ganske langt, men trenger råd og synspunkter..

[Anonym bruker]

pappaen her har vanlig samvær. barnet er ett år. men det fungerer ikke helt greit. han kommer og leverer når han skal, gir mat og skrifter bleier og alt det praktiske. men det følelsemessige er ikke helt i orden.

 

ordningen har jeg tvunget fram fordi jeg var av den overbevisningen om at de bar fikk litt tid sammen, ville pappaen bli glad i han. hvis de ble ordentlig kjent, MÅTTE han jo bli knyttet til sønnen sin. og har alltid syntes det har vært viktig at pappaen hadde så mye kontakt med barnet sitt.

 

men når jeg sitter å tenker over nå virker alt så feil. han spør aldri på sms eller tlf hvordan han har det. prøver å inkludere han med hva som skjer kanskje ved å kanskje sende en mld i uken og forteller om barnehage, vaksine, nye tenner-småting, men viktige ting for oss som foreldre (hvertfall for meg). men når jeg tenker over det, har han aldri spurt, ikke en gang, hvordan han har det, om han trenger noe, om han kan komme å se han, møtes i byen (bor i nærheten) og han har aldri møtt sønnen si med et smil og gitt inntrykk av at de koser seg sammen. alt er bare jobb og han er veldig flink til å fortelle hvor sliten\trøtt\lei han er etter en samværshelg. han prøver alltid og "snike" seg unna og korte ned tiden ved å hente senere en avtalt og leverer så tidlig han kan.

 

han virker rett og slett ikke interessert, og jeg kan bare ikke fatte det fordi mine følelser for vår lille gutt er helt ubeskrivelige og jeg elsker hvert minutt vi har sammen. er så lei av å alltid måtte være den positive, fortelle han at han gjør en kjempebra jobb, "dette klarer du så fint" " du er en flink pappa" osv, for at han kanskje skal bli glad i sønnen sin. alt dette slo meg når jeg i kveld sa til han at han kunne hente gutten sin på fredag istedet for torsdag (han er så sliten etter mye jobb, måtte ha litt fri- gutten skal på "sommerferie" i fire dager) jeg sa, ok, da tar vi det som en vanlig samværshelg da, og han svarte TUUUUSEN takk, det var kjempesnilt. tusen takk for å slippe å ha sønnen sin en dag? ti dager siden han har sett han, kunne ikke forrige gang. er det best om jeg bare kutter ut alt? han vil vel aldri bli glad i sønnen sin? hvis jeg hadde gitt han ett valg, ville han nok sagt nei til samvær. er bare så trist og jeg synes så synd på barnet mitt som er så uønsket hos sin far.

[Anonym bruker]

må også si at han har uttalt ting som :"små barn er for kjærringer" og at han har sagt, helt siden han ble født; "bare han blir litt større, bare han kan spise litt ordentlig mat, bare han kan sitte, bare han kan krabbe osv osv" jeg har også vært meget fleksibel med samværet, og alltid støttet og rost han for hva han gjør (naive meg trodde det ville styrke mestringsfølelsen hans, ergo han blir glad i barnet) barnet var planlagt, og vi bodde sammen noen mnd etter fødselen. har vært sammen lenge, men er skremt over mannen jeg trodde ville bli den beste pappaen jeg kunne få til mine barn..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns du skal sette deg ned og snakke med han. sprørre hva han føler og hva han vil. kansje dere bare ser ting helt forsjelig.

pappaen her vet jeg er super glad i sønnen sin. men han spør aldri om noen sånne ting han heller. å det er mange ting som har fått meg til og sette ? ved hvor mye han faktsik engasjerer seg. men jeg vet at han elsker han for jeg kan se det i øynene hans. hadde jeg ikke sett det så hadde jeg nok spurt han.

 

menn er fra en annen planet

[er det muuulig]

gi han tid...ikke la han få det valget som virker så enkelt for han nå....

pappan her har ikke vert så veldig intressert heller...enda vi bodde sammen helt frem til en mnd siden....han begynte å få de følelsene om ønske å være med størsta da hun var 3år....før den tid var det mer når vi gjorde ting sammen som jeg måtte dra han til.....så fra hun ble 3 år....har han vert jempeintressert og forguder jentene sine...og har helt andre holdningger til minsta også selv om hun er lita enda.......

[Karine *på tjukka!! ;)]

Faren til Eivind var mye på samme måte når vi flytta fra hverandre... Han virka ikke så veldig "gira" liksom.... Men nå etter at Eivind har blitt litt større så er alt anderledes! Eivind ble 1 år i april, og han og pappa'n han storkoser seg sammen! Vi har våre forskjeller om hvordan å oppdra barn, men jeg er ikke i tvil om at han er ganske forelska i sønnen sin...

Men her også hender det at han prøver å "snike seg unna" ferier eller helger...

 

 

Ikke godt å skjønne seg på dissa dyra.....

[Anonym bruker]

Exen min (vi har ikke barn sammen) likte rett og slett ikke babyer, først når de ble 3-4 år kunne han noe med dem... Nå hadde han ikke barn selv, så det burde jo være anderledes da, men kan tenke meg at han hadde vært akkurat likedan.

Kanskje du bare skal gi han litt tid? Og husk at det er ikke bare kvinner som kan få problemer med følelsene for barna sine. Skjønner at det er sårt for deg, men fortsett å oppmundre til samvær, så vil nok dette gå seg til...