♂ 06+sept.pie = Ferdig! Skrevet 14. juli 2007 #1 Skrevet 14. juli 2007 Husker så veldig godt første gangen jeg var inne på DIB etter fødselen. Da leste jeg et innlegg skrevet av ei om skulle begynne å jobbe igjen dagen etter, etter endt permisjon. Føltes helt usannsynlig ut at jeg skulle havne i samme situasjon. Med en unge på snart 1 år og tilbake på jobb liksom. 1 år var jo så uvirkelig lenge. Og nå sitter jeg altså her. Har strøket uniformsskjortene og skal på sen vakt i morgen. Sambo skal være hjemme de neste 6 ukene og så er det barnehage og full pakke. Da begynner vel det ordnetlige livet med barn. Har jo på en måte vært unntakstilstand hele dette året. Ingenting som er et problem når en har betalt for å være hjemme og ordne opp i ting. Men nå skal vi snart altså prøve å få denne kabalen til å gå opp. Er vel nå snart en kan kalle seg voksen? Føler ikke noe stress ved å begynne å jobbe så lenge sambo er hjemme. Han er en super far som er mye flinkere enn meg på mange områder. Når sjarmøren er med pappa så sitter de i sandkassa, springer rundt på skuldrene til pappa og leker masse på gulvet. Men i natt har jeg tenkt mye, og syntes så synd på meg selv. Sjarmøren må jo bare bli så forvirra over at mamma ikke er der så mye lenger - blir jo litt ekstremt når jeg jobber sen vakt for så å gå tidlig vakt, da vil jeg ikke se ham på dødslenge. Også om en drøy måned så vil han bli plassert på en i begynnelsen i hvertfall på en fremmed plass, med maaaasse unger og så vil pappa og forsvinne i lange perioder. HERREGUD SOM JEG GRUER MEG!!!!!!!!!!!!!
Bellanotte Skrevet 14. juli 2007 #2 Skrevet 14. juli 2007 Kan skrive under på den. Jeg er i akkurat samme båt som deg :-) Jeg gruer meg en masse jeg og. Men alle trøster meg med at det kommer til å gå så bra så. Men det er ikke store trøsten for en mamma som må dra fra det kjæreste man har. Og alt ansvar over til fremmede. Snufs...............
Mille** Skrevet 14. juli 2007 #3 Skrevet 14. juli 2007 Det kan godt være det var jeg som skrev det innlegget, husker hvor fælt jeg syns det var. Men her skjedde det litt av hvert så jeg endte som hjemmeværende i ett år til. Lykke til på jobb, dette går nok bedre enn du tror. )
♂ 06+sept.pie = Ferdig! Skrevet 14. juli 2007 Forfatter #4 Skrevet 14. juli 2007 Ja er litt ekstremt selvmedlidende i dag altså. Er vel bare det at en epoke er over. Lå og tenkte over hvor liten han var, hvor hjelpesløs han var og at jeg faktisk har klart å holde liv i ham i snart ett år. Men det er jo klart, alle andre takler jo dette her så da gjør vel vi og det. Men trist er det. Føler liksom at baby perioden er over, selv om ungen hverken kryper eller går enda. Lykke til til deg og, går bra dette her - helst sikkert
Bellanotte Skrevet 14. juli 2007 #5 Skrevet 14. juli 2007 Lillegutt er klar for å begynne i barnehage, men det er nok jeg som ikke er klar. Rart det der. Men han blir 16 mnd gammel, kan gå og kan gjøre seg litt forstått med enkelt ord. Og han blir nok ikke den som blir trampet på. Bare han ikke blir mer glad i barnehagetantene enn meg :-) Lykke til med gullet deres også.......................
skimre Skrevet 14. juli 2007 #6 Skrevet 14. juli 2007 var som jeg kunne skrevet dette selv for et halvt års tid siden.... ;o) jobber også i turnus, så jeg lurte fælt på hvordan dette skulle gå!!! men det går så utrolig bra! vesla koser seg hjemme med pappa, når mamma er på sen vakt, og det er faktisk vanvittig deilig å ha litt kontakt med voksenverden igjen;o) Lykke til - begge to!!!
Bellanotte Skrevet 14. juli 2007 #7 Skrevet 14. juli 2007 Takk takk. Det skal bli "litt" godt å få skrævlet litt igjen med jentene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå