Ja ja da startet denne dagen trist :-((

[kaje]

Snorr og taarer renner og jeg er skikkelig deppa....hadde saa stor tro paa at det skulle gaa denne ganngen, men nei da fikk besok av TR i morges..sukk

Denne gangen hadde jeg tatt pergo for andre gang, og sett mange store egg poser paa UL. Hadde ogsaa brukt en liten formue paa akupunktur...Kanskje jeg bare maa inse at jeg er for gammel....ble jo tross alt 45 for noen uker siden..

Skal vi satse paa IVF eller det bortkastede penger mon tro???

Foler meg skikkelig deppa naa...er saa utrolig redd for ikke aa faa det til...

[Agne]

Kan ikke si noe annet enn at jeg føler virkelig med deg. Går selv til akupunktør og hun sier at det tar lang tid å stabilisere kroppen. Folk flest gir opp alt for tidlig. Husk på det, og ikke gi opp før du er kommet over overgangsalderen, noe som kan ta enda mange år for deg!

 

Det er utrolig deprimerende å være inne i den fasen av pp som du er nå, fra full av håp- fasen til sorg og savn- fasen. Vi som har vært der alt for lenge vet at ettter noen triste dager kommer det et nytt håp og gir oss styrke til å fortsette videre med prøving.

 

Klem fra deg til meg og lykke til videre kjære kaje.

[gull-ønske]

Hei kaje!

 

Ville bare sende deg en trøste-klem. Forstår hvilken nedtur du har hatt, og forstår angsten for om det kan være for seint.

Men som Agne sier, det er faktisk håp så lenge du har egg som modnes.

Det er mange som lykkes. Håper du blir en av dem!

[G.I.H]

Hei...

 

Eg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Eg er midt i min 6.abort, og idag datt det som skulle bli min lille baby i do. Det var så deprimerende å sjå, så utgjort at det ikkje skulle gå denne gongen heller. Eg har og vore innom tanker som at eg berre kan gi meg, pga alderen min er jo ikkje akkurat på min side. Men samtidig så er dette eit så stort ønske for meg, at eg føler at eg har ikkje lov å gi meg på tap endå. Så eg er tilbake her, og trør til igjen så snart eg er ferdig med utrenskelsen. Håper at du og er med videre ei stund til, dette skal me klare. Eg kan no nevne at min bestemor var 46 år då ho fekk sistemann, og det to generasjoner sidan, me er mykje yngre idag som 46-åringer, så me er ikkje for gamle nei. Lykke til videre, krysser fingrene for deg...