Er SÅ skuffet over svigerforeldrene mine!!!

[Gjest]

Ikke for min egen del, men for sönnen min på 20 mnd. Svigerforeldrene mine bor i samme by som oss, men vi har ikke sett dem på 3 uker da de har värt på ferie. På onsdag ringte svigerfar og sa at de skulle kommer hjem på fredag (idag) og da skulle de komme til oss for å hilse på. Som den idiot jeg var, trodde jeg de kom hjem fra hytta en dag tidligere for å väre litt sammen med gutten vår för vi reiser på 3 ukers ferie i morgen, men den gang ei. De kom ikke hjem for å se oss i det hele tatt, de skulle på en konsert i kveld. Kom innom i 3 min. Sönnen min ble fra seg av lykke da de kom og han skjönte ingenting da de dro med en gang. Han gråt og löp etter bilen da de rygget ut at oppfarten. Stakkars liten.

 

Hadde dette värt en enkeltstående hendelse hadde jeg vel ikke brydd meg så mye, men dette er et typisk eksempel på dem. Svigermor har sagt at vi ikke kan forvente oss noen hjelp hva gjelder barnepass av dem da hun ikke vil binde seg opp. Begge jobber 50% og er friske med MEGET god råd. (De er altså ikke pensjonister eller noe). Mine foreldre bor dessverre laaaangt vekk, men de stiller da opp så godt de kan. Blandt annet hadde de lillegutt da vi var på ferie i en uke. Svigers var ikke intressert i å ha sönnen vår.

 

Uff, jeg fölerat jeg nesten hater dem inneimellom. Og det er ingen god fölelse. De er jo tross alt foreldrene til mannen min og besteforeldrene til gutten vår........!!

[Gjest]

Huffda! Hadde dette vært en engangshendelse hadde jeg ikke tatt det ille opp, men når dette til stadighet gjentas.

Hva sier mannen din til dette?

Har de flere barnebarn - og hvordan behandler de disse barnebarna?

Jeg ville fått mannen til å ta det opp med de, høre hvorfor de ikke viser slik entusiasme du savner.

De bør da glede seg over barnebarnet sitt!

Trøsteklem!

 

[L-O-V-E&prinsen+spireimagen:)]

jeg kjenner meg SÅNN igjen i det du skriver... Mine foreldre bor også langt unna og stiller opp så godt de kan, er bare kjempe snille..

En velger dessverre ikke sine svigerforeldre. Mine er litt motsatt når et gjelder dette med penger da. (eller vet ikke?) for de HAR penger, men er UTROLIG gnien, så gnien at det frustrerer meg enormt til tider. Feks: "VI måtte ikke regne med å få noen gave fra dem når babyen var født". OK; den er greit sa jeg bare.. Orker ikke å bry meg! De er seriøst gnien på ALT...

Men skjønner hva du mener hva angår din sønn, han er jo liten og forstår ikke hvordan ting er. Syns det er rart at de ikke fatter selv hvordan oppførselen deres oppfattes av andre? Men er som med mine svigerforeldre, de har OVERHODE ikke selvinnsikt.

Kan ikke annet enn å si at jeg føler med deg og kjenner meg igjen i det du skriver. Vi kommer nok til å få samme problemet når vår sønn blir født.

[Gjest MMJ]

De er i allefall ærlige da... Det er lite hjelp å hente her i "gården" også... bortsett fra hvis jeg spør da, da får jeg somregel ja. MEN det hadde ikke gjort noe om de tilbydde seg...

[Gjest]

Dette er deres förste barnebarn, men jeg venter en liten til. Mannen min er faktisk veldig lei seg når det gjelder dette og ikke minst er han utrolig overrasket, for de er e§gentlig varme mennesker. Vi har diskutert dette med dem, men det blir nok med den ene gangen. Svigermor er den sterkeste av dem og hun sa klart og tydelig fra at hun ikke var villig til å väre barnavakt ol for gutten vår. Hun sa at hun ikke er intressert å binde seg opp på noen måte bare for at vi har valgt å få et barn. Vi hadde da heller aldri tenkt å legge noe av ansvaret for sönnen vår på dem, ville jo bare at de skulle väre en del av sönnen vår sitt liv. Både mannen min og jeg har vokst opp med när og gode relasjon til besteforeldre og anser det som viktig for sönnen vår også.

 

Kan jo også tillegge at för vi fikk barn rant de ned dören vår og vi var invitert til dem nesten hver söndag. Etter at vi fikk barn har vi värt hos dem 5 ganger og det inkluderer to juler...........De vet at vi vil ha näre kontakt med dem pga sönnen vår, men velger i stedet å ta avstand. Jeg skjönner egentlig ingenting!

 

[Gjest]

Noe så frekt å si "dere kan ikke regne med gave fra oss". Er det mulig?!

En velger ikke sine svigerforeldre, det er helt sikkert.

Jeg råder dere likevel til å snakke rolig og forsiktig med de. Si at dere savner den nære kontakten dere hadde før dere fikk barn, ønsk dem velkommen opp til dere. Det kan jo tenkes at de "ikke vil trenge seg på".? Inviter de opp, si at dere selv har hatt et nært forhold til besteforeldrene deres og dere ønsker det samme for barna deres.

En kommer dessverre ingen vei uten å snakke med hverandre.

Kanskje dere også kan komme litt oftere å besøk til de? Må dere bli bedt først?

[Prins og prinsesse]

Det hørtes veldig rart ut, spør du meg... De aller fleste besteforeldre jeg kjenner vil mer enn gjerne treffe barnebarna sine ofte, passe dem eller kjøpe ting de trenger... Er de ikke helt klare for å bli besteforeldre kanskje? Får det dem til å føle seg gamle? Jeg ville helt klart prioritert mitt barnebarn framfor en konsert hvis jeg ikke hadde sett knøttet på 3 uker og ikke kom til å se ham på enda 3 uker - hvis jeg hadde barnebarn selvsagt...

 

Forstår frustrasjonen din.. Har mannen din prøvd å prate med dem? Rart at de skal føle seg "bundet" av å skulle passe sitt eget barnebarn en kveld eller to? Jeg tror det er lurt å prate med dem for å finne ut hva som gjør at de ikke vil binde seg og at de prioriterer som de gjør.. Er det sagt eller gjort noe som har fornærmet dem? Eller fått dem til å føle seg til overs? Da burde de i tilfelle si fra om det... Og kanskje mannen din bør prate med dem alene? Uten at jeg kjenner dem, ser jeg for meg at det kan være lettere for dem å være ærlige hvis det er bare han som er der..

 

Lykke til.. Håper dere når fram, for det der hørtes rett og slett trist ut...