Kan man elske to menn?

[Anonym bruker]

Selv om jeg snart venter barn og elsker min mann, elsker jeg også en annen fra lang tid tilbake, en helt annen form for kjærlighet som ser ut til å være mer seiglivet enn jeg liker. Dtte kan jeg ikke nevne for noen. Har ikke hatt kontakt med denne mannen på lenge, men han har sendt brev og sms (uoppdaget) med et halvt års mellomrom i fem år!!! Og det er ikke bare smisking, vi ble kjent for mange mange år siden og hadde et forhold som var intenst men som ikke overlevde pga store geografiske avstander. Jeg vil ikke folate det jeg har nå, det er godt på alle måter, men det er slitsomt å være delt i følelseslivet. Måtte bare lufte dette....

Noen som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan man det! men du elsker nok mannen din på en mye mer dyptliggende måte.. Man kan trenge lidenskapen hos noen, og tryggheten hos noen.., men tryggheten er uvurderlig og den man bør holde fast ved. Synes jeg.. Gresset er ikke grønnere på andre siden, men man kan ofte tenke det. Fantasier er lettere å leve med enn virkeligheten ofte.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg går støtt å tenker på en som jeg traff for 6 år siden. Jeg har fått en del meldinger med ham og han respekterer at jeg er gift og har barn/skal ha barn med en annen men han greier ikke å glemme meg, og ikke heller. Han er drømmemannen, men det er han jeg er gift med også. Skulle gjerne ha hatt begge om det gikk an, men tror vi blir satt på prøve på denne måten gjennom livet. Jeg vet at jeg og han andre kunne ha hatt et suverent liv, på en heeeelt annen måte enn det jeg har nå, men da hadde jeg jo gått glipp av den måten jeg lever livet mitt på nå. Jeg får ikke i pose og sekk, og må bare fint lære og leve med denne lengselen og disse tankene. Jeg vet at det er forskjell på begjær og å elske, men jeg mener at dette ikke er begjær, vil i alle fall mene det. Det er farlig å treffe denne mannen. Jeg har truffet ham noen ganger i fylla, og det er et sjansespill uten like. Jeg blir helt kraftløs og blir trist. Jeg har dratt hjem med taxi hver gang for jeg stoler ikke på meg selv, og jeg har aldri vært utro mot min kjære og vil heller ikke være det. Føler meg slem som tenker som jeg gjør, og den tanken som plager meg mest er at han jeg er gift med kanskje går med samme slags følelser for en annen kvinne......???? Uff... det hadde vært fælt....

På seg selv kjenner man andre..

Jeg tror det vil bli bedre med årene. Synes det siste året har gått bedre faktisk..... Håper det gjør det for deg også. Vi får trøste oss med at gresset nesten andri er grønner på den andre siden

[Gjest]

Selvfølgelig kan man elske flere - både samtidig og etter hverandre - men tror man kan styre det litt selv hvorvidt man tillater seg å kjenne på følelsene og evnt la det utvikle seg eller prøve å undertrykke de - som antagelig er en fordel hvis man er i et forhold og likevel elsker en annen. Tipper de færreste menn gladelig deler damen sin med andre ;-)

[Anonym bruker]

Har det akkurat på samme måte. Det er nok mer vanlig enn hva man kanskje går rundt å tror. Jeg elsker samboeren min over alt på jord og gleder meg til å få barn med han. Jeg kan kanskje ikke si at jeg elsker en annen også, men han er der i tankene mine av og til uten at det blir usunt altså. Men det er ikke så greit bestandig det heller.

 

De gangene jeg treffer på han (noe som er svært sjeldent) så kjenner jeg sterke følelser og en skulle tro at slike følelser går over når en ikke treffer hverandre på en stund, men det blir sendt en tanke i ny og ned. Men jeg oppsøker han ikke. Det er å gå over streken!!

 

Det er nok lov å elske noen i smug uten at noen får vite om det.

Går ut i fra at det er flere av oss jenter som har det sånn.

Men må for guds skyld ikke sammenlignes med utroskap, for det er ikke det det er snakk om. Kommer aldri til å være utro mot samboeren min. Men det er tungt å føle det slik til tider.

Men som det ble nevnt tidligere her så er ikke gresset grønnere på andre siden. En må luke og så litt for å holde det en har grønt å frodig. Det kommer ikke av seg selv.

 

Vit at du ikke er alene om dette!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik. Det verste for meg er å tenke på at en dyrebar kjærlighet som kunne vært så fin, blir kastet rett i vasken. Det er tungt å vite at det går rundt en annen og elsker meg ,men må fint gå der å "vente". Han har gått slik i 7 år. Han har hatt flere kjærester men jeg får høre igjen via andre at han sammenligner alle med meg og at ingen oppveier det jeg hadde vært for ham. Det å høre disse tingene gjør det bare verre men jeg kan ikke unngå det. Han er værdens snilleste og fortjener det beste men hva kan jeg gjøre? Jeg føler at jeg sulter uten hans kjærlighet, selv om jeg har det supergodt med ham jeg er gift med. Skulle gjerne klona meg og sendt den ene av meg til han andre, så hadde det blitt luket, sådd og dyrket på den andre siden også.......

[Anonym bruker]

Jeg tillater ikke meg selv å tenke slike tanker, men Gud skal vite at det er umulig å styre det. Jeg tar det opp med ham der oppe, titt og ofte, men det er som en besettelse....

[Anonym bruker]

Takk og pris at det er flere. Dette er ikke første barnet med min mann heller, det er det andre. Ikke er jeg pur ung og naiv heller. Den andre mannen traff jeg for 14 år siden og det har vært slik siden. Ikke har jeg sett ham på seks år, men det ser ikke ut til å bidra til noen glemsel....

Jeg er redd dette vil vare i mange år fremover, kanskje livet ut. Og det er en slitsom tanke...

 

HI

[Anonym bruker]

Uff, ja. Møtte en for 10 år siden og han er fortsatt drømmemannen når det gjelder utseende og hvordan han behandler meg, blikkene våre og flørtingen..... Når vi en sjelden gang møtes, og i de siste årene alltid tilfeldig, blir vi bare sittende der og måpe og se på hverandre. Men han er en person som lever et helt annet liv enn meg og har helt andre "verdier" enn meg. Jeg har alltid visst at vi ikke kunne levd sammen, men det har aldri gjort meg trist. Har akseptert det i alle år, derfor har jeg fint kunne blitt kjæreste med andre og tålt at han også har kunnet det. Han har dame nå og har hatt dame i alle år selv om vi begge har hatt denne forbindelsen som er helt ubeskrivelig. Vi har klint og sånn når vi har vært single, men aldri ligget med hverandre...selv om det er en fantasi. Samboeren min kjenner til navnet hans fra tidligere, men har ingen som helst ide om at jeg fortsatt synes han er den deiligste mann jeg har møtt. Jeg synes at det er litt deilig å ha denne drømmemannen i mitt sinn så lenge det ikke ødelegger følelsene mine til samboeren og babyen min :-)