hvordan har det seg at...

[-Mariposa-]

... noen bestemmer seg for å bli gravide når de ikke har vært sammen i et år engang, mens noen må vente et halvt århundre på at mannen skal bli klar? Flere jeg leser om her på BIM og andre folk jeg faktisk kjenner bestemmer seg for å få barn når de har vært sammen i under et år, eller i alle fall under 2 år. Ei venninne av sambo har vært sammen med typen i 1,5 år og de er nå gift og gravide. Og nå snakker jeg ikke om der det skjer et uhell, men de som faktisk setter seg ned og sier: nå skal vi prøve å få barn. Ikke folk som er godt over 30 heller, men folk midt i 20-årene.

Hvor lenge synes dere man "burde" være sammen før man bestemmer seg for å få barn sammen? Jeg tenker at 2 år sammen og bo sammen i alle fall 1 av de årene burde være minimum. Veit ikke helt hvorfor jeg tenker sånn. Jeg vet ikke om det er noen statistikk på om noens forhold går føyken om man får barn så tidlig i forholdet, men man burde jo ha tid til å være kjærester og bli kjent med hverandre på godt og vondt.

[-Mariposa-]

Forandra nicket mitt jeg... *sukk*

[Anonym bruker]

Heisann! Jeg hører ikke til her inne, men svarer likevel.

Jeg har også alltid ment at man må være sammen leeenge før man kan tenke på å få barn. Men, noen ganger klaffer det bare mellom to personer og man "vet" (så godt det lar seg gjøre) at man kommer til å være sammen. Litt vanskelig å forklare.. Jeg sier ikke at dette ikke gjelder dem som venter med å få barn altså. Men har man lyst på barn sammen syns jeg man må få lov til det selv om man ikke har vært sammen i mange år.

[-Mariposa-]

Ja, selvfølgelig skal man få lov til det! Bare litt "urettferdig" ovenfor oss andre som må slite i herrans mange år for å få med typen...

[Anonym bruker]

Ja, det skjønner jeg veldig godt! Sikkert ekstremt frustrerende. Håper iallfall det ordner seg for deg snart!

[Gjest]

Jeg er så enig så enig med deg Frøkna!

Du vet, jeg har jo sagt at mange av mine nærmeste venter baby eller skal gifte seg, er forlovet etc....

 

Mange, de fleste, har det gått veldig fort for seg. Jeg er selvsagt veldig glad på deres vegne, men synes egentlig at de forhaster seg litt. Hvorfor ikke bli ordentlig kjent først? I det minste bo sammen noen år, leve livet litt bare de to.. og disse jeg snakker om er midt i 20-årene. Samboeren min er veldig enig i at det har gått veeeldig for for noen av de..

 

Selv mener jeg en bør ha vært sammen i noen år og minst bodd sammen i 1 år før en planlegger både bryllup og baby..I det minste! Helst lenger, haha!

 

Her er noen eks fra mine venninner:

 

Jente 1: Ble sammen med typen sin høsten 2006. Han var fra en annen by, de kjente hverandre ikke fra før av. Våren 2006 kjøpte de hus sammen, mens hun venter baby nå i juli. Alt planlagt...

 

Jente 2: Ble sammen med typen i fjor sommer, kjøpt hus og venter nå baby i september. Kjente hverandre ikke fra før. Alt planlagt..

 

Jente 3: Ble sammen med typen julen 2005. Flyttet til han fra en annen kant av landet mai 2006. Nå er de forlovet, planlegger bryllup og er prøvere....Kjente hverandre ikke fra før av. Alt planlagt..

 

Og så har vi meg da..... vært sammen med min kjære i over fem år nå, bodd sammen i over tre år, ikke forlovet, ikke har vi bryllupsplaner... Har en foreløpig plan om prøving fra årsskiftet, men jeg har mine tvil.

Ikke klarer vi engang å planlegge ferien vår.... BLÆH....

 

[-Mariposa-]

Ikke sant! Vi har heldigvis noen som planlegger ferien for oss vi Storesøstrene til sambo har full kontroll på Afrikaferien, vi bare henger med.

