Litt frustrert

[Anonym bruker]

Må bare få ut litt frustrasjon...

 

Pappaen til barnet mitt flyttet vekk for å jobbe før jul i fjor. Under svangerskapet har jeg vært flere turer på besøk, og vi har begge både gledet og gruet oss til barnet skulle komme.

Med hans gode lønning var vi sikre på at alt skulle være på plass til den lille kom, depositum til leilighet skulle være på plass, vi skulle ha ny seng og nye hvitevarer.

Nå har det seg slik at han rotet vekk hver eneste lønning på gudene vet hva. Han har ikke en krone til de planlagte tingene, og han sitter med gjeld opp til ørene. Prøvde tidligere å spørre ham hva han brukte omtrent 15.000 kroner på i mnd (det er etter betalte regninger), men fikk bare svaret "jeg må jo ha mat".

 

Han har røkt hasj så lenge jeg har kjent ham, og alltid sverget på at alt annet av narkotiske stoffer er "fyfy". Men det har seg jo slik at det ene fører til det andre, så hver gang han har prøvd noe "nytt" får jeg alltid vite det noen måneder etter når han forsnakker seg. Det slår aldri feil.

Har ikke brydd meg så mye, før nå.

 

Jeg vet at han etter nyttår har vaset mye rundt, pengene hans var borte før det var gått en uke etter lønning og han kranglet over hver minste ting. Jeg var på besøk under en av disse periodene, og møtte mye motstand i forholdet. Da jeg spurte ham om han holdt på med andre ting enn hasj kom han igjen med den at alt annet var "fyfy" og "jeg elsker deg og ville aldri løyet om noe slikt".

 

For noen uker siden kom han på besøk til meg, og da forsnakket han seg som vanlig. I det siste har det vist gått mye på cola og blåvalium! Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Høygravid og med par dager til termin bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne la barnet vokse opp med en slik far. Men det jeg tenkte mest på var at han hadde løyet meg rett opp i trynet da han sa at han aldri ville bruke slikt. Hvordan kan jeg stole på en slik person???!

 

Par timers tenketid etterpå fant jeg ut at jeg ville gi ham en ny sjanse. En gang gav han meg en ny sjanse (den historien går jeg ikke inn på).

Selv om et forhold bygger på tillitt, kan jeg bare ikke gi slipp på ham nå!

Jeg har sagt, og mener det virkelig, at omså det går to år før han forsnakker seg (om han har tatt noe mer), vil jeg gå fra ham, og tar ungen med meg!

Men er så redd for at han faktisk skal ødelegge alt det vi har. Jeg elsker ham virkelig, hvor utrolig det enn høres ut. Jeg vil at han skal få se barnet vårt vokse opp, være der for henne og være den pappaen hun trenger.

 

 

Måtte bare få det ut en plass, og dette virket som det beste stedet

[Anonym bruker]

Han har jo allerede forsnakket seg!! Mannen har tydeligvis et problem med narkotika! Vil du at barnet ditt skal vokse opp med stoff rundt seg? Nytter lite å tenke på hvordan man så gjerne skulle ønsket at ting var!! Han må selv ønske å være den pappaen hun trenger!! Du er høygravid! Det viktigste burde være at du og datteren din har det bra!! IKKE la en narkoman ødelegge for dere!! så lenge han bruker hasj, tar andre ting innimellom, ikke er ærlig med deg, osv så er det det han er og må behandles som!! Du kan ikke redde ham!!! (det må han klare selv)

[Anonym bruker]

Snakka litt med ham på telefonen ang. dette tidligere i dag (etter at jeg skrev innlegget), og vi har nå en avtale om at lønningene hans skal deles i to (en halvdel rett inn på min konto). Han skal søke hjelp hos psykolog, og han er den som er mest innstilt på at dette skal fungere. Så jeg håper også han er unntaket, selv om jeg går med en nagende tvil i meg.

Når vi flytter sammen kommer det til å bli bedre, det gjorde det hvertfall sist vi bodde sammen. Han kjøpte aldri mer enn det han skulle røyke, og han røyka ikke inne

*krysser fingra for at han tar det med ro til vi er sammen igjen for fult*

[Anonym bruker]

Høres litt ut som min, bortsett fra det med å bruke alle pengene på dop da...for min fixer for andre og har dermed skaffet seg m ikke gratis så veldig billig pot og hasj...greit nok, han røyket når jeg ble sammen med han og det gjorde jeg og..ble jo mer etter at vi ble sammen da...Men jeg har harr perioder hvor jeg har kuttet helt ut, og gudskjelov hadde jeg en slik periode så om jeg ikke har regnet helt feil har jeg holdt opp rundt tidene jeg ble gravid (var ikke planlagt). Nå som vi prøver litt igjen ( var slutt en stund nå fordi vi ar uenige ang graviditeten) har jg fått et helt annet syn på dop og hans måte å være på. Han kan være ute til langt på natt og feste, drikke øl og snårte cola...har vært en del cola i det siste fordi han skaffer andre det, og sitter ofte igjen med et par gram selv-gratis...for cola er DYRT, så jeg skjønner godt at penga til typen din har blafret for å si det sånn!!!

Er selv glad i cola, men har alltid hat en fornuftig og ansvarsfull side som har sagt stopp...jeg har allti jobbet og aldri latt slike ting gå utover jobben. Nå som babyen kommer kommer jeg ikke til å røyke eller ta cola!!!!Det sier seg selv at tilværelsen blir en helt annen, og jeg innstiller meg på det...SÅ veldig glad er jeg da ikke i det!!!

Men har skjønt at "typen" og jeg må flytte fra hverandre...så får vi heller være foreldre sammen, for jeg orker ikke fler bekymringer...Han juger ikke, sier ting som det er om han har vært ute og tatt no, men jeg HATER at han gjør det og ikke syns det er rart i det hele tatt..på en hverdag...Jeg bor hos moren min i noen dager nå, og han ringte meg 8.30 i dag- da skjønte jeg jo med en gang, han har ikke sovet...og nei, det hadde han ikke heller...hadde tatt no kjempebra cola med en kompis i går og nå satt han i leiligheten "vår" og hørte på musikk...Og det er andre gang denne uka som han skeier ut...Nei, orker ikke ha han så tett innpå!!!

 

Så HI, vær forsiktig så du ikke blir såra da...Du vet at han er glad i å røyke, og om han har drevet med cola og piller en periode nå så er det avhengighetsdanende og man faller lett tilbake.Men FLOTT er det jo hvis han virkelig tar tak i dette:)

 

Lykke til med alt!!

[stavangermamma3]

Tror jeg hadde satt noen kriterier for å fortsette dette forholdet. Hva med en eller annen form for avvenning??

Det er ikke bare deg selv lenger vet du, du har jo snart ansvaret for et lite liv til.

Jeg er selv barn av en rusmisbruker. Min mor er og har alltid vært fatastisk (og rusfri) , men min far var alkoholiker.

Vi tror kanskje at vi klarer skjerme barna våre, at vi som mødre skal kunne beskytte og kompensere for en far som ikke gjør som han burde, men desverre så går bare ikke det.

Om du har så mye som en mistanke om at han bruker stoff så pakk og reis. Selv om det "bare" er hasj så vil det påvirke barnet ditt. Skal barnet vokse opp i den tro at hasj er ok? Hva gjør du da den dagen din sønn eller datter kommer hjem og sier at det har røykt?

 

Lykke til, dette blir nok noe av det tøffeste du har gjort i ditt liv, men ha barnets beste i fokus. Det handler ikke lenger mest om oss selv...