Gå til innhold

Føler at livet mitt er ødelagt.... (langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg er gift med verdens skjønneste gutt, men dessverre har han er fortid som innebærer endel bruk av narkotiske stoffer. Han var på avrusning første gang når han var 18år.. Etter det oppholdet var han rusfri i 3år. Det var i denne perioden vi møttes.. Så, etter 3år gikk det galt igjen.. Han skulle bare ha det litt gøy i en langfri periode på jobben, og den "moroa" varte i ett år!

Han ble fikk deretter ny behandling, denne gangen mer intensiv, og langvarig.. Det virket som det gikk kjempefint med han. Etter mye slit fikk han endelig en ny, og SUPER jobb, vi fant ut at vi skulle ha barn, og han var stoltere enn jeg trodde noen kunne være. Alle rundt oss sa at han så mye bedre ut enn han noen gang hadde gjort..

Alt var så og si perfekt..

Så de siste ukene har han tatt en ekstrajobb på et utested, og etter dette har ting begynt å "skrante"..

Jeg har merket at han har begynt å lyve for meg.. de gangene jeg har jobbet ettermiddagen og han har hatt fri har han sagt han har vært hjemme, mens han har vært på puben, han har drukket seg fra sans og samling flere gang, inkludert kvelder hvor han skulle på ettermiddagen dagen etter..

Så, i går var vi begge to på ettermiddagen, og han skulle komme hjem etter jobb, han slutter kl 23.. han kom ikke..

Fikk vite av arbeidskameraten hans at de hadde kjørt han på legevakta kl 20 fordi han var så stresset, og ikke helt seg selv..

På legevakta kunne de ikke fortelle så mye, pga den JÆVLA personvernloven, eller hva det heter, men fikk vite at han hadde snakket en stund med en legestudent mens han ventet på å komme inn til legen, men så hadde han plutselig bare reist.. Han hadde glemt igjen noen gaver der, noen nydelige ting han hadde kjøpt til bebisen tidligere på dagen..

 

Jeg kontaktet moren hans, og i dag har jeg tatt meg fri fra jobben så vi kunne prøve å lete etter han. Han har ikke strøm på tlf, så det er umulig å ringe han eller sende sms..

Har klart å samle sammen nok informasjon slik at jeg har fått dannet meg et bilde av hva han har gjort..

han har gått fra legevakta ned på en pub hvor vi begge kjenner eieren.. der hadde han spist 4 store rundstykker og drukket en brus.. deretter hadde han blitt med noen folk til et sted hvor han hadde sittet utover natten, men så hadde han blitt bedt om å gå.. Han kom seg deretter ned til puben hvor han jobber, og fikk komme inn hos eieren, hvor han sovnet. det var kl 05.30 til morgen i dag..

 

I 13 tiden ringte denne eieren av puben hjem til søsteren hans og fortalte at noen burde komme å hente han, for han hadde våknet, og var helt utkjørt og uttafor.. Vi dro avgårde, men rett før vi kom hadd ehan reist. Vi fikk deretter litt inside informasjon og fikk vite at han hadde vært i banken og tatt ut 3500 kroner.. her slutter alle spor etter han..

 

Her sitter jeg da, 4mnd på vei og aner ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg er så DRITT lei av dette! Har kjempet gjennom dette i over ett år, og ENDELIG gikk ting så kjempefint. Så gjør han dette!

Jeg tror ikke han har begynt på de tunge stoffene igjen ennå.. Men han sliter enormt med å få sove, så jeg vet han har drukket endel, og garantert tatt piller.. for å roe seg.. Men iogmed at han er narkoman, så er nok ikke veien lang tilbake der hvor han var sist...

 

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!!!

Jeg vil så gjerne at det skal ordne seg, for jeg vet at han elsker meg over alt, og at han er vannvittig stolt over at han skal bli pappa..

Men jeg vet ikke om jeg tørr å stole på at ting skal gå bra igjen.

Er redd for at dette bare er en runddans hvor jeg vil bli såret gang på gang...

 

Men jeg elsker han så ufattelig mye, så mye at jeg blir redd, og jeg ville gjort hva som helst for han!

Men nå sitte rjeg her og ikke aner hvor han er, hvem han er med, eller hva han gjør..

 

han har klaget endel på at jeg og moren hans stresser han.. så jeg håper han bare har bestemt seg for å roe ned et par dager uten oss.. i beste fall kun med alkoho.. men jeg er livredd for at han skal rote seg borti andre ting igjen, for da tror jeg løpet er kjørt for han...

 

Uff, dette ble langt, og sikkert ikke mange som orker å lese... men måtte bare få det ut....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Selvfølgelig mente jeg at han har drukket seg fra sans og samling kvelder før han skulle på formiddagen, ikke ettermiddagen.. eller jo, det og, begge deler...

 

HI

Skrevet

føler virkelig med deg.

Men du må tenke på deg og barnet ditt nå. Viss du og moren hans stresser han hvordan blir det da når det kommer en baby inni bildet?

Har ikke noen råd til deg heller uten om at du må være sterk nå.

 

Skrevet

Huff.. Kan umulig være lett for deg..:( Kan bare sende deg en STOR trøsteklem og så håper jeg ting går bedre etterhvert.. Noe mer kan ikke jeg verken si eller gjøre.. Føler med deg!:(

Skrevet

Jeg aner ikke hva jeg skal skrive for at du skal føle deg bedre. Skjønner veldig godt både frustrasjonen og redselen din. Håper mannen din får hjelp før det går galt igjen! Det beste jeg kan gjøre er å sende en trøsteklem xxx Håper det ordner seg til det beste for dere!

Skrevet

Huff - det må være helt forferdelig for deg.. Ønsker deg lykke til videre. Har dessverre ikke noen gode råd, vil bare gi deg en *klem*.

Skrevet

Det høres ut som du har bein i nesa!!Er ikke enkelt når noe slikt skjer med en du elsker mer enn noe annet!!Synes du er ei tøff ei som står på!Men tenk på deg selv også og MASSE LYKKE TIL!!!!! Bra du skriver og letter litt på trykket!!!

Sender deg en klem:-)

Skrevet

Huff, dette kan jo høres håpløst ut, men det er det nok ikke. Det er jo tydelig at han VIL ha hjelp siden han har vært på avrusning to ganger og planlegger en fremtid med deg og barn. Han har tydeligvis stort behov for å følges opp mer etter avrusning.

Han burde gå til legen en gang i uken etter avrusningen med urinprøve og snakke med ham om hvordan han har det. Kanskje en psykolog innimellom? På et eller annet vis må han følges opp.

Han burde være mer åpen mot deg også om problemene sine. Det synes jeg du har krav på siden tross alt bærer hans barn og dere begge ønsker å fungere som familie.

 

Jeg synes veldig synd på ham, jeg...

Håper han kommer hjem snart da. Han skammer seg nok nå, for han vet du er urolig.

 

Skrevet

Stakkars stakkars deg, føler virkelig med deg nå og skjønner hvor redd du må være for han!

Synes også inderlig synd på mannen din som har havnet på det kjøret igjen.

Min bror er tungt narkoman så jeg vet hvor tungt det er psykisk for både den avhengige og de pårørende, samtidig er det umulig å ikke gi de den støtten de trenger samme hvor dårlig de oppfører seg!

Situasjonen deres blir jo på en måte forverret av at dere er gifte og venter barn sammen (misforstå meg rett, mener ikke noe galt) Konsekvensene av det han gjør blir så mye større når han har både kone og barn som det går utover. Vet selv hvor sårende og frustererende det er når min bror gang på gang skuffer og havner på kjøret etter lange perioder der det virker som at det kan gå bra! Håper virkelig at du klarer å få fatt i mannen din og får han med deg hjem der han er trygg og kan få hjelp.

Har desverre ingen andre råd til deg enn at du må være sterk for både deg mannen din og lille babyen og la mannen få den hjelpen han behøver!

Lykke til!! Sender mange varme tanker!

 

Velger å være anonym denne gangen!

Skrevet

Beklager å måtte si det, men hvis du vil ha ro og stabilitet for deg og barnet, er det bare en ting å gjøre....

Selv om du elsker han, bør det først og fremst være barnet du tar hensyn til nå. Han mener sikkert ikke å såre deg og barnet, men uten total rusfrihet vil det være dette du opplever igjen og igjen.

Jeg mener ikke å være følelseskald, men å se dette nøkternt og objektivt. Lykke til med valget ditt og svangerskapet !!

Skrevet

Uff, dette høres ikke bra ut. Men det høres jo ut som gutte vil ha hjelp, og det er jo kjempepositivt! Uansett har du et vanskelig valg foran deg, og uansett hva du velger, vil du nok få en tøff tid foran deg. Nå nevnte du vel ikke selv at det var et alternativ å gå fra ham, men hvis det fortsetter slik, har du vel egentlig ikke noe valg... Har vært der du er nå, bortsett fra at vi ikke hadde/ventet barn. (en stor forskjell da) Jeg prøvde og prøvde, men måtte til slutt gi opp kampen. Jeg slet veldig med dårlig samvittighet fordi jeg gikk, fordi han "klarte ikke dette uten meg". Men jeg vet nå med sikkerhet at det var kun han selv som kunne hjelpe seg selv. Ja, jeg kunne være en støttespiller, men etter noen skuffelser valgte jeg å gå videre, og ikke "sløse" livet mitt bort på en som ham.

 

Jeg forstår at du må ha det vannvittig vanskelig nå! Du venter barnet hans, ikke minst. Jeg vil oppfordre deg til å gi han en sjanse. Men du må være veldig klar på at det blir hans eneste! Han må bli fullstendig klar over at dette mener du på alvor. Enten eller. Be ham ta et valg for livet. Du kan jo ikke leve sammen med og ha barn med en du ikke kan stole på holder seg. Og ikke minst bør han gå med på skikkelig oppfølging som også inneholder terapi.

 

Du er nødt til å tenke på det kommende barnet nå, det må være 1. prioritet! Så deg selv! Og så må du tenke nøye gjennom om du er klar for å lever livet ditt med en x-narkoman. Husk - en gang narkoman - alltid narkoman....dessverre.. Har sett flere ganger at det har gått galt for folk, men også at det går strålende bra :o)

 

Nå mener jeg selvfølgelig ikke å svartmale situasjonen din, prøver bare å se ting fra min side. Og ikke stikke noe under en stol. Jeg øsnker deg og dine all verdens lykke til, håper dere klarer det :o)

 

Klem

Skrevet

Stakkars deg og stakkars han!! Ikke mange gode råd å gi, men høres ut som om du er tøff og karer deg bra- lykke til og stor trøsteklem!!

Skrevet

Tusen takk for mange støttende ord, det varmer virkelig :)

Har ikke hørt noe fra han enda, og regner ikke med å høre noe i dag heller..

Håper bare han har det bra, og at han tar til fornuft..

Vet at han innerst inne vil ha hjelp, men det er alltid noe som skal gjøres først..

Det blir som sist når han "bare" skulle ha de 2 ukene i langfria til å kose seg, det går ikke!

Denne gangen er det vel at han må bare ha noen dager morro før barnet kommer, men det er da grenser!

Hadde han ennå gitt beskjed hvis det er det at han trenger ro så skulle jeg ikke sagt noe, men det river i meg at jeg ikke aner hvordan han har det..

 

Jeg er fult klar over at barnet burde være første prioritet...

Mange vil sikkert synes jeg er syk i hodet, og burde skamme meg.. men jeg føler liksom at jeg ikke klarer å se det helt fra den siden ennå.

Han er en person jeg kjenner, og som jeg kjenner mine følelser for, og som jeg kan forholde meg til.. barnet "kjenner" jeg ikke ennå, og har derfor ikke opparbeidet meg noe folhold til h*n på den måten.. Det høres nok helt vilt ut, men jeg klarer ikke gi opp han ennå, til fordel for barnet. jeg vil nok garantert føle det annerledes så fort h*n er født, men inntil da så håper jeg fortsatt at ting skal ordne seg... Uff...

 

Igjen, tusen takk for mye oppmuntring.. Jeg krysser alt som er for at han komme rhjem snart, eller i det minste gir en lyd fra seg..

 

HI

Skrevet

du vet at dette er bare noe du kan bestemme selv, mannen din har rett og slett en sykdom som han må leve med så lenge han lever, men det er håp, finnes ingen unnskyldning for det han gjør nå, men noe som er sikkert er at du må være sterk for dere begge... og så må du rett og slett sette han opp mot veggen og sette ultimatum... dette for og hjelpe dere begge.. det er tøft og sllutte og det er tøft og være den som støtter en som slutter.

