Ang kontantstøtta

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Hadde det ikke vært bedre ¨å redusere tiden man får den, istedet for å fjerne hele driten? synes selv at en 1åring er for liten for barnehage.

 

hva med å redusere utbetalingen frem til barnet fyller 2 år? ikke til 3 som det er nå?

 

hva mener dere?

 

[Duracellgirl*prøver*]

jeg kommer ikke sende mine barn i barnehage før de er over 2 år.. så for oss har det vært avgjørende å ha den støtten. Min sønn er snart 2år og 5 mnd og begynner i barnehagen nå i høst, men jeg blir hjemme i 2 år til med lillebror i magen.. og det blir jeg uansett om de fjerner den eller ikke.. '

 

mitt syn er at om man har det så travelt med å ut i jobb etter å ha satt barn til verden at man sender de i barnehage når de er 9 mnd, så burde man kanskje ha ventet litt med å skaffe barna.. det er ihvertfall slik jeg tenker,men for andre så vil det være helt naturlig å gjøre det på den måten uten at jeg skal si det er "feil" det er bare feil for min måte å se på det å ha barn på.

[~sjiraff~]

Jeg synes kontantstøtte er greit da den brukes som intensjonen, altså mor eller far er hjemme med barnet.

 

Selv er jeg en av de som har det "travelt" med å komme meg tilbake til jobb, og dermed sikkert burde ha ventet med barn iflg noen... Jeg stor koset meg hjemme med snuppa i ett år. Men jeg syntes det var supert å komme tilbake til jobb og skole. For meg er det "fordummende" å gå hjemme med baby/barn i lang tid, og jeg kunne faktisk ikke tenke meg det. Jeg trenger voksenkontakt og utfordringer for å ha det bra, og på den måten tror jeg at jeg også blir en bedre mor for mitt barn. Dessuten hadde jeg ei snuppe som var tidlig ute med det meste og veldig klar for barnehage da hun var 1 år. Hun stortrives der og jeg har ingen betenkeligheter med å ha henne der mens jeg og sambo er på jobb (eller skole).

 

Jeg er heller for økt barnehageutbygging enn kontantstøtte, men klart det er fordi det appelerer mer til meg og hvordan jeg vil ha mitt liv.

 

 

[Duracellgirl*prøver*]

Er så fantastisk å få slike svar.. skikkelige argumenter liksom.. flott.

 

Er helt enig med deg i at for deg er det som fungerer best.. men for andre så fungerer det best å være hjemme litt lengre.. så man burde kunne få valget.. ikke tvinges til å sende barna i barnehage tidligere ann hva man ønsker.

 

**må bare rose deg enda en gang for vel formulert svar**

 

 

[mamma`n til nurk]

Jeg jobber i barnehage hvor vi har en småbarnsavdeling. 10 barn pr 3 voksne. Barna trives og får god oppfølging og masse oppmerksomhet, så jeg ser ikke problemet med barnehage i så ung alder. Synes derimot at det bør være valgfritt og at det er fullstendig IDIOTISK å fjerne kontantstøtten for de som velger å være hjemme med barna til de selv føler det er rett!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men da kan jo den andre sida argumentere med at hvis en absolutt skal være hjemme i 2 år med et barn, så burde en kanskje ha ventet litt med å skaffe barn til etter at man hadde tjent nok til å kunne ta vare på dem uten å være avhengig av penger fra staten.

 

 

Hva i all verden gjør de i andre land der fødselspermisjonen er 3 mnd, og en ikke får penger av å ikke har barn i barnehagen?

[Duracellgirl*prøver*]

Er det jeg mener.. at ingen av delene er mere rett.. men at det er rett for oss, imens en annen løsning er rett for dem... man burde få valget.

 

Jeg er hjemme fordi jeg vil ha den lille tiden hjemme når mine barn er små.. den tiden får man aldri tilbake.. tiden går fort til alle er i full jobb igjen og barne går på soler og man sees noen timer per dag.. jeg synes derfor at de første årene er viktige slik sett.

 

Jeg er ikke imot at noen drar ut i jobb etter 1 år, men for meg er det feil!!!

[(*)stjerna(*)]

Ja, for å skrive at det er "fordummende" å være hjemme og ta vare på sitt eget kjøtt og blod er jo skikkelig bra formulert ? Ikke i mine ører ihvertfall.

Det høres jo like dumt ut som om jeg skulle skrive at for meg er det "fordummende" å overlate den tøffe jobben det faktisk er å gå hjemme med små barn , til barnehage tantene. Og det er også "fordummende" å la andre oppdra ungene sine ; for det er jo det man gjør med å la andre være sammen med barna sine i 8 timer daglig . Nei, har man fått ett barn til verden så får man i det minste ta seg den jobben det er å oppdra det også, i det minste i noen år. Greit at man trenger voksen kontakt, men handler ikke det med å få barn omo å sette seg selv litt til siden for en stund, og tenke på barnets beste ? Og ; alle som har barn i barnehagen argumenterer med at " hun trives sååå godt der " . Hun vet jo ikke om noe annet ??? Klart hun trives ? Spør barnet ditt om hun helst vil være sammen med

" anne-barnehagetante" eller mammaen sin en hel lørdag , og se hva hun svarer .... Alle små barn fortjener de første leve årene sine hjemme sammen med mamma eller pappa... Og jeg må jo si at det å begynne å jobbe igjen ( begynte da sønnen min var 3,5 år) er jo som å være på ferie i forhold til det å gå hjemme med barn ! Så jeg skjønner på en måte de som ikke gidder denne prioriteringen og velger den letteste løsningen for seg selv, nemlig å begynne å jobbe så for som mulig .