Tror jeg tipper over snart jeg...

[Anonym bruker]

Mannen min presterte å si at han hadde vanskeligheter med å se en fremtid med meg. Hvorfor? Fordi han hadde lyst til å ha barna sine 50/50 og jeg sa nei fordi det hadde vært jeg som hadde fått all jobben. Dette innrømte han og, fordi han kom til å være på jobben. Så i tillegg til baby (min første) så skulle jeg levere om morran, hente om ettermiddagen, lage middag, kjøre til trim, fotballtreninger etc etc....

Sa at dersom han kunne være hjemme til normal tid hadde det vært noe helt annet, men det ville han ikke.

Skjønner ikke helt hvordan han kan kreve dette av meg? Ta det for gitt at jeg bare skal si ja uten noen innvendinger eller krav??

Kjempemoro når jeg bare har et par uker til termin å få dette i fanget i tillegg...

 

[*-*]

Det høres jo litt snålt ut, tror du virkelig han mener det sånn? Kanskje han plutselig fikk et lite anfall av fødselshormoner og svingninger han også, at han er litt nervøs og at det ble rart for han å tenke at han skulle ha et barn hele tiden og de andre lite? Kanskje det var et plutselig innfall for å bøte på dårlig samvittighet, nervøsitet og rare tanker rundt fødselen.

 

Men det er klart at det er ikke dette du trenger nå rett før fødselen, uff. Kan du prøve å snakke med han og spørre hvordan han har det? Det viktigste er jo at dere er på lag nå og ikke motsatt.

 

Når det gjelder å ha barn 50/50 så er det jo ikke du som står i veien for det nødvendigvis, men jobben hans. Hvis han ikke skulle være sammen med deg hadde han heller ikke hatt tid til å ha barna så mye hvis han skal jobbe som han gjør. Vi har barna til min samboer 50&, men har en klar avtale om at han har hovedansvar de ukene de er hos oss. Det var i utgangspunktet hans ansvar å vekke barna, smøre matpakke, få dem på skolen og lage middag når de kom hjem. Etterhvert har det blitt mer og mer sånn at vi deler på mange av tingene som i ett hvert hjem, men han kan ikke regne med at det ok at han jobber overtid eller er mye borte når barna er her uten å spørre meg. Dette er han helt enig i også. Det har så klart vært perioder hvor jeg har hatt mest ansvar for dem i våre uker hvis det har vært noe spesielt på jobben hans, men det er unntakene og ikke regelen. Det er ikke så mange år man har barn, og da må man prioritere det framfor jobb. Min samboer har kuttet ned på jobb etter at vi flytter sammen, det koster å danne nyfamilie og vi var begge enige om at vi måtte prioritere det. Selv om jeg og stebarna er veldig glade i hverandre så er det han som er knutepunktet i vår familie - og med et stresset og fraværende knutepunkt blir det ikke gøy for noen, verken stebarn, stemor og aller minst faren selv. Det kan du gjerne hilse kjærsten din og si!

 

Håper dere finner ut av det!

 

 

[Anonym bruker]

Vi har snakket sammen nå og han truer med å dra dersom jeg ikke vil ha 50/50.... og kjøre om morran, få de avgårde, hente på ettermiddagene. og passe dem når han jobber overtid.

bare fordi han ikke vil betale penger til mora dems..

[ana baroma]

Og hvis dere skal gå fra hverandre,... skal han da ha samme ordning med deres felles barn? Rekker han over alt da, eller?

Synes han høres en smule ego ut. i en familie stiller alle opp for hverandre, men han kan ikke kreve av deg at du skal ta hovedansvaret for hans barn bare fordi han ikke vil betale bidrag!

Skjønner han ikke selv hvor ulogisk det høres ut?

[Anonym bruker]

hvis du har familie eller gode venner i nærheten så bør du absoultt dra - for å få ro og styrke til fødsel og den nye tiden som kommer. Din mann høres ut som en super ego ego type. Tenk å presse deg slik nå som du er høygravid! Etter fødselen så får du tenke over om du virkelig ønsker å fortsette et forhold til en slik mann så får dere ta ting derfra og kanskje dere bør oppsøke profesjonell hjelp.

Ønsker deg virkelig lykke til og alt det beste.

[tre_i_familien ;)]

Hmm. Dette høres helt utrolig ut. Han skal liksom klare 50/50 deling om du går? Da er det viljen det står på. Klart det er vondt og du føler deg såret. Jeg tror hvis det var meg, ville jeg sagt at jeg trenger tid for meg selv, og så flytter du hjem til mor/vennine på en ubestemt periode. Kanskje han trenger en vekker? Så sitter du med esset om du skjønner. Vil han beholde deg, får han seg en vekker. Om han vil gå fra deg, så var det du som "gikk" først med æren i behold. Noen vil nok se dette som litt barnslig, men han fortjener ikke noe bedre...

[Anonym bruker]

Vent til ungene er kommet i hus før du stikker. Så kan han sitte der uten bidrag og med hus fullt av unger. Presse han litt, for han kan jo ikke gå tilbake på deltids ordningen etter barna er kommet i hus og belaget seg på dette.

Kommer jo an på hvor lenge ddu har igjen til termin selvsagt, mend ette må du få en orden på. Få inn en uavhengig tredjemann, om dere ikke kommer til på det offentlige tilbudet, så snakk med kirken, eller med privat psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke å krangle med han nå. Føler at jeg får bare samle de kreftene jeg trenger til fødselen og konsentrere meg om det nå. Har sagt til han at dersom han skal ha ungene 50/50 må han kjøre og sånne ting, hvert fall om morgenen og han får ikke jobbe så mye overtid når vi har dem.

Så jeg får heller gi han en sjanse på det, men dersom han ikke klarer det så får han heller gjøre dette alene. Jeg har ikke lyst til å tilbringe hele barselåret mitt med å stresse og passe barna hans. Ikke misforstå, jeg bidrar gjerne og hjelper til. Jeg bryr meg jo om barna. Men om jeg holder sammen med han så blir dette det eneste barnet jeg får, og da vil jeg nyte denne tiden mest mulig. Det er bare så synd at han tror at å være hjemme med en baby er som å være på ferie... Han klarte jo å si at det eneste de gjør når de er 5 mnd er å sove og spise. Så han klarer ikke forstå i det hele tatt at det kan bli for mye for meg å ta meg av barna hans i tillegg, når dette er min første og er nervøs og engstelig for alt mulig..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis dere skal ha barna hans i ferien kan du jo foreslå at dere øver litt. han tar hovedansvaret, og du er flink til bevisst å finne på ting uten han (treffe venner og familie). Hvis dette går bra, er dere nok bedre rustet til å ha de 50%. Men det er veldig greit å ha øvd litt på forhånd, for har man først valgt dette er det vanskelig å gå tilbake på det. Hva skjer når du skal tilbake i jobb etter permisjonen. Vil han da hente, bringe på skole, trening osv.

Forstå godt at du er engstelig for dette ansvaret. Hva med å foreslå at dere prøver 50% etter halve permisjonen. Da har du fått litt mer ny-begynner tryggehet samtidig som du har fått roen til å bli kjent med barnet ditt. 50/50 gjelder vel ikke bare i permisjonsåret, men sier dere først ja, så sier dere jo at dette ønsker dere å fortsette med videre også.

Må innrømme at jeg ikke unner deg din situasjon nå, for jeg har vel egentlig fryktet at det samme kan skje her. Håper han ser dine behov oppi dette også, og iallefall ikke begynner med en slik løsning nå, men kanskje venter til nyttår.