Andre som opplever det slik .....

[~~DoraDora~~]

Alle problemene jeg og mannen min har hatt med "biomoren" til stebarnet mitt, har fått oss til å stå enda mer sammen...( til å bli mer knyttet til hverandre...)

 

Vi har likssom blitt mer styrket sammen etter alt dette oppstyret som har fulgt oss disse årene. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det... men dere som også har opplevd det slik, forstår nok hva jeg vil frem til...

 

 

[Anonym bruker]

Det forutsetter nok at man jobber godt sammen.. Her i huset forteller far lite om hva biomor foretar seg og samtaler de tar, og det bidrar til at jeg føler meg som en part som ikke har noe å si.. Og det lille jeg får med meg irriterer vettet av meg.

[~~DoraDora~~]

Hei Anonym over her... Ja, vi samarbeider veldig godt, mannen min og jeg. Dette temaet får oss heldigvis aldri til å krangle, for er det noe vi helt sikkert er enige i, så er det det.

 

Mannen min har alltid dratt meg ut på banen, når det er noe ang. særbarnet hans. Han har alltid inkludert meg, uansett. Antakelig derfor forholdet vårt har overlevd alt dette. Tror jammen det hadde gått skeis dersom jeg ble behandlet som en utenforstående, når det gjaldt stebarnet mitt. Hadde aldri fungert dersom jeg ikke fikk være med å bestemme ting, som angår oss og vårt hjem. Han har aldri tatt avgjørelser, uten å snakke med meg. Han ser på oss som et team.

 

Kanskje det blir sånn for deg en dag også, anonym... dersom du sier tydelig ifra til mannen din hvordan du vil at det skal fungere. Tror også det blir mer naturlig etterhvert som årene går, og mannen din føler seg enda mer knyttet til deg. Da vil det nok automatisk bli slik at eksen hans blir den "utenforstående", i stedet for deg. Lykke til ! :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg tror egentlig han er ganske avhengig av å ha meg (evt en velfungerende stemor) tilstede, og jeg vet med sikkerhet at de har kommet nærmere hverandre ved at jeg har kommet med tips på hvordan han skal takle ulike situasjoner (jenter kjenner jenter best). Nå er det slik at han skal ta jenta med på en langweekend, og de vil ikke reise uten at jeg er med.

 

Men når det kommer til situasjonen med biomor, er det der det skjærer seg helt. Mor har alltid kontrollert min mann ved å sabotere dersom hun ikke får viljen sin, og han tør enda ikke sette henne på plass av frykt for hva hun kan finne på. Hun kan enkelte ganger snu og si "nå kan du ha jenta i 14 dager, jeg skal på ferie". Og det er i slike tilfeller han sier at jenta "skal være hos oss 14 dager". Og mor har talt, ergo har jeg ingenting jeg skulle sagt...

 

 

Huff dette ble langt! Godt med slike frustrasjonsforum. Har du og din mann vært sammen lenge?

[~~DoraDora~~]

Til anonym over...

 

Vi har vært sammen i 8 år, og gift i 4 av de :-)

...og har som sagt tre barn sammen ( To gutter og ei jente)

 

 

....Dere da?

[Anonym bruker]

Nei, jeg oppplever det ikke slik, men motsatt, desverre.

[Anonym bruker]

Ikke i nærheten av 8 år iallefall :=) Litt over 2 år