Problemer med barnets far - bryr seg mer om hunden! (samme som 2 tri)

[Antijante]

er det mange som sliter med samboer/mann? Det gjør jeg. vi krangler hele tiden om alt mulig og spesielt om hunden og arbeidsfordeling i huset. Det var min ide å få hund etter at jeg hadde abortert 2-3 ganger og gitt opp håpet på å få barn. Så ble jeg gravid igjen, og ble sikkelig dårlig i 2-3 mnd. lå til sengs hele tiden. da ble det til at han tok seg av hund og gjorde noe husarbeid. senere da jeg ble bedre ble det til at jeg gjorde 90 prosent av husarbeid, laget mat, vasket klær etc. han skiftet taket og gjorde utendørsting samt gjorde mest med hunden. den hadde dessverre utviklet seg til å bli aggressiv så jeg prioriterte graviditeten foran hunden. hunden er krevende så nå får jeg høre at alt er min feil, at vi aldri skulle fått den. jeg er enig og synes den må omplasseres siden vi skl ha barn, hunden har tidligere fløyet i ansiktet på mitt 2 år gamle tantebarn så jeg ser veldi mørkt på dette. men sambo vil ikke omplasere hunden fordi han er blitt glad i den. jeg mener det er snakk om riktig prioriering her, men hver gang det blir tatt opp så får jeg høre at jeg har mast meg til hund og at jeg ikke gjør noenting, han har jo tross alt lagt taket (som han forøvrig tok seg betalt for bak min ryg fra vår felles konto), og han gjør jo alt med hunden. Ikke helt korrekt men men Hva skal jeg gjøre? Jeg er i full stilling og savner en mann som gir meg og barnet kos og omsorg. pr i dag er det ikke tid til det ifølge ham, kun hunden teller! jeg er redd for at min depresjon og engstelse går ut over barnets ve og vel. han sier rett ut til meg at han ikke har noe respekt for meg etter at jeg maste meg til hund, at han tenker på hvor bra eksdama var, og at han ville valgt hunden dersom han måtte velge mellom meg eller den. han sier slikt i sinne men jeg tror at han mener det.

 

ble langt innlegg dette, men jeg ønsker høre synspunkter fra andre i samme båt eller noe sånt. jeg er helt nede og føler at graviditeten ikke betyr noe for ham, at han ikke skjønner at å være gravid er veldig energikrevende og psykisk tungt med alt av bekymringer, null søvn pga tissetrang etc. Jeg trodde at å være gravid skulle være en lykkelig tid sammen med samboer, at han skulle behandle meg litt ekstra bra. slik det er nå klikker han om jeg ber han om en liten tjeneste, som feks å kjøre meg til legen!

 

Håper å høre fra noen - menn som kvinner!

 

Takknemlig for konstruktive innspill!

[Anonym bruker]

kjære vene,sånn skal du IKKE ha det. snakk med han å gi KLAR (mannfolk kan være litt treg beskjed om vist han ikke prioriterer deg/dere så forlater du han.. for all del,han vil neppe forandre seg etter fødsel,du kommer nok til å ende opp med og gjøre alt. lykke til uansett hva du gjør )

[Arry]

1. Dere trenger å få satt dere ned å få pratet skikkelig gjennom ting. Fortell han hvordan du føler situasjonen er for deg, hvordan han får deg til å føle med sine handlinger. Fortell han hva og hvordan du ønsker at ting skal være. Men det er å viktig å høre hva han synes, om han synes ting er helt i orden eller om han faktisk sitter der å ønsker andre ting av deg. Lytt til hverandre!

 

2. Hunden deres må jobbes UTROLIG mye med om dere skal beholde den, er det en hann kan kjemisk kastrering vurderes får å roet den ned. Den trenger nok mye sosialisering ang. barn under veldig overvåket situasjon å mye positiv trening. Å det aller viktigste du å din samboere skal under alle omstendingheter være sjefen over hunden. Dere skal passe den å få den til å føle seg trygg. Men får dere ikke gjort noe med situasjonen burde dere evt. få den omplassert til erfarne hundefolk eller avlive den!

 

Lykke til uansett å håper til blir bedre, viktigste i ett godt parforhold er god kommunikasjon

[Moi 30 -termin 2.juli]

Vil bare si at graviditet er absolutt ingen dans på roser, ei heller å få barn. Jeg skjønner nå at det er veldig vanlig at far sliter med sjalusi, og følelsen av å stå på sidelinjen og ikke være med, og mor sliter med forventninger som ikke går i oppfyllelse.. Jeg råder deg til å la han også være "hormonell" og en smulig vanskelig under denne tiden, og forsøk å vende det døve øret til, og se heller hvordan ståa er når pjokken er blitt litt større. Se på det for nå som "business": man trenger sårt å være to med spebarn i huset....

[Anonym bruker]

Hunder skal IKKE være sånn,at den har fløyet i ansiktet på en liten unge 1 gang er 1 gang for mye.Har ukastrert hannhund selv,og han er som et lam sammen med barn.

At menn kan bli lettere irriterte og litt sjalu når kona går gravid/like etter fødsel det tror jeg,er gravid for andre gang selv og det kan bli noen tøffe tak og krangler.MEN han skulle prøve seg å snakke om eks dama,hva er det da?? DU får be han dra til eksdama,gjøre henne gravid å se hvor triveli hun blir utover svangerskapet!!!!!!! Jeg tar den når min mann klager over at jeg er sur,hvis han tror det finnes en kvinne i verden som står å gliser døgnet rundt så...... Du får sette deg ned og prate med han og spørre om han virkelig mener det er greit at man snakker slik til hverandre i et forhold!! Også går det fint an å ha hund og barn,men da må hunden være lunefull og til å stole på!!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Prøv å se det hele fra en positiv vinkel. Når man først har kommet inn i "han gjør ikke nok/bryr seg ikke" sportet blir man fort veldig negativ. Jeg blir allefall det, og vi gjør hverandre bare surere og surere....

 

Ta tak i det han faktisk gjør, si takk og prøv å vær hyggelig. Det er ofte ikke så mye som skal til! Gubben min kan bli helt myk av et smil og et takk, og holder rundt meg og nusser, selvom vi har småkranglet i mange dager. Da blir "alt" bra igjen :-)

 

Jeg ville søkt hjelp med hunden.Vil tippe at tantebarnet ditt fikk en liten tynn stripe over nesa? Dette er den typiske bitt skaden hund-barn, og er en klassisk advarsel, hunden har sikkert ikke bitt for å bite. IKKE kj. kastrer hunden som noen foreslår uten å vite hvorfor den reagerer som den gjør. Hunder som er usikre, blir gjerne mer usikre etter kastrering (er ikke imot kastrering, har en kastrat selv). Men dette bør "uttredes", og du må få trygg på hunden igjen. Hva med å prøve å gå en tur med hunden sammen? -Jeg pleier å ha på grime på min når vi går slik, da jeg slipper å ha så mye fokus på hunden for at han skal gå ok i bånd.

 

Har dere råd til hjelp i huset? for en 500kr i uka kan dere få vasket det grøvste....

 

Etter min mening er det å dra inn x-kjærester etc unyttig, han har faktisk valgt å ikke leve sammen med henne, men med deg :-D