Hvor viktig er egentlig pengene?!

[Marianne87]

Leste litt på den linken om årsinntekter og virket som det var mange som var "missunnelige" på de som tjente veldig høyt med penger? Men hvor viktig er det egentlig? Hvilke meninger har folk om dette? Var litt interessant å lese om

 

Tror også folk her har forskjellige inntekter litt pga alder også. vi har årsinntekt (eller samboeren min har årsinntekt på rundt 350000-380000) men kan jobbe mye overtid å tjene mer hvis det trengs. Samboeren min er 23 år. Jeg er bare 19 og skal begynne på studie etter første babyen vår kommer. Vi har ikke kjøpt hus enda, men planlegger å ta opp lån og kjøpe om ca 1 år. Vi har ikke mye igjen etter hver måned men koser oss fordi. Kan gå ut å spise, dra på ferie, og kjøpe ting vi har lyst på. Selvfølgelig hadde det vært kjekt om jeg hadde hatt årsinntekt nå også så vi hadde tjent mer, men for å være ærlig er det ikke det avgjørende på hvor bra vi har det. Nå gleder vi oss til å få vår første baby og vi er lykkelige med hverandre (og den lille i magen). Vi beregner oss på at vi må bruke litt tid på å begge få gode årsinntekter og tjene godt med penger og det er helt i orden! Penger er ikke alt her i verden =)

[Gjest]

Jeg gidder ikke å svare på hvor mye vi tjener...hvorfor er det så viktig,jah...nei syns ikke det er viktig...vi klarer oss fint vi,er ikke kjempe rik og heller ikke kjempe fattig..men vi har det veldig bra som det er og klager ikke på noe..!!!Gidder hvertfall ikke å sitte å skrive hva vi har i årslønn...hvorfor det liksom?NEi,penger er ikke alt i verden!!

[~Mirabell&Knerten~]

Jeg tror ikke pengene har så mye å si egentlig, i allefall ikke for min del. Jeg og samboeren min er begge studenter(med litt ekstra-inntekt på si). Vi har ikke så mye måneden, men til tross for det kjøper også vi det vi har lyst til, går ut og spiser i ny og ne, reiser på 3 utenlandsturer hvert år, har bil og leilighet.Nå skal det sies at vi leier leiligheten da! Og i tillegg til det klarer vi faktisk å sette unna penger også!=)Og det eneste vi har av lån er studielånet. Vi har det egentlig helt perfekt vi, selv om vi ikke har en million i inntekt=)

Min erfaring er at man bruker ut i fra hva man får!

[Genusa&Andreas3mnd]

Penger er ikke alt , hvis man har nok. Sånn ser jeg det. Jeg blir aleneforsørger, og plutselig betyr penger ganske mye mer. Å gå ned til 80 % lønn når man er alene er ganske så mye, og selv med dobbel barnetrygd og minstebidrag kommer jeg ikke opp i det jeg tjente i full stilling. Hvordan ting skal bli den dagen barnet skal begynne i barnehage, selv om jeg jobber fullt, orker jeg ikke tenke på ennå... Så fra å ikke bekymre meg stort for økonomien, tror jeg dette skal bli en stor bør å bære i årene som kommer.

[Hva skjer'a?♂]

Penger betyr lite for om du føler deg lykkelig eller ikke, tror jeg. Det går mer på innstilling til livet, selvbilde osv. Men det er klart stressende når endene ikke møtes. Jeg har hatt både lite og mye, må si at jeg foretrekker det siste tross alt.

[Anonym bruker]

hmmm flere som har meninger om dette? er enige med dere som skriver at man må ha penger så en klarer seg liksom, at det er deilig å ikke måtte bare spare, men det burde ikke ha noe med hvor lykkelige enn er å gjøre. Det finnes så mye som er mer viktig en penger! Det er i hvertfall min mening.

[lemontree]

Man merker at penger er viktig når man ikke har dem. Som student (laaaangtidsstudent) vet jeg jo hvordan det føles. Men likevel prioriterer jeg å studere det jeg liker, og til og med få to barn mens jeg jeg studerer og dermed forlenge tiden med skrall økonomi, så så lenge man klarer seg, er penger helt uvesentlig!!!

 

Leste dere den artikkelen i DNLørdag for noen uker siden - om "barnevognmafiaen" og alle de derre greiene som man skulle ha, og ha så mange av og bytte ut...? Og om at det å "rotere" poser med klær mellom venninner er "ut"? Ble helt sjokkert av det! nå har jeg nettopp hentet to poser med klær fra en venninne, og gleder meg stor over å se igjen småklær fra førstemann, i salig blanding med småklær fra andre små. Det er sååå hyggelig! Til henne i magen har jeg enda ikke kjøpt et plagg, tror ikke jeg trenger det på ihvertfall to måneder. Hva skal man ellers med alle de barneklærne som de vokser ut av på få uker, om ikke dele litt på det...? Vi er lykkelige og driver med det vi vil, og klarer oss fint!

[Lille my <3 1+1 <3]

Jeg mener det at det er ikke snakk om antall kr i mnd, men prioriteringer... Missforstå meg rett... hehe De med høy årsinntekt, har gjærne digert hus, flunkende ny diger bil, osv... Men de med litt mindre årsinntekt kanskje har eldre litt billigere bil, litt billiger hus osv.. Til syvende og sist sitter vi igjen med like mye på slutten av mnd tror jeg:) Jeg sier ikke at de med masse penger ikke prioriterer riktig, men annerledes og riktig for dem og deres inntekt.. Og om de er lykkeligere enn de som har litt mindre... Det tviler jeg heller på

 

Det er nå min mening da:)

[LilleTrolle]

Jeg tror prioritering er veldig viktig, altså hva slags ting man prioriterer å bruke penger på, mer enn det å ha fluskens med penger til enhver tid, har betydning i lengden.

 

Sambo har en gjennomsnittelig årsinntekt, jeg er masterstudent og har jobbet deltid i tillegg det siste året (før sykemelding) for å spe på litt, men ikke nok til å tjene opp permisjonspenger. Det kommende året blir det en økonomi som kommer ut rimelig likt hva vi har pleid å ha: hans inntekt, + fødselsstipend fra lånekassa og engangsstønad fra NAV for meg (i stedet for lån/stipend fra lånekassa og liten biinntekt). Det skal gå så greit, så. Har da klart å kjøpe inn alle de babytingene vi (eh.. jeg) synes vi trenger, men det har så klart hjulpet enormt at vi fikk vogna av mine foreldre, senga av hans mor, og stellekommoden av min bestemor (alt nytt). Jeg har kjøpt massevis av babyklær, og får også låne mye av min søster. Og jeg ser jo at det absolutt ikke skorter på ting til babyen hos oss, på tross av at vi ikke har verdens beste økonomi. Det er jo ikke om å gjøre å ha mest mulig luksusting til babyen, men de tingene man selv føler at man trenger og vil få utbytte av, mener jeg. Og selv jeg med dårlig økonomi har fluskens med greier som mange mener man ikke trenger.

 

Babyer lider ingen nød selv om man har en økonomi som er på eller under normalen, det viktigste er jo omsorg og kjærlighet, og at man har nok til å klare seg i hverdagslivet. Og så blir det opp til den enkelte hva man synes man kan unne seg ekstra. Det er iallfall hva jeg tenker.