Må bare syte litt jeg...

[Nr. 2 . Mor til 2 søte sneller]

I går kveld fikk jeg skikkelige smerter i magen. Og bak..

Mulig innvendige hemorider..eller at det ble litt trøbbel med noen utposninger jeg har på tarmene. (jeg er full av dem visstnok)

 

Det ble så ille til slutt, at jeg måtte ringe legevakten for hjelp.

Jeg tok masse paracet, uten hell.

 

Natt til i går, og litt på dagen, hadde jeg feber.

 

Min mann dreit fullstendig i hvordan jeg hadde det. Snakket ikke til meg i det hele tatt.. Bare blåste av det, da jeg sa jeg måtte til legen. Han kunne ikke kjøre meg....

Jeg ringte min mor. Ja, klart hun kunne komme og kjøre meg..

Men neida.. Pappa nektet henne. (han var full). Så hun ringte tilbake og beklaget seg. Og siden jeg kjenner min far, godtok jeg det. vet hva som kan utarte seg der..

Jeg klarte ikke å kjøre selv..

 

Jeg måtte ringe og avbestille timen jeg fikk.

Gudsjelov gikk smerten over etter en stund.

Men faen til hjerlp her............

 

 

[Fabelaktiv]

Nei uff

 

hva slags fyr er det du har? Er han alltid sånn?

[Gjest]

nei men fysj da!!

hvilken mann er det du har da..?

som ikke kan kjøre deg til legevakta..?

det med pappan din skjønner jeg,har en som er helt lik...

 

 

[*RutIetutt*]

Sjokkert!!!! Over både mannen din og faren din...hva ER det for en slags holdning da? Stakkars deg - håper du slipper det der flere ganger. *trøsteklem*

[Nr. 2 . Mor til 2 søte sneller]

De er litt sånn begge to desverre.

Pappa er en psykopat.

 

Og min mann er for rolig av seg. Tror alt går over av seg selv.. Hvis en venter lenge nok.

Og når HAN er sliten. DA skal jeg helst ikke bli syk. Det går jo utover HAN.. Huffamegen!!!

 

Skulle ønske den siste der kunne snu om.

Jeg trenger han iblandt som støtte. Men føler at jeg må klare alt selv. Ekteskap for meg, er å støtte hverandre i tykt og tynt..