jeg tror han har det vondt inni seg:(

[Anonym bruker]

Min kjære lille sønn på tre er så forferdelig sjalu på sin 14 mnd. gml. bror. det er helt vondt å se på. Han er liksom ikke seg selv. Blitt veldig innesluttet og sint, og det er veldig sjelden vi ser han smiler lenger. vi er helt fra oss, for det er klart han har det vondt, for slike følelser er ikke lette å bære for en liten gutt på tre. minsten har vært veldig mye syk, så ja det kan nok hende at han i en periode følte seg veldig utenfor. men vi prøver så godt vi kan, men det er visst ingenting som er moro for tiden. noen tips om hva vi kan gjøre for at han kan få det bedre??? Jeg savner min blide, aktive gutt:(

[Anonym bruker]

Ja, sjalusi kan være forferdelig vondt.. Har 4 barn i hus, (2, 5, 9 og 13) noen mer sjalu enn andre. Jenta på 9 er veldig sjalu på de tre andre, og dette gir seg utslag i mye faenskap.... - og ting som bare går utover henne selv. Vanskelig å vite hva man skal gjøre. Men, det kan jo hende gutten din er redd for veslebror også dersom han har vært mye syk, samt at han merker det om dere blir slitne og leie. Unger skjønner mye, merket det da minste jenta kom og vi ble liggende 8 dager på sykehus. Broren som da var 2 år og noen mnd, ble helt utav seg og hang på meg som et slips i mange mnd etter at vi kom hjem. Sånn "supernanny råd" er jo å få litt alenetid med 3 åringen, det er ikke så dumt, samt å la han få lov til å være med i stell osv, la han føle seg litt stor.. Har dere badekar så er det jo fint å bade sammen f.eks, la han lage mat til seg selv og broren osv. Kanskje ikke til så mye hjelp dette, men jeg ville nå svare likevel. Det er vondt å være sjalu, men ofte tror jeg det kan gå over når dem blir litt større.

[Pysa]

Hjelp ham til å sette ord på følelsene. Det er lov å være sjalu og sint ( men seff ikke lov å slå o.l.) Noen ganger er det greit å si at jeg er sint/sur/lei meg, gjerne med en begrunnelse om han klarer. Hvis han skjønner at dere forstår hvordan han har det, vil det være en lettelse.

Si det til ham: "Jeg skjønner at du er sint fordi jeg ikke har tid til å leke med deg nå. Du er sint. Du er sint fordi du må vente en liten stund. Det er greit at du er sint (evt men du kan ikke slå broren din. Du kan slå litt på puta hvis du vil)." Gjentagelsen "du er sint" hjelper han selv å sette ord på det, og det hjelper han til å innse at du SKJØNNER. (Det er det samme når vi er sure på mannfolka: kanskje kan de ikke hjelpe for at vi er sure på dem(fordi skaden allerede er skjedd), men de forstår hvordan vi føler oss, og det hjelper en god del.)

 

Gi uttrykk for at dere også syns det er godt når minstemann sover, og at dere er glade for å være alene med ham. Gjør ting alene med ham så ofte som mulig, ta ham med på råd om hva minstemann vil/tenker - "tror du han vil ha blå genser i dag?" o.l., - bygg opp forholdet dem i mellom. Han kan være ekspert på små barn - gi størstemann en følelse av at han forstår minstemanns behov litt mer enn dere gjør - siden de begge er barn og dere er voksne. Gi ham en fordel med å være størst - understrek det når han får gjøre noe han andre er for liten til.

 

Når dere prater med minsten så eldstemann hører det, skryt av hvor snill og god og morsom sønnen deres er - da får minstemann kosepraten, mens størstemann kan føle seg stolt. Det har en annen effekt å få overhøre ros om seg selv, enn bare å få den direkte (selv om dere må si det til ham også selvfølgelig).

 

Tanken er at eldstemann skal føle seg delaktig i familielivet - ikke utenfor. Selv når babyen er syk, kan han hjelpe med å finne en bleie til ham, og få skryt for det.

[Anonym bruker]

Sjalusi er vondt for et lite barn. Ta han med på forskjellige ting, bare du og han, og bare pappaen og han. Ha det kjekt ilag og vis han at han ikke er glemt selv om det er kommet en liten en til. De vil få det fint ilag de to små etterhvert og sette pris på hverandre. La han ta del i alt som skjer i hjemmet. Lykke til. Har selv ei på 4 og ei på 1,5 år. Vi passer på å ha kvalitetstid bare med elsdte i ny og ne