 

Hvorfor tror du noen bare gjør alt sånt med en gang? Hus, bryllup, baby? Jeg har også lyst på hus/leilighet og baby om ikke så alt for mange år. Men litt av gleden her i livet er jo å drømme og planlegge. Særlig et bryllup synes jeg man skal bruke litt tid på å planlegge og gjennomføre, man skal jo (forhåpentligvis) bare gjøre det en gang i livet. Problemet er jo at sambo ikke engang har lyst til å drømme og planlegge. Han vil bare dytte alt framfor seg og si: Om 10 år er vi kanskje gift... *sukk*

 

Ja ja, han er i alle fall verdens beste kjæreste sånn ellers. Har ikke vært helt frisk i det siste og han tar så godt vare på meg! Han ser det ikke selv, men han kommer til å bli en kjempebra pappa! Jeg får vel tenke at han er verdt å vente på

[-Mariposa-]

Det er jo noen som har det:

 

http://www.kjendis.no/2007/07/12/506090.html

[Gjest]

Han (linken) har vel blitt såpass "gammel i gamet" at han skjønner hva som må til for å smelte et voksent kvinnehjerte,, hihihihi

 

Tror egentlig noen forhaster seg litt fordi de tenker at det kanskje forventes av dem? De føler seg på en måte veldig sikre, og vil da kanskje "ta igjen" for at de har vært single så lenge?

Jeg aner virkelig ikke, men tror de føler at de må "vise verden" at de virkelig er ment for hverandre..

 

Har en følelse av at det er enten eller... enten er en sammen med hverandre innmari lenge før det sjer noe, ellers er det rett på sak. Få mellomting her!

I min vennegjeng hjemmefra er det slik at alle tar lang utdannelse, og de som har funnet seg kjæreste har vært lenge sammen før skrittet går videre.

 

Min samboer er helt enig med meg at en bør være sammen en gooood del år før en går videre. Vi gikk tur da vi pratet om "the big theme" for en god stund siden. Da sa jeg at jeg følte det var på tide at vi tok et skritt videre i forholdet vårt, og han var igrunn enig (weeee)

Skjønner igrunn ikke hvorfor jeg klager sånn, hehe, vi har jo faktisk snakket om å bli prøvere i nær fremtid!

Men en blir jo aldri fornøyd... det som nå plager meg er at jeg føler at ting skjer alle andre, bortsett fra oss!

 

Tenker ganske likt vi, Frøkna!

 

[Gjest]

Og ja - en SKAL drømme, planlegge og drømme enda mer! Og litt til..

I dag har jeg studert Ikea-katalogen og drømt om hvordan barnerommet skal se ut...

 

Har et bitte lite rom (tidligere kontor) som er perfekt for en baby..

Her er hva jeg designet i mitt hode (jeg er gal..)

 

-Hvitt skap med to dører

-Hvit sprinkelseng (Hensvik eller noe i den duren)

-Har en hvit liten hylle som passer perfekt i et hjørne

-Hvit kommode

-Muligens en bokhylle/skap med sånn stellebordtopp som kan taes av når det ikke er bruk for det mer.. Kjekt ha et sted å skifte bleie på natten når poden etter hvert sover på eget rom.. Slippe å ta h*n med på badet nattestid

 

Over sengen en hylle, hvit selvagt...

 

Har bestemt meg for at jeg skal kjøpe en tallerkenhylle for å ha barnebøkene i. Dekorativt og litt utenom det vanlige.

 

Veggen er lys (beige?kaffe-greier...) og gulvet er lyst.

Gardinene er beige og hvite. Passer bra til gutt og jente det!

Får diske opp med lys rosa/lys blå stæsj!

 

Jeg er gal!

[-Mariposa-]

Heh, ja kanskje litt gal;) Har du fortalt disse planene til samboeren din? Det ville jeg aldri ha turt før babyen faktisk var i magen...

Men du er heldig som har et rom som babyen skal være på. Vi eier ikke engang vår egen leilighet og har dusj på kjøkkenet og sover i stua! Det sier seg jo selv at vi må flytte før vi i det hele tatt kan tenke på en baby! Men jeg har i alle fall sagt at når vi kjøper egen leilighet så skal jeg ha badekar og så skal det være et ekstra lite soverom. Om sambo ser på det som lekerom/datarom/hobbyrom/roterom et års tid så får det være hans sak, for "vips" så blir det forvandlet til en barnerom...

Jeg kan ikke si jeg har så mange planer om hvordan et sånt rom skal se ut, men jeg tipper søstra mi har masse idéer. Hun elsker å pusse opp og lage rom så jeg får be om hennes ekspertise:)

[Gjest]

Har IKKE agt dette til sambo haha! Da hadde han fått helt panikk!

Eneste jeg har sagt er at vi nå bør kjøpe et klesskap å ha der inne, vi behøver nemlig mer av det! Og det er jo en vinn-vinn situasjon hehe....

Kjenner jeg oss selv rett, så får vi ikke noe skap i hus før om et års tid haha... ting kan nemlig ta litt tid her hos oss.

Er heldig som har vårt eget, vi har faktisk to ekstra soverom...