Hvordan taklet du fødselen ??

[Maren-mi]

Dette er noe jeg tenker mye på for tiden, når det gjelder meg selv.

Etter å ha tatt KS første gangen pga seteleie, føler jeg at det blir vanlig fødsel denne gangen. Og det vil jeg, og håper jeg jo...men så var det denne angsten da.... nå vet jeg hvordan KS var...men ingenting om hvordan kroppen MIN vil reagere med rier og en baby igjennom den trange kanalen.... merker jeg gruer meg mere nå, enn første gangen, selv om det ble KS var jeg helt rolig i forhold til det å skulle føde den gangen.

Jeg aner ikke om jeg kommer til å velge epidural, eller føde bare vanlig uten bedøvelse...men med så liten smerteterskel som jeg har, frykter jeg for at jeg vil ha det så "lettvindt" som mulig...med bedøvelse.....men uansett vil jeg også kun det beste, både for meg og ungen. Med epidural kan vel ungen bli sløvet...eller var det meg det ?? har ikke lest så mye om fødemetoder og det som følger med ennda, men må vel begynne å forberede meg snart.

 

Jeg er 30+5 nå, og kun snart 9 uker igjen...

[Anonym bruker]

Man må bare ta det som det kommer. Jeg hadde en veldig lett fødsel forrige gang, og skal nå ha nr. 3. Er nervøs ja, men prøver egentlig å ikke tenke så mye på det. Vet at jeg får god hjelp med jordmor til å komme gjennom det og at det finnes gode smertestillende dersom jeg trenger det. Tror det er om og gjøre å ikke låse seg fast i hvordan man vil ha det under fødselen. Jordmor kommer ofte med gode råd og det er greit å være innstillt på å ta veiledning. Forrige gang brukte jeg kun litt lystgass og var førnøyd med det, men første gangen fikk jeg både petidin og epidural og det var en mye hardere og lengre fødsel. Prøv bare å slappe av,prøv å ta kontroll over kroppen og bestem deg på forhånd at ikke adrenalinet og panikken skal ta overhånd. Kjente sist gang at panikken begynte å komme da vannet gikk rett før jeg skulle til å presse,men du må bare innstille deg på at ungen skal ut og du skal klare det,og det er ingen vei tilbake. Bare husk å puste og prøv så godt du kan å ikke la smertene ta overhånd. Lykke til!

[Kosel]

Jeg er førstegangs, så har ikke vært gjennom noen fødsel enda.

Men jeg har bestemt meg for å være veldig åpen i forhold til dette med smertelindring, fødestilling ol. og se hvordan ting føles der og da, og ikke låse meg tankemessig iforhold til noe nå...kanskje lar det seg ikke gjøre sånn eller sånn også blir det en kjempe nedtur som ødelegger moralen..

Og dette med å gå å grue meg til selve fødselen og smertene har jeg jobbet med å ikke tenke på. Alle andre mødre opp igjennom tidene har da klart å komme seg gjennom så da skal da vel for F....JEG også klare det:) Helt garantert verdt det når gullungene ligger i armene våre;)

[Gjest]

Jeg har hatt to kjappe og greie fødsler, men fikk likevel panikk under første. Var ikke forberedt på at det skulle være så vondt, og slet en del psykisk etterpå for følte selv jeg ikke hadde taklet verken fødsel eller amming og i tillegg lot morsfølelsen vente på seg. Andre gangen var derimot helt suverent. Ganske likt egentlig, men denne gangen visste jeg hva som kom og følte jeg hadde kontroll hele veien. Kunne gjort det opp igjen dagen etter.

Så det viktigste er å beholde roen og lytte til kroppen og jordmor.

Masse lykke til!