Gå til innhold

Kaller du dette "litegranne motgang"?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har to barn, et på tre og et på fire måneder. Det siste svangerskapet var jeg sterkt plaget med bekkenet og ødemer at alle de musklene jeg hadde bygd opp før svangerskapet forsvant. Har hatt ryggproblemmer fra før og begynner nå å få det igjen fordi jeg ikke har fått tid til å trenne meg opp igjen, kjenner også tidvis bekkenplagene. Har også store problemmer med jernmangel og blodprosent som gjør meg sliten, har jo også satt inn p-stav og hatt mensen i snart en måned og det hjelper ikke...

 

1 juni reiste mannen min til et annet kontinent pga jobb, vi bor allerde i utlandet uten familie, har heller ikke mange venner som kan stille opp å hjelpe oss med barn eller hus fordi alle er så opptatt med sine ting.

 

Mannen min bestemte seg for først å bygge et basseng, dette var hans drøm og den måtte han få. Jeg ville ikke ha basseng og har derfor ikke satt meg inn i det fordi jeg liker ikke alt som kommer med bassenget.

Selvfølgelgi har det vært masse problemmer med driten og jeg kan ikke bare stå å se på at 80000 kr forsvinner pga manglende vedlikehold. Ergo prøv å fiks det.

 

Neste prosjektet til mannnen min var et uthus med dobbeltgarasje, leilighet og vaskerom, uansett hva jeg sa så skulle han det. Ok, men jeg vil ikke ha noe med det å gjøre.

Dette skulle egentlig være ferdig før han reiste, men pga forsinkninger hos byggerene og at mannen min sin avreise ble flytet frem falt alt på meg.

Det jeg ikke visste var at huset ikke var etter byggeplannen, mannen min hadde forandret det underveis. Det var for langt, for høyt og leiligheten skulle egentlig være et uthus. Dette fant den ene naboen ut og selv om han sa "jada, ikke noe problem med det huset" til mannen min så ville han saksøke meg hvis vi bygde huset i denne høyden. Så etter en lang runde i utenlands lovverk, samtaler med advokat og ikke minst masse tenking klarte jeg å løse de verste flokkene.

 

Mannen min hadde leid ut leiligheten så siden de ikke kan bo der må de bo i hovedhuset som skulle pusses opp etter at vi kom hjem etter to år i utlandet. Dette er jo noe jeg må gjøre nå, før de flytter inn. Så løp å kjøp, finn ut hva arbeiderene mangler skaff det osv.

Mangler fortsatt å male litt, skifte noen lamper og pusse litt. Så det verste er ferdig.

 

Siden vi ikke skulle leie ut huset så hadde mannen min trodd at han ikke trengte å pakke ned noe av sakene i huset. Så flyttelasset med det vi trenger for to år, samt pakke ned huset faller også på meg.

 

Mannen min har sagt til familie og venner i Norge at de bare må komme ned. (skulle bare mangle siden vi alltid er velkommen hos dem) Siden det egentlig er mannen min som er sosial av oss så trodde jeg at ingen kom, men der tok jeg feil. Jeg får en familie på fem som gjester enten i morgen eller mandag og de vil gjerne at jeg skal vise de litt rundt.

 

Huset er halvpakket og flyter, alle tingene jeg vil ha for de neste to årene MÅ være pakket før fredag for da sender jeg alle tingene ( for ikke forandret på det..)

Lille fjasen har vært utilpass i noen dager, lillemann har et stort behov for at mamma har tid og ser han og jeg er sliten!

 

Så snakker jeg med mannen min på telefonen og han avskriver alt dette som " litt motgang!"

 

Jeg ville kose meg med babytiden denne gangen! Jeg ville ikke ha alt dette, jeg ville ikke ha alt ansvaret ALENE fordi jeg er nettopp det, alene med ALT dette og nå har det gått seks uker ALENE og jeg begynner å bli veldig sliten. Jeg har lyst til å stikke fra alt, men jeg har jo ingen plass å stike! Dette er jo hjemmet mitt! Jeg har ingen familie som står med armene utstrakt til å hjelpe meg, vennene mine har mer enn nok med sine ting og prøver å hjelpe til innimellom når de kan, men det er jo fortsatt jeg som må gjøre alt.

