Irriterende stemor........(langt)

[Anonym bruker]

Jeg har nå med meg lillegutt på besøk til faren min og stemoren min. Søstra mi liker ikke stemoren min, og jeg begynner å forstå hvorfor.(jeg har aldri bodd sammen med de, men det har søsteren min)

Hun går rundt og hvisker ting til pappa, så jeg føler meg liksom litt "left out" her. Jeg gikk forbi mobilen til pappa som lå på bordet og så at han hadde fått sms, så jeg sa bare at "pappa har visst fått en melding". Da kom hun med at jeg måtte ikke lese den da, det burde han få lov å gjøre selv. Jeg hadde jo ikke tenkt å lese den da! Jeg bare kommenterte at han hadde fått en sms! På dagen i går sa hun at jeg fikk gå ut og gå en tur sammen med lillegutt, så jeg gjorde det. Så senere dro vi til nærmeste by for å handle. Da gikk de to sammen, mens jeg gikk alene. Så kom vi hjem. De sitter sammen og gjør et eller annet, men ofte på en annen plass enn oss. Så på kvelden skulle de ut og gå tur alene. I dag skal de to på kino.. Så jeg føler liksom at de helst skulle sett at de var alene. Men jeg tror jo ikke helt det heller, for det var jo de som ville vi skulle komme. De fikk meg til og med til å forandre flybilletten slik at vi skal være i 12 dager i steden for 7.

Da jeg bodde sammen med pappa, var det meg pappa kom til når han hadde noe han ville snakke om. Nå har hun tatt den plassen og det er henne han snakker om alt med. I går skulle pappa svare på et brev han hadde fått av en nabo. Vanligvis hadde jeg bare gått bort til han og tittet, men i går spurte jeg om jeg fikk lov til å se hva de to stod og leste på. Jeg føler at hun syns jeg er nysgjerrig, men det er jo slik det har vært i alle år, at pappa har vært åpen om alt og jeg har blitt inkludert i alle samtaler. En annen ting er at både hun og pappa driver og forteller meg hele tiden hvordan jeg skal oppdra gutten min. For det meste sitter jeg bare der og lar de snakke ferdig uten å bry meg noe særlig om hva de sier. De mener jeg skjemmer bort gutten min, men å komme med forslag til hva jeg skal gjøre klarer de ikke da. Første kvelden vi var her gikk stemoren min opp til lillegutt da han våknet og gråt. Hun prøvde å roe han, gav han smokken, gav han vann, men etter 30 min gav hun opp da han hylgråt like mye som da hun startet. Så da gav jeg han mat da. De mener jeg burde slutte å nattamme han, noe jeg forsåvidt er enig i, men jeg vet bare ikke helt hvordan enda. Hun sa han var rasende, og at hun aldri hadde sett en så rasende baby, men det er slik han er. Får han ikke mat så gråter han helt til han får det. Han stod og ristet i senga og slo bort alt som kom i nærheten.

Nå sitter jeg her alene igjen. De to dro på butikken. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Burde jeg fortelle henne at jeg ikke liker oppførselen hennes? At jeg føler meg ekskludert?

[Anonym bruker]

Kanskje snakke med faren din om hvordan du føler det? Kjenner til sære stemødre selv, ikke min, men mannen min sin. Å føle seg ekskludert er ikke alltid bare noe man føler, det kan være reelt. Da svigerfamilien min holdt dåpsfesten hos seg for nevøen vår, ble jeg plassert ved barne/ungdomsbordet, da var jeg godt over 30! Men mannen min fikk iallefall sitte sammen med de andre voksne, mange der var 10 år yngre enn meg. Tok signalet, jeg, i dag har vi minimalt med kontakt.