Når svigermor blir eks-svigermor

[Anonym bruker]

Jeg levde i troen om at jeg hadde den "perfekte" svigermor. En farmor til ungene som faktisk likte dem og meg. Men så kom dagen da hennes sønn flyttet ut, og vi ble skilt.

 

Jeg hadde ikke forventet at hun skulle forsette å være venn med meg. Men jeg hadde forventet noe støtte i forhold til barna.

 

For å gjøre en lang historie kort. Hennes sønn hadde narret meg og alle rundt meg i mange måneder. Mens han sa han jobbet, hadde han i virkeligheten vært hos elskerinnen (ja jeg vet, jeg var naiv). I tillegg hadde han sagt opp den ene jobben sin, droppet ut av studiene og en del andre saker. Svigermor la all skyld på meg. For hennes perfekte sønn kunne aldri gjøre sånt. Han hadde ikke vært utro nei.

 

Så han slapp inn i varmen hos henne. Nå bor han hjemme, og har gjort det i snart 2 år. Han er mammagutt, og hun styrer alt han gjør. Hun har lagt seg opp i samvær, skifte etter skilsmissen og annet. Ting hun har fått greie på de årene vi hadde et forhold sprer hun nå ut som rykter til alt og alle, hun forteller usannheter om meg så det holder. Dette gjør hun også overfor ungene.

 

Damen har vist seg fra sin verste side! Men nok er nok. Etter at ungene kom hjem forrige gang og fortalte at hun nå gikk på dem med sine spydigheter. Hun synes nok de ligner for mye på sin mor. Hun hadde uttalt at hun ikke orket se dem, for de var så irriterende og sutrete. Det er snakk om små barn her. Små barn som har fått sin verden snudd opp ned av en pappa som ikke fant det for godt å stille særlig opp for dem etter skilsmissen.

 

At unger reagerer er visst ikke normalt i hennes perfekte verden. Der skal de sitte stille og snakke når de blir tilsnakket.

 

Om du hang med så langt så takk. Jeg kan ikke si hvor mye jeg hater min eks-svigermor. Og når ungene blir trukket inn i voksenproblematikken så er det krig. Men en krig ikke ungene skal få del av. For mine barn er jo glade i hele sin familie, og de har aldri hørt et negativt ord om noen av dem fra min munn.

 

Men om hun tror at hun med sin oppførsel får besøk av sine barnebarn når hun blir eldre, tror hun nok feil. Allerede nå ser jeg tendenser til at de ikke vil dit. De sier: Håper hun ikke er hjemme der i helgen, så vi kan slappe av.

 

 

[Anonym bruker]

Å,som jeg kjente meg igjen!

 

Jeg hater henne ikke,men syntes det var utrolig vondt at etter 12 år med sønnen hennes,og 4 barnebarn, så følte jeg et slags dobbelt svik i at hun snydde meg ryggen..

 

 

NL

[Anonym bruker]

snudde ;o)

[TA 1980]

Min farmor var slik mot min mor og oss....ja for så vidt hele den slekta.

Min mor fikk skylden for alt gale, selv om min far var alkoholiker. Og min farmor fortalte oss alt mulig om våres mor, og om alt det gale min mor hadde gjordt og gjorde.Til slutt endte det slik, jeg orket ikke å høre på mer, og ba henne slutte. Sa at grunnen til skilsmissen, var dem sikkert to om...

Etter det blei farmoren min litt snurt,fikk ingen gaver til bursdag eller jul.Ikke et kort en gang....Da valgte jeg å slutte å ha noe med henne å gjøre. Siden hun forskjellsbehandlet mine søsken og meg så mye.

Etter dette har jeg treft henne en gang, det var i min brors konfirmasjon. Hun ville komme bort å si hei, virket som hun ville late som ingen ting. Jeg snudde meg å gikk.

Siden det har jeg ikke sett noen av dem, i den slekten.

For min del,så har jeg ikke noe far, eller familie på den siden.

Det valget tok dem, da dei snakket konstant stygt om min mor,og ikke respekterte et barns bøn om å la vere....

[ana baroma]

Min exsvigermor var av samme ulla, men hun hadde nok aldri greid å snu ryggen til barnebarna... Jeg fikk heldigvis ikke barn med hennes sønn, men hadde jeg fått det, så hadde det nok gått kraftig utover meg, ja. hennes sønn er nemlig perfekt:)

Og sånn tenker kanskje mammaer? De tar sine egnes parti nårnoe er galt. Det som er uendelig trist her er at hun lar det gå utover ungene og at hun sprer rykter om deg. Men hun møter nok seg selv i døra før hun aner det.