skrekk og gru!!!!!!

[Anonym bruker]

Med tanke på fødsel.... Gleder meg til å få babyen, men det overskygges av at først må den fødes... Kan ikke se for meg at jeg skal klare å komme meg igjennom en fødsel... At jeg skal klare å presse den ut mellom det der nede,,,, Vet jo at alle klarer det å det er naturlig, men allikevel, er redd jeg får panikk når det starter, at jeg ikke skal ha nok krefter til å fullføre fødsel, og at det dermed ender i noe katastrofe drame greier.... At det skal gjøre så vondt, det er jo det mest skremmende.... Jeg skal ha epidural, håper å overleve da... huff hehe

[En Prins + Prinsesse]

ta det heelt med ro!! jeg tenkte ikke sånn... å det blei ikke sånn heller..

alt går sin natulige gang!! det er forskjell på hvordan fødselene går, men jeg fikk ingen smertelindring, å det gikk KJEMPE bra!! det kunne ikke gått bedre... så jeg råder deg til å prøve å tenke minst mulig på det, får dette kommer til å gå kjempe bra!! tro meg... dette er noe jeg kommer til å gjøre igjen ialelfall...

[Småbarnstreff]

Lenge igjen til termin? Jeg tror det er meningen at vi skal være skikkelig dritlei på slutten slik at vi glemmer å grue oss. Jeg er ikke helt der ennå, tre uker igjen!

 

Da jeg fødte ble jeg litt overrasket over hvor kjente smertene var, I begynnelsen var riene som menssmerter og jeg følte at jeg hadde opplevd dette før. Min fødsel gikk ganske raskt og jeg fikk ikke smertestillende, så jeg mistet vel egentlig kontrollen. Heldigvis ser jordmødrene dette an og jeg fikk beskjed om hva jeg skulle gjøre under fødselen. Andre igjen har en roligere fødsel og jordmora holder seg mer i bakgrunnen.

 

Jeg hadde bestemt meg for å ha alt av smertestillende, men brukte ingenting. Og det er en fantastisk følelse etter fødselen. Jeg var helt sånn "Jada, jada, søt unge, men vet du hvilken bragd JEG har utført eller?" Hehe!

[Anonym bruker]

Hi her,,, Har tre uker igjen til termin....

[En Prins + Prinsesse]

det er det mest fantastike øyeblikket i mitt liv når gutten min var ute!!!!!!!! å fødselen var en drømme fødsel!! alle gruer seg nok litt, men alt er glemt som "sovedyret" sa et par uker før termin, da er man dritt lei å vil bare få ungen ut!!

[Gjest Ut på tur]

Jeg har opplevd sterke smerter to ganger tidligere.

En gang da jeg hadde brudd i ryggen og en gang da jeg hadde gallestein og betennelse i galleblæra.

Det siste har jeg hørt ligner smertene ved en fødsel.

 

Uansett så har jeg jo glemt disse smertene nå. Jeg husker jeg hadde vondt... skikkelig vondt. Men det gikk jo over.

Det tenker jeg at det skal gjøre nå også. Og så sier de at med det samme ungen er ute så blir smertene "skrudd av" litt sårt og sitte men hva så, det går nok tenker jeg.

 

Jeg har bestemt meg for å ta det som det kommer, og om jeg er riktig uheldig så skal jeg ha 3 døgn i helvete, men jeg er jo ikke mann så det satser jeg på å klare

Men jeg har bestemt meg for å være åpen for all smertelindring jeg føler behov for og det skal ikke være noe nederlag å bruke alt jeg kan få

 

Lykke til

[Gjest]

Jeg har alltid hatt fødselsangst. Jeg har hatt to fine fødsler før med epidural begge gangene. Takket være det har jeg sluppet å ha enorme smerter. Nå er jeg overtidig med nr. 3, hvis ikke noe skjer i løpet av morgendagen skal jeg på sykehuset på mandag kl. 9.30 for å få fødselen satt igang. Jeg har gått lenge over tiden de to tidligere gangene, men veene har startet av seg selv i tide. Nå tror jeg ikke jeg kommer utenom å bli igangsatt på mandag, jeg har liten tro på at veene starter i morgen. I dag er det 13 dager siden terminen. Jeg er livredd for at jeg denne gangen må igjennom et smertehelvete. Jeg har bedt om å få epidural, men jeg frykter at jeg kanskje ikke vil få det denne gangen. Tenk om jeg fanges inn i et smertehelvete på mandag!

[Anonym bruker]

Synes det er galt av deg nøffemor å gå inn å skremme noen som er redde for å føde med dine opplevelser. Ta litt hensyn. Her prøver vi å bygge dem opp!

[Gjest]

Jeg skriver jo noe positivt, jeg forteller jo at de to første fødslene mine har gått veldig fint. Jeg sier at jeg opplevde det å føde som mye lettere enn jeg fryktet, jeg ble jo ikke skremt fra å få nr. 3. Det var jeg som ønsket meg et tredje barn, mannen min syntes at to barn var nok. Da kan du tenke deg at jeg ble ikke skremt fra å føde de to første gangene, og jeg var livredd for å føde i årevis før jeg ble gravid. Men nå er jeg veldig deppa fordi jeg antagelig må settes igang denne gangen. Da er jeg redd for at det skal bli en hard fødsel, siden jeg har hørt så mange skrekkhistorier om igangsatte fødsler.

[Aurora.m/nr.3]

Nøffemor: Det skal jo uansett ikke være noen grunn til at du ikke skal få epidural, så du skal se det går bra denne gangen også.

 

Tror ikke noen av dere trenger å bekymre dere. Jeg venter nr.3, og har hatt kjempe fine fødsler uten smertestillende før. Allikevel kjenner jeg jo at jeg er spent på fødselen, hvem er ikke det? Samtidig vet jeg at det er kortvarige smerter, som ender i en utrolig lykke!! :-) Finn et "rituale" eller hva man skal kalle det, slik at du har noe å fokusere på når smertene kommer. Da føler du at du har mer kontroll, og greier å jobbe med kroppen. Det hjelper utrolig!

 

Lykke til alle fødende!!