Normal forlkeskikk å iallefall hilse på folk (naboer)?

[Anonym bruker]

Jeg hilser på alle naboene her og slår ofte av en prat eller tar en "veranda kaffe" med naboene.

Men et nabopar her er ikke noe hyggelig synes jeg. Jeg hilser pent og sier hei, men får bare tilbake et stygt blikk og nesa i sky.

 

Selv om du ikke har tenkt å bli bestevenn med naboen er det vel vanlig folkeskikk å hilse???

[Gjest]

Vi har sånne naboer også. Når man hilser på dem så får man bare et skulende blikk tilbake. Vi lurte jo på om det var oss det var noe gale med, men det viser seg at de er sånn mot alle. Hvis de ikke synes resten av oss er fine nok, så hvorfor i all verden bor de her da?

[KaMa]

Vi er sånne naboer. Vi er selektive med hvem vi kaster bort den normale folkeskikken på. Vi haaaater begge to å bli stående og preike vissvass med naboer som aldri gir slipp på en. For øvrig, vi syns den type naboer mangler normal folkeskikk. Eller i hvert fall disse sosiale antennene som noen snakket om lenger nede på siden..

[Gjest]

En ting er å stå og tørrprate i all evighet med diverse folk, men noe annet å faktisk svare hei og smile tilbake.

Jeg er ikke den typen som springer etter naboene for å ta en prat, men sier hei eller smiler i det jeg går forbi dem.

[KaMa]

Kansje de naboene som aldri gir slipp på en, har satt så sterke spor at man tar slike situasjoner med forbehold. Man unngår enhver situasjon som kan forårsake at man blir stående å pisspreike.

Jeg syns forresten den type høflighet er døll. Og syns ens naboer fint skal få lov til å gi en lang f.. å hilse og tørrpreike med folk man bare tilfeldigvis bor i nærheten av.

 

Og så tror jeg folk hadde vært mer ekte hyggelig om det ikke var forventet i enhver situasjon.

[Gjest]

Hehe, vel, jeg misliker egentlig naboer rent generelt og burde bodd for meg selv på en fjellhylle, eller noe slikt.

Det skal bli deilig etter vi har flyttet, for da bor vi ikke så forbanna tett lenger med nabojævler overalt.

 

*gleder meg vilt og uhemmet*

[KaMa]

Jeg syns naboer er helt ok jeg. Så lenge jeg ikke er forpliktet til å prate med dem. ;-)

[prekæs]

Har du tenkt på at den naboen muligens ikke snakker med noen fler den dagen? Hilse på naboen, og slå av en prat, om det så er om været, kan umulig være så vanskelig. Kan jo hende at du redder dagen deres. Man trenger vel ikke være så spesiell, eller?

[KaMa]

Som sagt, jeg er selektiv.

 

Når det er sagt, så kan jeg jo bli skamærlig her nå og fortelle at jeg er den type nabo som hjelper de eldre med å skru lyspærer, opp med varer osv. Stort sett fordi de vet å oppføre seg og trenger seg aldri på. Men de skravlete middelalder kjerringene, uten antenner forbeholder jeg meg retten til å sky som pesten. Om de ikke prater med noen andre den dagen, så er det vitterlig ikke mitt prolem, da jeg ikke leker sosialkurator på fritiden min. Men sansynligheten for at de ikke finner noen andre å angripe i løpet av dagen er ganske liten.

 

Men det som slår meg som mest interessant nå, er andres behov for å oppdra voksne mennesker. Jeg vet jeg har fått en duganes oppdragelse. Jeg vet ganske så godt hva som er akseptabel oppførsel, osv. Men som et voksent individ så har jeg også tenkt en hel del på hvordan jeg ønsker å leve livet mitt og hva jeg selv syns er riktig.

Så om jeg velger å opptre annerledes enn det som er forventet, så er det faktisk gjennomtenkt og egentlig helt og holdent opp til meg. Hva noen sier på nett, har forbausende lite virkning på min manglende folkeskikk, siden min manglende folkeskikk er selvvalgt.

[prekæs]

Vet jo du er den første her inne til å fordømme de som setter folk i bås. Men om du ikke engang gidder å hilse på skravlete middelalderkjerringer, så har vel du også plassert folk i bås. Eller?

[lilja70]

Joda, jeg bruker å hilse. Faktisk bruker jeg å sette skvaldra i gang også.

 

-Men jeg begynner å mistenke at jeg er gift med KaMa. Gubben forbeholder seg retten til å ikke hilse på folk han ikke liker, folk han ikke umiddelbart kjenner igjen, folk som er troende til å sette skvaldra i gang, folk som møter ham på en dårlig dag (mandag-søndag), folk som ser ut som de kan trenge hjelp til noe...

 

Sorry KaMa, var visst ikke deg likevel;-D

 

Nuvel. Det er jeg som får kjeften, fra andre som totalt mangler folkeskikk. Den frekke naboen som referer til "han frekke mannen din!" Så alle hører på!!!

[KaMa]

Vel, man handler som regel ut fra erfaring, så hva tror du? At jeg aldri har hilst eller at jeg har blitt stuck i et par evigheter såpass mange ganger at jeg ikke gidder å late som mer?

 

Lilja. Mannen din høres litt ut som mannen min. Og jeg fant ut at han hadde det egentlig mye greiere enn meg, siden han aldri la opp til naboslabberas.Ergo har vi blitt et sånt par som ikke eier folkeskikk.

 

Har ikke jeg tideligere nevnt at jeg misliker sterkt alt man må?

Man må ikke prate med naboer. Det er et valg hver og en tar. Jeg velger å holde mine naboer på avstand.

[prekæs]

Mener likevel det går an å hilse. Er jo ganske enkelt å komme seg unna videre "prek". Vanligvis. Hadde naboen min sluttet sånn plutselig å hilse, hadde jeg virkelig begynt å lure på hva som var galt med meg. Eller muligens henne. Fikk forresten det intrykket av innlegget ditt at du aldri hadde hilst.

[Cat.68]

Joda det er da generelt et tegn på dårlig folkeskikk når naboer ikke hilser tilbake........MEN;

 

Hvorfor i alle dager plager det deg? Det kan da ikke vises tydeligere en at de ikke ønsker kontakt så bare la de være. De velger jo dette selv og ønsker da sikkert å holde seg for seg selve. Kan være millioner grunner til det,men de MÅ faktisk ikke like dere.

 

 

[KaMa]

Tideligere bodde jeg i utlandet, et sted hvor det ble ansett som vanlig folkeskikk å si god kveld, god aften eller god morgen, alt etter som, til folk man møtte på i løpet av dagen. Fremmede altså, ikke nødvendigvis naboer.

Dette var noe jeg dro med meg tilbake til Norge. Dette ble i grunnen ikke særlig godt mottatt. Så joda, jeg har da vitterlig hilst.

 

Poenget mitt er at på lik linje som du mener at det går an å hilse, mener jeg at det går an å ikke hilse. Ønsker man distanse, så bør man ikke føle seg forpliktet til noe man kansje ikke ønsker å gjøre.

 

 

[Cat.68]

Jeg er faktisk helt enig med deg. KaMa

[KaMa]

Så hyggelig, men det er ikke gitt at alt jeg skriver her inne er ordrett sant. Men noe sannhet er det. ;-)

[prekæs]

Hva mener du med distanse? Jeg har bodd her jeg bor i 24 år og sier hei til naboene mine. Og de sier "hei" igjen. Noe mer er det ikke, og vil sikkert ikke bli heller. Bortsett fra litt "værprat". Vi er ikke nære venner. Ikke nære uvenner, heller.

[KaMa]

Vel, jeg bor vel neppe der du bor? Alle naboer er vel ikke like?

Distanse for meg er at jeg ikke trenger å måtte småprate i tide og utide.

Plager det deg at noen velger å være annerledes enn deg selv? At noen ikke følger de normer og regler som du har valgt å leve etter?

Om så er tilfelle, hvorfor?

[prekæs]

Det hadde nok plaget meg hvis jeg fikk en ny nabo og vedkommende ikke ville hilse hvis jeg prøvde å presentere meg. Men hadde vel etterhvert tenkt noe slikt som "Jaja, ikke mitt problem hvis du mangler folkeskikk" Ellers så hadde jeg vel muligens tenkt at vedkommende hadde sosial angst. Så hadde jeg blåst i vedkommende. Legger vekt på at jeg snakker for meg selv. Men tror nok de fleste hadde reagert som meg.

[Cat.68]

Nei selvfølgelig ikke, men hvis du ser hva jeg skrev lengst ned i tråden så ser du hva jeg tenker om dette, og det viser at vi nok tenker ganske likt.

 

Dessuten. jeg har en nabo som hilser ibland og ibland ikke. hvorfor. Njæ det bryr jeg meg engentlig ikke noe om. han har vel sine grunner og de gidder jeg ikke å spekulere i. Jeg sover godt om natta uten å ligge å gruble på hvorfor han ibland ikke hilser på oss.

 

Hvis derimot en nær veninne pluteslig ikke lenger er på hils med meg, ville jeg derimot spekulere hva som skjedd. Hva menneksker jeg ikke har et personlig forhold til mener om meg eller hvordan de forholder seg til meg bryr jeg meg engentlig ikke noe om så lenge deres opptreden ikke er direkte ondskapsfull og krenkende for meg som person.

[KaMa]

Jo, vi er vel ganske enig.

Mer konkret for min del, noen dager er jeg i stroform og kan prate lenge med folk om alt og ingenting. Andre dager er tunge dager, da jeg virkelig ikke har overskudd til å forholde meg til noen. Jeg har ikke noe ønske om å se noen i øynene osv. Sosial angst? Tja, nei vil vel ikke kalle det det, men helt klart at andres pjatt kan kjennes som en belastning.

Har selv naboer som ikke hilser, og syns det er helt greit. Men jeg tenker vel heller dit hen at folk gjerne er mer sky, har en tung hverdag osv, fremfor at de mangler folkeskikk.

Og selvsagt ville alt vært anderledes om man snakket om personlige relasjoner..