bowie71 Skrevet 11. juli 2007 #1 Skrevet 11. juli 2007 Jeg trenger litt hjelp... Begge barna mine er født 8 uker prematurt pga. svangerskapsforgiftning, med 4 års mellomrom. Ikke spesielt kritisk for tidlig, og ingen av dem har senskader i dag. Datteren min har dog vært ekstremt mye syk og har dårlig imunforsvar. Problemet mitt er mine ”senskader”: Jeg er så utrolig redd for at det skal skje barna mine noe, at de skal bli syke og dø og jeg går med kontinuerlig med katastrofetanker. Jeg prøver det jeg kan for å ikke overføre angsten min til dem, men noen ganger er det vanskelig å ikke vise at jeg er redd i gitte situasjoner. Nå er jeg alene hjemme med sønnen min, som har diaré (rotavirus) og jeg tør nesten ikke sove fordi jeg er så redd for at det skal ”skje” ham noe, at han skal bli akutt og alvorlig syk. Prøver å si til meg selv at dette er diaré som 95 % av alle barn i verden har, og at det skal svært mye til for at barn i Norge blir alvorlig syk av en diaré. Greier likevel ikke å slappe av. Er så utrolig pysete og engstelig. Er det noen der ute som kjenner seg litt igjen? Hva har dere i så fall gjort for å få bukt med angsten? Jeg blir veldig glad for gode råd. Hilsen
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2007 #2 Skrevet 13. juli 2007 Hei, Bowie71. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Angsten for at noe skal skje er der hele tiden. Det tar tar mye energi, og jeg føler at det reduserer livkvaliteten ganske betraktelig. Nå er det selvfølgelig ganske vanlig å bli ekstra bekymret etter man har fått barn, men den redselen jeg har fått etter å ha født prematurt har tatt helt overhånd. Jeg har gått til det skrittet og søkt profesjonell hjelp. Orker ikke å gå rundt med denne redselen lenger. Ønsker meg en hverdag uten så mange tunge tanker. Ønsker å glede meg over de framskrittene og minepælene som blir nådd, uten å med en gang begynne å bekymre meg om neste vil bli nådd på en tilfredstillende måte. Tror dessuten ikke det er så godt for barna, å vokse opp med en mor som er veldig engstelig og kanskje overbeskyttende. Så mitt råd til deg er, søk hjelp profesjonell hjelp, så du får bearbeidet disse følelsene. Jeg tror det er lurt å prøve å bryte med negative mønstre, og med profesjonell hjelp er nok dette veldig mye enklere enn om man skal gjøre det alene. Hvis du velger denne løsningen, bør du nok prøve å få time hos en psykolog, som jobber med mor-barn relasjon, greit med noen som har kompetanse på dette området. Lykke til videre, håper du finner ut av det!
bowie71 Skrevet 13. juli 2007 Forfatter #3 Skrevet 13. juli 2007 Tusen takk for svar! Så bra at du har fått nytte av profesjonell hjelp! Jeg visste ikke at det fantes psykologer som spesielt jobber med mor-barn relasjon. Er veldig klar for det, men sikkert ikke så lett å få behandlig. Angsten ødelegger som du sier livskvaliteten, og tærer også på forholdet til mannen min. Skal undersøke om hvor jeg finner et slikt tilbud i Oslo. Kanskje du kan anbefale noen? Hilsen
Anonym bruker Skrevet 13. juli 2007 #4 Skrevet 13. juli 2007 Hei igjen! Ei jeg kjenner gikk til behandling på Nic Waals institutt i Oslo. Hun hadde en svangerskapsdepresjon, og snakket om at de hadde kompetanse på mor-barn relasjon, og at hun kunne få oppfølging etter fødsel hvis det var behov for det. Fant en side m litt info. http://www.bedin.no/php/d_kompetanse/cf/hPKey_783/hDKey_1 Hun bor i en annen bydel enn de tre som er nevnt, så jeg regner med at det er åpent for alle i Oslo. Vet ikke om du trenger henvisning, men det går jo ann å ringe å høre med dem om dette. Du kan jo også spørre helsesøster på helsestasjonen, de heviser jo gjerne ved fødselsdepresjoner o.l. Kvnneklinikkene på sykehusene har gjerne også tilknytninger til psykologer eller psykiatriske sykepleiere. Ellers kan man få en liste over psykologer hos fastlegen, der står det gjerne hvilke områder de har spesialisert seg på. I en del kommuner finns det også familieteam som har psykologer i staben. Det er de stedene jeg kan komme på i farta, skriver inn mer hvis jeg kommer på noe. Noen steder er det en del ventetid, men det spørs jo hvor akutt det er. Noen psykologer har opptak i august og januar, mens andre tar inn fortløpende ettersom de har kapasitet. Sikkert lurt å sjekke det ut før du eventuelt går glipp av et opptak. Lykke til, håper du får napp på noen av de stedene jeg foreslo!
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2007 #5 Skrevet 14. juli 2007 Jo, forresten. Kom på et sted til. Har hørt om at de er veldig dyktige på blandt annet søvnproblematikk. De jobber også med samspill mellom foreldre og barn, så det er kanskje mulighet de også kan hjelpe dere. http://www.midtimellom.no
bowie71 Skrevet 14. juli 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. juli 2007 Tusen takk, snille deg for gode råd! Skal kontakte begge stedene over ferien! Klem fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå