ååååå jeg er så utålmodig

[Gjest]

Har i det siste oppelevd og bli mer og mer utålmodig etter å få et lite frø inni magen min, har en del ganger faktisk vært overbevist om at nå er jeg gravid og nå kan jeg fortelle den gode nyheten til min kjære og lille gutt. Men er ikke blitt noe av det enda, kjener vær gang mensen kommer at jeg blir like skuffa og får lyst til og gråte.

Er en del ting som har begynnt og falle på plass for oss nå, min kjære har fått seg fast arbeid etter en lang periode som kun vikariat, det er hvertfall godt og tenke på. jeg skal være ferdig på skolen ca 1/10, men skal ut en liten periode i praksis først, men praksisen pleier som regel og gå over i fastarbeid sier lærene mine. Jeg opplever at mange av de nære og kjære rundt oss mener det er nå på tide at vi begynner prøvinga, jeg er 32 og han blir 36 i høst, og sønnen min fra før blir 8 i høst, så det er mye som taler for at i løpet av 08 så sitter vi med et lite barn her hjemme.

Vi ser også at vi kan krangle og være ueninge uten at vi er redde for at nå er det over mellom oss, har hadt en del harde tak i første halvdel av 07 som har gjort forholdet vårt sterkere og tryggere føler jeg. Så da gjelder det bare og få på plass de fysiske delene for min del, jeg har satt meg som mål og være en del mindre i kroppen før jeg blir gravid, og har derfor gått aktivt inn for og gå ned i vekt. Har snart gått ned 13kg siden 9/4-07, og har som mål og gå ned ca 13-15 til før det skjer noe ang graviditeten, men skal jeg klare, liker denne treninga og kosten som har blitt til vane.

 

Veit ikke hvorfor jeg skriver dette her inne nå, men husker i våres at vi var en del jenter som alle hadde palner om å begynne prøvinga i våren 08, så det var kansje oppdatering til de.

men hovedbuskapet var: Jeg begynner og bli KLAR.