utenom tema.. men noen som vil dele syn, råd eller erfaringer?

[Anonym bruker]

noen som er eller har vært mye plaget med sjalusi? er sammens med en kjempesnill og ærlig gutt, som jeg innerst inne stoler på, og vet ikke vil gjøre noe galt.. har heller ikke en eneste grunn til og mistenke han for noe.. likevel så vil ikke sjalusien slippe taket, er hele tiden redd for at noe skal skje.. vet det bare blir værre og at jeg ikke kan forhindre noe uansett, men tankene vil bare ikke slippe.. mye kommer nok av at jeg har blitt såret før. noen som har opplevd dette, eller kan gi råd om hva som hjelper? vil jo virkelig ikke være slik.. han er veldig tålmodig, og jeg prøver ofte og skjule det, men er jo slitsomt.. meget mulig at det også er forverret nå, pga hormoner.. hehe ..

[Anonym bruker]

Har det akkurat på samme måte... Sambo har aldri gjort noe som er grunn til at jeg ikke kan stole på han, han er i mine øyne verdens beste! Men det med sjalusi er vell bare et tegn på at man ikke vil miste en person..

[Anonym bruker]

ja det er jo det .. men for mye, blir fort slitsomt og leit.. syns det er helt greit med litt, og er søtt om han er det inni mellom.. men vil så gjerne bare nyte at jeg er sammen med ham..

[Anonym bruker]

Helt enig... Har sagt det til han før at jeg er så redd for at han skal gjøre noe, være utro, men han sier jeg ikke har noe å være redd for. Stoler 100 % på han.

[Anonym bruker]

ja, samme her... han er altfor gla i meg sier han.. og jeg merker jo at han er ærlig på ting han sier.. får bare håpe jeg klarer og roe meg etterhvert

[Anonym bruker]

Jepp, går nok bra det der

[kaur *har født!*]

Sjalusi er en helt reel følelse som bør tas på alvor, og egentlig ikke noe å skamme seg over. Men det kan jo bli slitsomt for alle involverte.

 

Jeg innbliller meg at det beste er å være åpen om det, og fortelle gubben når man føler at man er sjalu...

[Gjest]

Jeg har hatt det motsatt, at det var sambo som var sjalu, og det holdt på å ødelegge forholdet vårt mange ganger i begynnelsen. Jeg orket ikke at han skulle kontrollere meg hele tiden, så vi hadde noen voldsomme seanser før han skjønte at han måtte gjøre noe med det hvis han ville beholde meg.

Det er ikke noe kjekt å være sammen med en som ikke stoler på deg. Og selv om mange faktisk er utro, skal man være forsiktig med å beskylde de for det uten å ha konkrete bevis.

 

Så jenter - prøv å stole på mennene deres!

[Anonym bruker]

opplever det samme jeg,ogjeg vet og han er ærligmed meg og forteller sannheten.selv var jeg i et forhold hvor jeg ble kontrollert og misstenkt å pshykisk terrorisert pga sjalusien hans i to år.....så at jeg klarer å være sjalu på typen min nå er jo rart når jjeg vet hvor vondt det er.jeg er ikke sjalu på samme nivå i det hele tatt,men mye av tryggheten og selvsikkerheten min ble tatt fra meg i det tidligere forholdet og dette vet samboeren min og han er tålmodig med meg,,,,gla er jeg for det:)

[goldenticket *BLITT MAMMA*]

Sjalusi er en fin følelse å ha, til en viss grad.

I begynnelsen av forholdet til meg å sambo, var han overdrevent sjalu, det holdt på å sette en stopper for det hele.

 

Nå er han bare normalt sjalu, og det samme er jeg...

Jeg er faktisk blitt litt verre nå i graviditeten fra uke 25 ca pga når han/vi har vært på by'n (jeg edru offcourse) så føler jeg meg som en flodhest i forhold til alle de lekre små snuppene som flyr rundt med korte skjørt og trange topper...men jeg er jo vakkrest i verden som går å bærer rundt på hans lille mirakel

 

Man må tenke på at det er viktig å ikke innta en sånn "jeg-er-ikke-sjalu-så-du-kan-gjøre-hva-du-vil" holdning, det vil jo få den andre part til å føle seg uelsket. Men heller være mansik å sjekke tlf hans hele tiden, eller klikke fordi han ikke klarer å dra til seg øynene når det rusler en supersprek dame forbi...du ser jo også det at dama er sprek?? Right??

 

Alt handler om kommunikasjon Og jeg og sambo, har det helt perfekt nå, men litt sjalusi, for det skal det være fra begge parter Men av den sunne typen!!