Gå til rådgivning og samtaler til noen støttegrupper der du bor, bare for i d minste slik at du ikke føler at du er alene. men for og hjelpe mannen din også så er det viktig at du er streng og setter grenser, han trenger det, og vil være takknemlig for det.... men ikke la det gå på helsa di løs, d er ingen tjent m. lykke til

 

klem

Skrevet

Kjære Storebror.

Nå sitter vi her og skriver de ordene vi håpet ikke skulle skrives. Du levde et tøft, vanskelig og hardt liv. Du var rusmisbruker - EN NARKOMAN! MEN først og fremst var du et menneske, og en storebror. En storebror som vi ELSKET!

 

Dette er innledningen til talen min andre bror og jeg holdt i begravelsen til storebror . 1 november er dette 5 år siden, så hvorfor trekker jeg frem dette nå? Jo, jeg vil at du HI skal vite litt om hvor rådene kommer fra og at jeg tross alt har levd med en rusmiskbruker i familen i 17 år før han døde av en overdose heroin.

 

Jeg har lest igjennom innleggene over og jeg synes det er mange gode råd du bør tenke grundig gjennom der. ANONYM som beskriver sin brors situasjon med stadige turer på avrusning og stadige skuffelser for familien kan jeg både nikke gjenkjennende og bekreftende til. Alle de gangene vi håpet, alle de gangene vi trodde "denne gangen går det bra" og alle de gangene vi brøt sammen i gråt når det ikke gikk bra.

 

Ja, som CARINGMUM er inne på det er et "helvete på jord" å leve med en narkoman. Hvorfor?

Jo, som GULLET skrev: dette er en sykdom! Og vet du hva det værste er HI - de har ikke funnet kuren enda...

 

Nå synes jeg selv at jeg høres negativ ut, men dessverre, dette er sannheten. Jeg ønsker bare at du HI skal tenke grundig gjennom, også etter at mannen din kommer hjem, på hva du er villig til (å ofre) fremover. Jeg hadde aldri holdt det mot noen om de valgte å gå sin vei, selv ikke en kjæreste eller kone.

Jeg kunne ikke gå min vei - selv om jeg av og til faktisk hadde lyst. Det var tross alt min bror. Jeg ville aldri holdt det mot noen om de valgte å bli heller. Det er jo tross alt snakk om et menneske du elsker.

 

For som RENATE77 sier, det er jo håp når han ønsker avrusning. Og JA, det er håp, men dette er som sagt en sykdom med stor mulighet for tilbakefall. Og det er det jeg vil du skal være klar over.

 

Det er IKKE sånn at mannen din har satt seg ned og rasjonelt tenkt at nå har kjærringa mast sånn så jeg må ruse meg litt. Dessverre er det ikke noe rasjonelt over dette. Hvis du spør en narkoman om hvorfor? Vil han ikke kunne gi deg noe svar...

 

Når man først har gitt hjernen kjemikalier og rus, slik rusmisbrukere har gjort, reagerer man helt annerledes enn normale mennesker på narkotika og ting man forbinder med narkotika. For eksempel dersom mannen din forbinder piller med rus kan det være nok å se en pilleeske for å trigge hjernen hans. Og da sitter han ikke rasjonelt slik som du og meg og tenker på at han har en gravid kone hjemme, fast jobb, hus, bil osv så hvorfor kaste alt det på båten til fordel for litt rus...

Nei, i din manns hjerne er det bare tanken på rus som slipper frem.

 

Hvis du virkelig når du tenker gjennom alle aspekter fortsatt vil bli og prøve igjen bør du stille hardt mot hardt. Min erfaring - det nytter ikke sy puter under armene eller dulle med en rusmisbruker. Du må stille krav og forlange ting. MEN det bør også gå litt gradvis. Å ha en rusmisbruker i hus er omtrent som å oppdra en unge, bortsett fra at denne ungen er over 18 og egentlig kan gjøre som han vil.

 

En ting som kan være tøft - MEN nødvendig, er å skifte miljø. Faktisk flytte og helst ut av byen. Og en ting: en rusmisbruker er en misbruker av rus og alkohol er rus. Den største feilen vi gjorde var "å tillate" storebror å drikke (for det var jo ikke narkotika) MEN da gikk det utforbakke igjen.

