Fortell meg dere som har flere enn ett barn....

[hurra og hei!]

...blir det like fantastisk å få nummer to? Jeg har en baby på fem måneder, og å få henne er den største opplevelsen i mitt liv! Jeg svever på en liten babysky og er helt forelsket og oppslukt i henne - hun er jo så nydelig og god:) Selve fødselen var helt utrolig og jeg elsket å ha bitteliten baby. Også blir det bare bedre og bedre likevell:) Dette vil jeg oppleve igjen! Men jeg tror jeg vil vente en fire - fem år, rett og slett for at jeg vil ha noe å se fram tid oog ønsker meg god tid med neste baby og(tror ikke det blir mer enn to). Jeg tenker også at om det blir bare et par år mellom, så blir jeg så fort ferdig med småbarn... Men jeg lurer litt på - hva var forskjellene på første og andre gang? Hvilke erfaringer har dere med liten aldersforskjell kontra litt større?

 

(Hehe...jeg ser at det ble mange spørsmål her og rotete framført.Poenget mitt var bare å sammenligne det å få første babyen med å få nummer to....)

[Gjest]

Ja, det er det, nesten mer også fordi man er mer avslappet og trygg da. Og samme med nr 3 også :-)

[Gjest]

Det er like fantastisk å få nummer to (og tre:)

 

Vi har to tette, og som du sier, man blir jo veldig fort ferdig med baby-tiden. Vil vel egentlig anbefale folk å vente litt lengre med å få nr 2. Nå har vi kort mellom 1 og 2, og laaangt mellom 2 og 3, like fantastisk både det og det andre. Men det er jo veldig hektisk med 2 tette da, det er jo det. Greit å ha nr 3, når de andre to er såpass selvstendige:)

 

Rotete svar, men fikk du noe ut av det, hehe

[hurra og hei!]

Akkurat det svaret jeg håpet på Flere som har noen tanker om det?

[hurra og hei!]

Det fikk jeg absolutt. Det er litt sånn jeg tenker, at jeg vil hale ut babytiden litt:) Det er ikke helt utelukket med nummer tre også, men mest sannsynlig blir det bare to og da vil jeg ha litt avstand mellom dem. Også for at det ikke skal bli så hektisk, men tid til å nyte.

 

[*Lissi*]

Har tre barn, og like fantastisk med alle tre! Er to år mellom de to eldste. De var veldig rolig og snille da de var små, så synes igrunn det gikk veldig greit.

Tredjemann kom da de var nesten 9 og 7 år. Det var veldig godt siden de var blitt så store. Kunne kose meg med minsten hele dagen, mens de eldste var på skolen:-)

[Attpåklatten :-)™]

Fikk nr 2 etter 5 1/2 år og det gjorde at vi fikk masse tid med begge... Så byttet jeg mann og jammen kom det en attpåklatt 13 år etter nr 2 og det er bare helt fantastisk:-) Kan virkelig anbefales på det varmeste! Hun får masse oppmerksomhet og kjærlighet og det er alltid noen som har tid til henne. Både storesøstre, venninnene deres og vi voksne:-)

Et ekte lykkelig lite barn er hun:-) Jeg er helt enig med deg om at det kanskje er litt viktig at de får litt tid før søsknene kommer. Har sett ofte at det blir litt liten tid til de som fikk minst tid "alene" og som nesten alltid har måttet ta hensyn til mindre søsken. Men det er min mening og andre har sine argumenter for å få de tett:-) Selv var det 9 år mellom meg og min søster og 2 år mellom min bror og meg, så jeg vet litt om begge deler selv også, selv om jeg er minst:-)

 

Kos deg med barna og nyyyyt tiden som løper så altfor fort:-)

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

tenkte det samme jeg også, eller lurte i allefall- "går det an å elske et barn til, like høyt som henne jeg har?"

 

og det går det jammen meg:))) hehe:)

 

nå var eldste jenta mi ca 3 år 8mnd når hun ble storesøster, og jeg ville ikke hatt de tettere, for å si det sånn:) synest det er helt perfekt som det er nå

 

flere grunner til det da

 

det ene er at jeg slet med veldig slem bekkenløsning fra jeg var 1mnd på vei(!!!) og da var hun akkurat blitt 3 år, det gjorde at hun måtte venne seg til at mamma ikke kunne komme fykendes hele tiden, og heller ikke løfte og bære med mindre det var krise.. hun måtte også venne seg til at pappa måtte gjøre mere sammens med henne, og det gikk kjempe bra!!

 

så på slutten av svangerskapet slet jeg veldig, men da var hun begynt å bli skikkelig selvstendig! kjempe stor forskjell fra året før, nå kunne hun leke og styre på, ute som inne, og kom bare bort til meg for å prate, eller kose med gjevne mellomrom (måtte ikke følge henne bort til sandkassen eller til naboen(tre meter fra døra vår) hun turde sjøl:)

 

jeg tenkte ofte at dette hadde jeg ikke maktet for ett år siden!, da stakk hun av i skogen og var helt svirrevipp, så vi måtte nermest fotfølge henne døgeret på tamp!

 

annen grunn er at hun har fått ha meg helt for seg selv i over 3 og et halvt år! hun har fått maks omsorg og oppfølging (vet at det får de som får tette søsken også) men forskjellen er kanskje at jeg har hatt plenty overskudd til henne også da, til å leke og oppleve, vere med på osv. jeg vet med meg selv at JEG hadde ikke hatt samme overskuddet til ungene mine om de var tettere, at for MEG passer det fint å ha tre-fire år mellom dem, for da orker jeg å gi de den oppfølgingen de trenger og vi kan kose oss sammen:))

 

 

 

så utrolig tyte-kick jeg får avogtil, kjempe rotete dette da, men,

 

jeg hadde sikkert syntes det var perfekt om de var tette også. hehe, fint å vere lykkelig med livssituasjonen samme hvordan den er... hehehe:)

[Sjefsmegga]

Like fantastisk hver gang..og jeg har 3 barn...7år mellom nr 1 og 2, 19mnd mello nr 2 og 3. En smule travelt med to tette...men også mye positivt. Supert med en storebror på 9år som kan hjelpe til litt også.