Gjest Skrevet 14. juli 2007 #1 Skrevet 14. juli 2007 Uff, liker ikke å klage og gjør det sjelden men i dag er jeg litt deppa. Jeg ønsker at barna skal ha en "familie" å vokse opp i, ikke bare jeg og de liksom... Prøver jo å gjøre det koselig for de, og prøver jo å lage litt ekstra kos i helgene og alt det der men så er det det at jeg kjeder meg litt når det kun er meg og de liksom. (Misforstå meg rett; Koser meg jo med de men skulle gjerne hatt en til voksen til å delt disse stundene med...) Så får jeg så dårlig samvittighet for at ikke mine barn skal vokse opp sammen med mammaen og pappaen. (Vi har et kjempegodt forhold men kommer aldri til å bli noe mer mellom oss...) I tillegg har liksom pappaen litt mer familieliv å tilby de når de er der og det hjelper jo ikke på mitt savn til å også ha en mann jeg kan dele hverdagen med. Dessuten så savner jeg å ha noen andre der om kveldene som jeg kan prate med etter ungene er i seng... Beklager litt klaging men måtte bare få det ut...
BettyBoob Skrevet 14. juli 2007 #2 Skrevet 14. juli 2007 skjønner deg godt, var i samme situasjon for inntil kort tid siden, men har nå funnet meg en super kjæreste!! Det dukker opp en til deg og
snupp & mamma Skrevet 14. juli 2007 #3 Skrevet 14. juli 2007 ingeting å beklage for. jeg er ikke alenemor, men min mor oppdro 3 unger alene og jeg vett hvor vanskelig det kan være. alenemødre er noen av de sterkeste personene som finnes, og som fortjener medaljer. forstår godt at du savner en voksen og kommunisere med, spesielt når barna er lagt. selv om det er godt selskap i barna blir det jo aldri det samme. godt at du bruker den energien du har og lager kos for barna dine:) lykke til.. håper du snart finner en voksen som du kan dele tankene dine med:)
*Lissi* Skrevet 14. juli 2007 #4 Skrevet 14. juli 2007 Var i samme situasjon for noen år siden. I dag har jeg verdens beste samboer og vi har fått en gutt sammen. Er så glad og lykkelig. Tiden som alenemor vil jeg alltid hugse. Var ganske tøft til tider og jeg savnet ofte en voksen å dele ansvaret med.... Sender deg en stor klem:-)
Sjefsmegga Skrevet 14. juli 2007 #5 Skrevet 14. juli 2007 Vet godt hvordan det der er ja.. Jeg var alenemamma i 6 år før jeg traff samboeren.
Trulto*Prins&Spire* Skrevet 14. juli 2007 #6 Skrevet 14. juli 2007 du gir nok barna dine det du kan Jeg hadde selv en mamma som var alene og på pappa sin side var det mere "familie". Men alle de gode minnene sitter hos mamma. sikkert fordi hun følte slik som deg og gjorde ting spesielt og slik... hmm, jeg er ikke flink å skrive i dag ser eg.. men det jeg prøver å få fram er da, ikke føl at det er dumt, når det gjelder barna, at du er alene. de koser seg nok kjempe masse når de har mamma for seg selv Men derimot at du trenger en voksen er trist, hmmm... men det ordner seg nok skal du se Stor klem fra meg i alle fall
Gjest Skrevet 14. juli 2007 #7 Skrevet 14. juli 2007 Takker for oppmuntrende ord fra dere alle! Hjelper på med litt oppmuntring de dagene en føler seg alene og savner det å ha en bedre familie-situasjon. Og helgene er absolutt verst, iallfall siden jeg bor i et område med masse lykkelige barnefamilier... Trives kjempegodt her altså men lett å føle seg litt ensom alene...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå