familien rundt! ;( Vil absolutt bli gammel og grå jeg da, og dø på en "normal" måte..... Men... man vet jo aldri.... Selve døden er jeg kanskje ikke redd. Vet ikke, man vet jo ikke hva som venter en ( gudskjelov), man vet ikke hva som skjer når man dør... så jeg er ikke redd i den forstand. Men, likevel, redd for å dø, bli borte fra ungene mine, borte fra familien...ja. En dag skal jeg dø, men ikke enda :0)) håper jeg.....
Nitte Skrevet 15. juli 2007 #17 Skrevet 15. juli 2007 Jo, er nok det... Eller, kanskje ikke akkurat selve døden, men er redd for dødsøyeblikket... Redd for at jeg skal dø en voldsom død! Som Woody Allen så fint sa det: Jeg er ikke så redd for døden, jeg vil bare ikke være til stede når det skjer...
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 15. juli 2007 #18 Skrevet 15. juli 2007 Ikke redd for selve døden, men det å dø fra de jeg er gla i.. Ikke oppleve ting med dem..
Helene <3 Sarah Skrevet 15. juli 2007 #19 Skrevet 15. juli 2007 Mer redd for at andre skal dø fra meg..
ApriIbaby Skrevet 15. juli 2007 #20 Skrevet 15. juli 2007 Jeg er ikke redd døden. Jeg er redd for ikke å få leve.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå