Dere andre som har tre barn litt tett...

[Gjest]

Opplever dere også at det føles litt vanskelig å ha alle tre alene når minste er (var) liten baby? Det var ikke noe problem sist da nr 2 var liten baby og nr 1 var 2 år for han var jo alene som småbarn, men nå som de to andre nærmer seg 3 og 5 år så sliter jeg litt til tider om mannen er ute. Grunnen er at de kan begynne å krangle og sloss når jeg ammer babyen eller skifter bleie på ham og er ganske låst slik at jeg ikke kan gå bort og ordne opp. Forsøker å snakk til dem, men det glir jo så klart ikke inn så da må jeg avbryte amming noe som fører til hylgrining hos babyen. Regner med dette vil komme seg etterhvert da, men merker det blir litt slitsomt av og til.

[Gjest]

Våre tre er vel ikke fullt så tett, men opplevde noen av de samme problemene når minsten var bitte liten. Nå er han 16 mnd, og ting går mye lettere.:-) Så det er en fase som retter seg snart. :-)

[Gjest]

la de bare krangle og lat som om du ikke ser dem,det er for å få oppmerksomhet fra deg de gjør det.

hadde det likens hr også de første dagene men jeg gav blaffen og det gav seg fort.men her var de 3stk som fighta.hehe.barns reaksjonsmåte og oppmerksomhet søking på.du kan jo finne frem papir og blyant og be dem tegne deg mens du gir babyen mat.

[Mikaelle7]

Jeg har bare to tette, så har ikke egen erfaring å bidra med her, men har også veldig tro på barns evne til å ordne opp bare de får sjansen. Vil anbefale deg å stålsette deg og faktisk ikke komme løpende når de bråker. Fortell dem en gang de er rolige at når du ammer eller steller babyen, gjør du nettopp det til du er ferdig og at de må klare seg som best de kan i mellomtiden. Uansett hvor mye de krangler- ikke fall for fristelsen til å blande deg inn. Når du er ferdig med babyen, kan du gå bort til dem og spørre rolig om det er noe de trenger hjelp til å ordne opp i. Blir sikkert litt kaos de første dagene, men så vil det garantert gå seg til. Anbefaler Jesper Juuls bøker, feks "Ditt kompetente barn".

[Gjest]

Har lest den boken og flere andre. Problemet er bare at de ikke bare krangler, men går fysisk løs på hverandre og det er som oftest en som plager den andre. F.eks kan 4 åringen leke bilkø og så går 2 åringen bort og sparker til køen slik at den blir ødelagt. 4 åringen blir sint og skuber ham vekk og 2 åringen svarer med å ta en bil og denge i hode på broren, 4 åringen tar igjen med å lugge, 2 åringen biter og begge to hylder og får jo skikkelig vondt. Mener dere seriøst at jeg bare skal overse slikt?

[Lillefy]

Ja.

 

Når du ammer så har baby rett til matro og nærvær med mamma. Du har to "store" smårollinger som burde kunne finne ut av det selv. Jeg er enig i forslaget lenger oppe med å snakke med dem (gjenta-gjenta-gjenta), når de er rolige, om hva du forventer av dem når babyen skal ammes eller skiftes. Tilegg dem litt ansvar og ros dem når de tar det. Hjelp dem til å ville ta ansvar for babyen ved å la dem hjelpe til med det de kan, og forklar at de OGSÅ hjelper til ved å leke "stille" når baby skal ammes/skiftes. Lag evt. en avtale om at dere kan snakke sammen om evt. situasjoner etter baby er ferdig, og at mamma da vi være tilstedet værende og lytte.

 

-og lykke til!

[Mikaelle7]

Hmm. Skjønner absolutt frustrasjonen.

Ikke noe gøy når det utarter seg til slåing og ting du faktisk blir redd for. Er nok derfor desto viktigere at du virkelig overlater ansvaret for deres samvær til de eneste som kan gjøre noe med det- nemlig barna dine. Uansett hvor vanskelig det er. I en rolig stund er det fint å anerkjenne overfor eldstemann berettiget frustrasjon over en lillebror som ødelegger for ham. Lær 4-åringen å overse 2-åringen, uansett hvor plagsom han kan være. Vis 4-åringen hvordan han bare kan snu seg bort og gjøre noe annet når 2-åringen tar leken han holder på med. Er eldstemann flink nok på å overse, vil minstemann til slutt gi seg. Er ikke noe morsomt å plage en som ikke lar seg plage. Gjør du dette, vil du få det hele under kontroll om overraskende kort tid, til tross for at det sikkert vil bli verre enn noen gang en overgangsperiode. Og du kommer til å høste fruktene av det i mange år framover.

Skulle ønske foreldrene mine hadde gjort dette med lillebroren min og meg da vi var små. Vi er bestevenner idag, men var maaaaaange år vi ikke var det!

[Gjest]

Tro meg, vi prøver! Men 4 åringen klarer ikke overse 2 åringen og ikke omvendt heller for den saks skyld. Vi snakker og snakker og snakker med dem, gir dem tydelige beskjeder, en advarsel og konsekvenser, men er de trøtte nok preller slikt bare av. De er bestevenner også ofte, så er ikke bare krangling :-) Men får vel bare bli flinkere til å ordne opp selv da selv om det vil ende med kuler i hode, blåmerker, bitemerker osv...sukk... For å snakke mer med dem enn vi gjør nå tror jeg ikke går ;-)

[Mikaelle7]

Vær der sammen med 4-åringen gjennom en hel "overse-seanse". Sett deg fysisk ved siden av ham. Fortell ham at han skal snu seg bort og finne en annen leke. Kommer minstemann etter, fortell ham at han skal finne en ny eller simpelthen sitte helt stille og se en annen vei. Om det så tar 1 time! Når 2-åringen uungåelig nok vil trøtne på et eller annet tidspunkt, gled deg over mestringsfølelsen med eldsten. La ham skjønne at dette kan han gjøre når som helst, og slik få kontroll over situasjonen.

Gjenta i så mange "krangler i oppstartfasen" som nødvendig, vær der med ham. Beveg deg gradvis fysisk lenger og lenger bort.

4-åringen ER stor nok til å ta dette anvsvaret, du må bare trene med ham til han får det til.

 

Det du samtidig lærer ham, som han vil ha nytte av hele livet, er at ingen andre enn han selv kontrollerer egen trivsel. Han kan alltid ta kontroll over situasjonen. Det gir en trygghet ingenting annet kan mestre. Og 2-åringen lærer respekt for andres grenser. Som igjen impliserer at andre skal respektere hans egne grenser. Noe du selvfølgelig vil lære ham igjen når babyen du har nå "plager" de eldste.

 

[blimbaby]

Vil bare si at jeg kjenner meg utrolig godt igjen i dette.. Det roer seg heldivis etterhvert... Jeg må bare si jeg hadde aldri klart å se ungene sloss.... har ei som var 4 og en som var 15 mnd når minsten og jeg kom hjem fra sykehuset.. Hos oss var da størstejenta i bhg på dagtid og vi unngikk dermed mye kranglig... men broren var alltid etter enten katten og hunden når minsten skulle mates... Jeg løste det ved å være litt forut for sulten til minsten, og gi ham mat når jeg visste han begynte å bli sulten, men før det ble krise.. Og da sørga jeg for at søskene var konsentrert om noe annet.. evt kunne jeg lese ei bok for størstejenta, slik at broren ikke hadde noen å krangle med.. Var det bagateller overså jeg det helt, og rydda opp etterpå..

[F-mor]

Ja, synes det var vanskelig å få til hele ammingen med en liten på 15mnd sprigende rundt. Fikk liksom ikke roen til å slappe av. Nå har ikke jeg lest gjennom alle svarende du har fått da, men kansje dere kunne lage et ritulale der guttene fargelegger, ser på film, lager lego e.l. mens det er amme stund?

 

Synes det var kjempe greit å ha 2 barn, men når jeg fikk 3 er det 10 ganger travlere;-)

[Sjefsmegga]

hehe..kjenner situasjonen ja Sånn er det hos de fleste med flere barn der minst to er tette...

[bambi på isen]

Har også tre, er vel ca samme aldersforskjell på mine som på dine Alva, er 4 år og 4 mndr mellom eldste og yngste. Til tider er det helt forferdelig med 3 så tette, det å ha 3 små hjemme når pappaen jobbet overtid syntes jeg var helt forferdelig. Er litt bedre nå, nå er yngste snuppa 18 mndr. Men det å lage middag, amme,skifte bleie på 2 stk osv. osv. Det tok knekken på meg.

 

Har ikke så veldig mange gode råd å komme med, men dvd spilleren ble flittig brukt en periode hos oss. Har aldri likt tanken på å bruke film som barnevakt, men har svelgt endel kameler etter at jeg fikk 3 unger. Det var deilig å kunne sitte i ro å amme, uten å måtte mekle mellom nr.1 og nr.2. Prøvde å lese bok til dem, men da ble jo lille snuppa veldig opptatt av boka over hodet sitt!!

 

Vil bare si at akkurat det blir bedre når minsten blir litt større!!

 

 

Masse lykke til med 3 søte små!!!!!