I dag slo mannen min meg...

[Anonym bruker]

Etter en hissig start på morgenen, (han var ute i går) endte det med at han deiset til meg i bakhodet - bakfra! Han har tatt ungene med ut nå, sitter her alene og aner ikke hva jeg skal gjøre. Litt av et lavmål gitt

Har ingen sted å dra heller, har jo 2 barn, venter nr 3, drar ingen sted uten dem. Og jeg vet han kommer til å nekte å dra. Herregud, hva skal jeg gjøre? Vet bare at dette godtar jeg ikke!

[OhMyGod!!!]

hadde anmeldt han jeg hvis han hadde gjort det på meg.

[Sweet tooth]

Huff, dette høres ikke noe hyggelig ut, skjønner at du er fortvilet. Når du skriver "deiset" regner jeg med at det ikke var hardt? Er dette første gang han slår? Isåfall, hvis det ikke var hardt og et engangs tilfelle i affekt, og du føler deg sikker på at han aldri vil skade deg eller barna, ville jeg snakket veldig alvorlig med han, og forklart at dette er helt uakseptabelt- og at du ser veldig alvorlig på slik oppførsel. Men jeg ville ikke flyttet ut overilt dersom det var mulighet for å løse floken. Kanskje dere burde få dere barnevakt slik at dere kan snakke fortrolig om dette, og ikke forstyrre barna? Jeg vet bare at både mannen og kvinnen i et forhold kan føle mye press på skundrene sine under en graviditet, og i barnseltiden, og når en blir sliten kan en gjøre og si mye dumt under en krangel som en senere angrer på...Håper han ber pent om unnskyldning og at dere kommer nærmere hverandre igjen. Lykke til!!

[ღZalina med Robin og Isabelleღ]

om sambo min hadde slått meg i hode, hadde jeg klikka til tilbake og det vet han..

 

Jeg synes du virklig skal si at han får faen ikke finne på å gjøre det noen gang igjen.. for da kommer det til å skje noe helt spesielt.. og da kan han få bruke fantasien sin.

 

det finnes ikke noe grunn til at man skal slå, jeg håper virkelig ikke han gjord det foran barna, forda har han ikk emye respekt for deg.. og det kan være utrolig farlig.

 

Ta han sikkelig bak øra, og si at det her finner du deg ikke i. selv om det ikke finnes en unnskyldning så skal du ha mange mange mange.. for den slags oppførsel

[Anonym bruker]

Sønnen vår så det, ja. Han er fem. Og jo, det var ganske hardt, med flat hånd (tror jeg) men full kraft, så jeg fløy i veggen en meter fremfor meg. Han har aldri gjort det før, vi har hatt heftige krangler, jeg er meget hissig selv. Men er jo ikke tilhenger av vold, da. Men, hadde vi vært alene hadde jeg jammen gitt ham en fik tilbake! Uff, får bruke dagen til å tenke meg godt om her, regner ikke med de er hjemme før kvelden.

 

HI

[Anonym bruker]

uffa meg =( jeg hadde aldri tolerert at samboer slo meg. Og i tillegg forand sønnen din . =/

Vet ikke hva jeg skal si jeg eller hva du bør gjøre. Ville ivertfall tenkt meg godt om for slår han en gang kan han like gjerne gjøre det flere ganger. Nei jeg hadde aldri klart og tilgitt min samboer hadde han slått meg ivertfall

[Anonym bruker]

Har han først slått en gang så blir det nok ikke den siste. Jeg snakker av erfaring. Var sammen med en psykopat i fem år før jeg klarte å komme meg ut av forholdet. Han slo meg jevnlig. Han kommer sikkert tilbake og gråter på sine knær og ber om unnskyldning, det er typisk for disse karene. Gi han en sjanse til og se det an. Slår han en gang til så burde du komme deg ut av forholdet! Det er sikkert ikke lett når det er barn med i bildet, men de tar skade av det de også

[Babyheaven OVERTID:(]

Hei. Får helt frysninger når jeg leser dette,og tankene flyr tilbake til min egen situasjon for 2-3 år siden. Dette må du bare ikke godta,som regel så skjer det igjen selv om de lover å ikke gjøre det flere ganger,og det blir bare verre for hver gang. Levde selv i et forhold der det begynte med et klask i bakhodet,enden på visa ble så mye verre. volden ble grov og massiv,drapstruslene stod i kø. og pga at han truet med å ta rotta på ungene mine kom jeg meg heller ikke så lett ut av dette forholdet. Det tok lang tid og mange samtaler med politiet før jeg turte. Jeg fikk voldsalarm og besøksforbud mot han,sendte vekk ungene den første mnd for at de skulle være i sikkerhet. Godt var det,for han kom igjen etter at alarmen var i hus,og jeg takker gud for at ungene ikke var her da... Jeg sitter i dag med en invaliditetsgrad på 29 prosent,og flere hjerneskader,pga vold mot hodet. Så vær så snill ikke godta dette,kom deg bort,dra når han er borte om du så må. allier deg med noen som kan hjelpe deg.. Huff,får så vondt av deg..

sender deg en stor stor klem...