 

Jeg tror at uansett hva du velger å gjøre bør du ha muligheten til å snakke med likesinnede (pårørende til narkomane) og har funnet frem noen internettsider til deg:

 

www.narkoman.org/ (for pårørende)

www.nanorge.org/ (for narkonmane - men mye god informasjon)

www.alfavest.no (også for narkomane - men du får litt info om behandling ect)

 

Jeg ønsker både deg og mannen din alt godt og krysser fingrene for dere. Jeg velger å signere med nick, så hvis du vil ha noen å prate med kan du bare sende ei melding :-)

Masse store trøsteklemmer fra

Skrevet

Uff.. så leit... Håper alt ordner seg for dere.

*trøsteklem og varme tanker din vei*

Skrevet

Klok skrevet 77 Janne.

Du har en erfarin i livet de fleste av oss slipper.

Har en søster som har jobbet med narkomane. Hun har selv aldri prøvd å ruse seg.Hun ser også mennesker, ikke bare alt det andre. I dag er hun sammen med en tidligere narkoman. Han jobber jobber i dag for å hjelpe andre narkomane.

Ja en narkoman vil alltid være en narkoman, men en narkoman kan leve resten av livet sitt som rusfri.

 

Lykke til.

Varme tanker er sendt din vei.

Skrevet

Jeg har ikke noen kloke ord eller erfaringer, men historien din gjorde at jeg satte meg til å gråte midt på kontoret! Jeg håper inderlig alt løser seg for det beste, for deg og for barnet, og for mannen din!!!

 

Tenker på deg!

 

Stor klem!

Skrevet

Hei, du får mange kloke råd her, fra jenter som ser det utenfra. Jeg syns fryktelig synd på deg og mannen din. Dere er gift og venter barn, og har idet dere tok de valgene - hatt stor tro på fremtiden sammen. Mannen din har hatt et stort ønske om å klare å vinne over missbruket, men desverre har han ikke klart det. Nå føler du ansvar både for han og for deg og babyen, og jeg forstår at det kan føles som at "du ikke er der" at du kan velge bort han.

 

Du har så inderlig lyst å hjelpe mannen din, og du lever i den troen og håpet at dette kan han klare. Han har jo klart det før. Men du vet at han har fått et tilbakefall, og derfor vil jeg råde deg til å ikke tro på noe som ikke er bevist enna. Får han god hjelp så kan han klare det, men spørsmålet er om du og babyen skal vente på dette? Du kan risikere at dette tar årevis med usikkerhet, og kanskje han aldri blir god.

 

Jeg vil råde deg til å prøve å se 5- 7 år fram i tid, kan du ha det slik da? At du skal passe på faren til barnet ditt, stadig vekk være bekymret? Hvordan vil barnet ha det med en far som plutselig kan forsvinne, og som h*n ikke kan regne med?

 

Du vet jo ikke hvordan dette vil ende, men du må ta en prat med han når han kommer hjem. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt til han at dette tilbakefallet har fått deg til å innse at du ikke kan ta sjangsen å oppdra et barn i deres felles hjem. Spør om han tror han er sterk nok til å slutte for godt, og om han er villig til å gå inn for å få hjelp. Hvis han sier at han virkelig vil prøve og at han tror han skal gjreie det, så få han til å forstå at dette er noe han må gjøre for SEG SELV. - For at han skal kunne ha et liv med deg og barnet. Gjør det HELT klart at for å beskytte deg og barnet, vel en eneste sprekk til føre til at du vil forlate han, og han må ta ansvar for seg selv. Hvis han er usikker på om han kan klare å bli bedre, så vil jeg råde deg til å gå fra ham..Men vær sikker på at han forstår grunnen. At det er kun pga problemene hans, ikke pga hvem han er!

 

På denne måten blir både du og han klar over konsekvensen hvis det skulle skje en gang til. Og med denne "avtalen" vil det være lettere for deg å ta avgjørelsen, hvis det skulle skje igjen. Samtidig gir du han en sjangse til, og han blir forhåpentligvis motivert og ser alvoret i det. Viktig at du gjør han klar over at dette er et løfte..

 

Det er bare du som kan ta en avgjørelse, men du skriver i dette forum for å få andres øyne på situasjonen. Dette er mine råd til deg. Ta godt vare på deg og ditt barn, og vær rettferdig ovenfor dere alle tre.

 

Ønsker deg lykke til ovenfor de viktige valg du må ta. Stor varm klem fra meg.

Skrevet

Hei,

 

Vet ikke så mye om dette men det første jeg tekte var jo at det viktigste for deg nå må jo være deg og babyen!!

 

DEt kan virke som om dette er et problem du ikke kan eller klarer å løse alene, og det tror jeg er helt normalt!!!!

Kansje du skal kontakte de som tidligere har hjulpet han med å bli rusfri! Selv om han ikke har tatt de yngste stoffene, så er han antageligvis ute på kjøret igjen og er jo ikke lenger rusfri!!

Det er jo faktisk bare 5 månder til babyen deres kommer og det er ikke så lang tid å bli rusfri på og danne seg en god og stabil hverdag, kansje det er på tide for deg å tenke på hva du skal gjøre om han ikke er rusfri da barnet kommer. Er det da et miljø som du ønsker at barnet skal vokse opp i???

 

Uanset så kan det hjelpe deg å snakke med noen som har erfaring med dette, kan hende de kan hjelpe deg å belyse saken fra flere områder. Jeg vet ikke hvordan dette fungerer, men skulle tro de har så mye erfaring at de kan hjelpe deg litt med de tankene og redselene du sitter med!!!

 

Ønsker deg uanset lykke til. Jeg håper du finner sanboeren din fort så du slipper å uroe deg så mye lenger og at dere finner ut av ting!!

Skrevet

Tusen takk igjen, for utrolig mange kloke ord!

Mye vet jeg fra før av, for i hans ene behandling var jeg på en såkalt "familieuke" hvor jeg og andre pårørende fikk en ukes behandling, både alene, med andre pårørende, og sammen med rusmisbrukerne. Der og da gav alt mye mening, og jeg er enig i alt jeg har lest.. men når man står midt oppi det så blir det så utrolig mye vanskeligere...

 

Har sendt han noen meldinger de siste dagene, selv om mobilen hans har vært slått av.. blant annet at det vr synd han ikke bl emed meg på siste kontroll for da fikk jeg høre hjertelyden, og at jeg håper han er i stand til å bli med på ultralyd om et par uker..

 

Han sendte moren sin en melding for en halvtime siden hvor det sto "Kommer til legevakten søndag. Trenger litt tid for meg selv.. Alt er fint :) "

Jeg fikk ingen melding.. Men jeg kan tenke meg at det har vært for tøft for han å kontakte meg når de meldingene jeg har sendt tikket inn når han slo på mobilen.. Den er iallefall slått av igjen nå.. Så det eneste som er å gjøre er å vente å se..

Har ikke så mye håp om at han dukker opp på søndag, men et lite håp har jeg jo selvfølgelig, og det er fordi jeg inderlig håper vi skal kunne bli den lille familien vi lenge har drømt om..

 

Som sgt vil jeg bare takke for utrolig mye støtte, skulle gjerne kommentert det dere har sagt enda mer, men akkurat nå orker jeg ikke.. så det får bli litt senere.. :)

 

HI

Skrevet

Ingen lett situasjon nei. Eks-samboeren min hadde også fortid som rusmisbruker, ikke så tungt at han måtte avvennes, men mer en utprøving av det meste. Da vi bodde sammen oppdaget jeg etterhverrt at han misbrukte alkohol, ofte på dagtid. Problemet var hele tiden tilbakevendende. Det jeg tilslutt ikke orket var alle løgnene, både rundt hva han skulle, hvor han hadde vært og lignende. Etter at forholdet var slutt fant jeg for eksempel ut at han ikke hadde fullført utdanningen sin som lærer, og det han hadde jobbet på skolen var bare en og annen vikartime, ikke full jobb ++++ For meg ble dette uholdbart å leve med, både for min del, og i forhold til barna mine (vi hadde ikke felles barn). Hadde gitt han flere sjanser, men da løgn og bedrag også etter hvert omfattet juks med regninger, finurlig "støvsuging" av kontoer (for å kjøpe hasj?) fant jeg ut at dette går ikke å leve med. Tillit og et forhold basert på ærlighet står høyt for meg, og da ble dette uforenerlig. Tror jeg hadde endt opp med samme avgjørelse også om vi hadde hatt / ventet barn sammen. Kan ikke si at dette er det riktige for deg, men håper du får tatt et valg snart som du kan leve med. Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...