Jeg vurderer å gå ifra mannen min pga av dette, altså han skal alltid sette sine behov først, dette har vært et problem over lengre tid, men nå begynner det å bli nok!!! Nettopp fordi jeg alltid må rydde opp i hans rot!

JEG VIL IKKE HA DET SÅNN!!!! Selv om dette da bare er littegranne motgang...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror jeg hadde kald-kvalt han. Isj!

Skrevet

for å være helt ærlig, etter å ha lest dette og alle de andre innleggene dine.... jeg hadde gått fra mannen min, det er en grense for hva man som menneske skal finne seg i!

 

men tror du biter det i deg og fortsetter pakkingen og viser gjestene dine rundt, ikke ment negativt, men ser på deg som så sterk at du gjør det! og all ære til deg, håper virkelig du blir satt pris på en dag..

Skrevet

høres ikke moro ut nei... dere trenger en skikkelig prat og MYE tid same for å fikse opp i dette vil jeg tro...

husk "den du elsker gir du alltid en sjangse til" så den dagen det er nok ( hvis den kommer) er den dagen du ikke elsker han lenger...

 

 

håper han kommer hjem snart så dere får fiksa opp i dette!

 

Klem

Skrevet

Jeg skal reise etter han i midten av september. Kan ikke reise før fordi de må først bygge ferdig huset, pusse opp igjen, ta alle vaksnine til barma og meg ( kan ikke ta gulfeber før fjasen er seks måneder og den må vi ha), har et vennepar som skal flytte inn her den 1 august så det meste må være klart til da.

 

Jeg er søren meg ikke sikker på om jeg klarer å gi han enda en sjanse, han har misbrukt så mange allerde. Er ikke sikker på om det er kjærlighet å sette den du elsker igjen i så mye rot, hvorpå mye kunne ha vært gjort de fire månedene han var i ferie før han reiste. Han hadde da også et valg om å reise, men valgte det som passet han best!

Det skal alltid være han først og hans valg! Han tar sjelden eller aldri hensyn til hva vi andre mener, men han skal ha verden uansett!

Begyner å lure på om belønningen er for liten for den prisen jeg må betale, det kommer enda en nestegang og enda en og enda en...

Har ikke noe tiltro til at " har forandret seg og er velllllldig lei seg!"

 

Skrevet

Oj, har lest noen av de siste innleggene dine. Du har jo alt for mye på dine skuldre:(

 

Ingen mulighet for at det mannebeinet ditt kan rette nesen hjem for en ukes tid og hjelpe deg med rotet HAN har stelt i stand...? Eller betale noen som kan sørge for leilighet og basseng. Du kan da virkelig ikke slite med alt dette og flytting i tillegg til baby, lite barn og dårlig rygg...!

Skrevet

Huff Gunda, først må jeg si at du høres meget ressurssterk ut. Jeg hadde ikke orket så mye styr med en baby i huset altså! Jeg tror du virkelig må sette ned foten nå. Jeg hadde nektet å ta meg av alt det du beskriver, hadde sikkert satt meg på flyet hjem til Norge og bedt fyren rydde opp i sitt eget jævla rot! Kanskje du bare skal tillate deg selv å eksplodere og bare gjøre noe "crazy", la ham sitte igjen med ansvaret for én gangs skyld:)

 

Uansett, lykke til, jeg beundrer deg!

Skrevet

bra skrevet bustetroll:)

Skrevet

¨Hvis pappa kommer hjem en liten uke kommer eldstemann til å gå i stykker da han reiser igjen..

 

Byggingen er det noen andre som gjør, men det mannen min ikke har handlet inn av matrialer er det jeg som må gjøre.

Bassenget skulle egentlig en kompis ta seg av, men han " vet ikke noe om det!" sa han til meg da jeg spurte. Eneste grunnen til at jeg jobber med det er fordi eldstemann elsker å bade og for å få et lite smil på munnen hans så er jeg villig til å strekke meg laaaangt.

 

De som skulle stille opp å hjelpe har forduftet som dugg for solen og hun ene som virkelig stiller opp har egentlig mer enn nok med sitt så jeg vil ikke tvinge på henne barna i tide og utide. Selv om hun skjønner at det er vanskelig for meg akkurat nå...

 

Ja, akkurat nå syens jeg litt synd på meg selv, men jeg synes egentlig enda mer synd på barna mine som har mistet pappa og har en sur og sliten mamma til erstatning..

Sier hele tiden at jeg skal bare komme meg igjennom dette, men det kommer jo bare mer og mer på meg hele tiden. Har lyst til å gjemme meg, men da er det jo bare enda verre når jeg titter frem igjen..

 

Skrevet

Hvor skal dere flytte? er det ikke du som bor i spania? Og som hadde en pitbullblanding før? :) Mener å huske deg fra BIM jeg. :)

Skrevet

Hørtes ut som en kjip mann. Alt går etter hans pipe, hadde aldri blitt igjen alene i et land langt borte fra med 2 små barn. Herlighet, har du ingenting du skal ha sagt i dette ekteskapet?

Skrevet

Du er på god vei til å bli et nervevrak, og det er ikke riktig! Si til gubben din hvor skapet skal stå ellers går du din vei! Kjenner jeg blir så provosert på dine vegne, ikke godta dette!!! Litt motgang meg i ræva, gi han et spark bak som han sent vil glemme ;o) Angående den familien som kommer på besøk så får du si det som det er at du dessverre ikke har tid til å vise de rundt, du har faktisk andre ting å gjøre, og det vil de sikkert skjønne når det er bokser og kasser overalt. Ikke slit deg ut! Engentlig burde du har sagt nei til de, at det ikke passet med besøk, men det er kanskje for seint. Hvis ting er så ille, så kanskje du bør si at de ikke kan komme for dere har litt samlivsproblemer for tiden, og at dere få få ordnet opp idet før dere tar imt besøk. Intet feil i å si det. Sånn er det bare!!

Skrevet

Huff, høres ut som du lever i et mareritt. Har lest en del av dine innlegg og er sjokkert over hvor mye du finner deg i og hvordan du står på.

Skrevet

Mannen min ringte de klokken 10 på kvelden og de stilte opp med husrom en halvtime senere så jeg kan jo ikke akkurat sende de vekk.

 

De har sagt at de gjerne kan sove i telt i hagen fordi de er veldig glad i natur, kan jo ikke sende dem på campingplass heller. Bare tenke seg til hvis svigers for hære det... *blæææ*

 

Mannen min får ikke gjort noe ifra Afrika, så jeg kan ikke bare reise og det å reise til Norge ( som mannen min foreslår) er absolutt ikke noen ferie med to barn, gjester i noen hus og masse folk som vil at vi stikker innom bare en siste gang. Har ikke samvittighet til å ikke besøke venner og nærmeste familie, eldstemann har seprasjonsangst å lar meg sjelden få litt fri i Norge. Dessuten så står ting igjen her akkurat som jeg satt dem igjen da jeg reiste fordi ingen kommer hit å gjør noe hvis jeg ikke tigger dem eller betaler dem for det...

 

Vi bor forøverig i Frankrike så det er noen andre du tenker på stinkerbell..

 

Skrevet

Sender deg i alle fall den største trøsteklemmen jeg kan gi ;o)

Skrevet

Jeg hadde aldri funnet meg i en sånn behandling! Men du er ihvertfall ikke en av de som tror at gresset er grønnere på den andre siden - og som ender opp med å få barn med 14 forskjellige menn! :-)

Du står på for familien din - det skal du ha! :-)

Skrevet

Har du bestemt deg hva du gjør i forhold til mannen din?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...