[Anonym bruker]

eg hadde ALDRI godtatt dette. tror eg hadde klikket på han..

eg hadde tatt med meg barna og reist..

[Gjest]

Så leit å lese! Håper han også bruker dagen til å tenke, og at dere får snakket ut om det som skjedde. Jeg hadde nok gitt min en ny sjanse, men sagt tydelig fra om at hvis det skjedde igjen så var det slutt. Kanskje lurt å fortelle noen du har tillit til om hva som har skjedd, sånn at noen vet om ting skulle utvikle seg i veldig farlig retning?

Jeg har ikke selv erfaring med vold i forhold, men har vært sammen med en som brukte andre metoder på å psyke meg ned, og det skjedde så gradvis at det tok lang tid før jeg reagerte på det og klarte å bryte ut av forholdet. Dessverre er det ofte vanskelig for utenforstående også og se at man sliter, og om de ser det, er det ikke alltid lett å gripe inn heller.

 

Lykke til i hvert fall! Jeg håper dere finner ut av det, og hvis ikke så håper jeg du klarer å komme deg ut av forholdet!

[Anonym bruker]

Faren til første barnet mitt pleide å slå og kvele meg, kastet han ut da vi fikk et barn. Gutten min skulle ikke vokse opp i det, og ha han som rollefigur. Barn tar fort etter.Ville flyttet fra han, tungt men verd det:o) Sitter her med en deilig samboer å skal ha barn sammen:o)

Lykke til!

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

du har fått mange gode råd her, og jeg hadde heller ALDRI under noen omstendigheter tolerert å bli slått. Det skal ikke du gjøre heller..

Har du noen som evnt kan passe barna slik at dere kan få snakket i fred? Når han kom hjem ville iallefall jeg tatt en skikkelig alvorstprat med han og si at dette finner du deg ikke i!!!

Hør hva han har å si, for det syns jeg er ganske vesentlig. Hvis han ikke bryr seg o.l hadde jeg ikke orka! Men som en av de skriver her så har du også de som blir helt desperat og vil gjøre alt godt igjen. (psykopater).

Jeg ville tenkt meg nøye om, vet ikke om jeg hadde orket å gå rundt i redsel om "når skjer det neste gang"...

Der er hjelp å få, men det er du som må ta valget.

trøsteklem

[Gjest MMJ]

Tror jeg hadde ringt foreldrene HANS og sagt de fikk komme å hente han, så kunne han bodd på gutterommet til han var ferdig i terapi!!!!

 

Vold er ille, men HALLO, det er katastrofe når det skjer forann barn!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har noen bekjente der det var mest pyskisk vold, men også noe fysisk. Det ble ikke anmeldt og begge disse tingene skal anmeldes!!. Vedkommende sliter nå med samværet til barnet, da voldsutøveren får ha sitt barn da det ikke er noe bevis desverre.

I ditt tilfelle kan det hende du stoler fullt ut på din mann til å ha samvær med barna selv om han har gjort dette mot deg, men personer kan forandre seg etter at dere går i fra hverandre så for sikkerhetsskyld så hadde jeg anmeldt det selv om det er en kinki situasjon og slettes ikke det som kanskje føles riktig.

Det er lett for oss og si :anmeld det, men jeg skjønner at det kan være vanskelig, men tro meg, i det tilfellet jeg var borti så var det en kjempetabbe og ikke gjøre det.

Barnet ditt var faktisk vitne til det og som du skriver selv at du ikke tilhenger av fysisk vold så da burde heller ikke barna dine være vitne til det.

Uansett burde dere prøve og finne ut av det og søke rådgivning, det må dere uansett hvis dere skal gå fra hverandre, da dere må pøve å finne det beste for barna. Kan hende at rådgivning kan være deres redning og at du kan klare og lee videre, men da må han få hjelp til å kontrollere sinnet sitt først.

Men husk at det beste for barna ikke er det og se det han gjorde i dag!! Det "glemmes" lett i en situasjon som dette, selv om man vet det innerst inne. Det gjorde også vedkommende jeg kjenner, hadde alle mulige grunner og unnskyldninger i laaaang tid, og voldsutøveren hadde også mange unnskyldninger etter sine utbrudd, som ble trodd gag på gang. Desverre er det ofte slik, men jeg kjenner ikke mannen din og med litt hjelp så kan hende dere kan redde samlivet deres:)

Lykke til hvertfall, men ikke sitt på gjerde og vent å se om dette gjentar seg igjen, lov meg det!!!Kan hende det går bra, men gjør det ikke det så blir det værre og værre å gjøre noe med der for hver gang det skjer.Ikke tolerer noe som du føler er galt:)