Gå til innhold

Blandede følelser (ADVARSEL: syteinnlegg - langt!)


Anbefalte innlegg

Skrevet

I dag kommer min bror med samboer og sønn på besøk. Han er bonde og får skjelden slippe fra gården, så dette er første gang han kommer på besøk og ser det nye huset våres, pluss at avstanden er stor 50 mil å kjøre.

 

De skal videre til Kristiansand og Dyreparken i morgen, så det blir en overnatting. Jeg syns det er veldig hyggelig at de kommer, men sønnen deres er bare SÅ uskikkelig! Hver gang han har vært her har han ødelagt noe. Og så sier han masse stygge ting for å tøffe seg og få oppmerksomhet... Jeg fikser bare ikke slike unger - og er redd for at smerteterskelen min er enda lavere nå 12 dager før termin! Er redd for å bli sint og snakke til ham...

 

Jeg har sagt at jeg ikke er noe spes til vertinne for tiden. Jeg skal klare å lage middag til de kommer, men orker ikke re opp senger. Legger frem sengetøy, så får de legge dem på selv, er jeg urimelig da...? Jeg tror nok de skjønner at jeg ikke orker så mye, de har jo selv tre barn (de fikk tvillinger for to år siden som skal være hjemme hos besteforeldrene sine mens de tar med seg gutten på 4 til Kristiansand).

 

En annen ting. Når svigerinna mi ringer eller jeg ringer henne, blir jeg SÅ sliten i ørene - ikke av henne altså, hun er veldig hyggelig, men ungene står alltid rundt henne og skriker, enten for at de har vært slemme med hverandre eller fordi de skal ha oppmerksomhet. De er også veldig slemme med hverandre alle tre, eldstemann er en skikkelig læremester for de to minste... Og de ødelegger ting og river ting ut av skapene (som f eks nystrøkne duker - hvor kult er det???). Er det bare slik at noen unger er vanskeligere enn andre, eller har det med oppdragelse å gjøre...? Jeg håper virkelig ikke jeg får en slik rabbagast til unge!!!! :-/

 

Så jeg er redd for at dette kan bli en prøvelse for meg å få besøk av dem - jeg gleder meg veldig til å se dem, men jeg er bare så redd for at jeg skal bli irritert/sint på nevøen våres - og vise det...

 

Måtte bare skrive dette og få noen synspunkter fra dere, slik at jeg vet om jeg er helt på jordet eller om det er greit at jeg føler det slik.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å takle andres unger er ikke alltid lett.. Men tror du skal slappe helt av. Å re opp senger og ikke nødvendigvis være vertinne tror jeg ikke er så viktig..

Det hadde det ikke vært for meg ihvertfall. Hadde ikke tatt det som noen selvfølge å fått komme på besøk så tett opptil termin.

 

Unger har faser og noen ganger er de bare rett å slett helt umulig som du sier.. At de hyler og skriker når hun snakker i telefonen er nok også helt normalt..

Selv ringer jeg alltid mine venner etter leggetid til våre og deres unger.. Er det noe unger blir sjalu av så er det telefonen.

Snakkes vi tidligere på dagen er det gjerne litt kortere samtaler og ting som skal avtales.

 

Grunnen til at nevøen din blir umulig kan også være samme grunn. Sjalusi. Han har antagelig et stort behov for å sees, og så er det ikke alltid så lett fordi de voksne også ønsker å prate og snakke sammen.

 

Men unger blir mindre umulige når de faktisk får oppmerksomhet.

 

Men at tålmodighetsgrensen din ikke er like bra nå 12 dager før termin tror jeg ingen kan si noe på.. Alle som har vært gravide vet det.. Men husk.. det er lett å glemme.

Og har du et godt forhold til din bror skal ikke det være noe problem å si ifra om regner jeg med.

Skrevet

Er det så galt om du sier fra til ham da? Dere er i familie - jeg synes det er lov å irettesette andres barn hvis de gjør ting du ikke vil i ditt hus. Når barna til vennene våre er på besøk og begynner å skru på komfyren, så sier jeg selvsagt ifra. Barn har ikke vondt av å ha flere oppdragere enn foreldrene. Så lenge du gjør det på en fornuftig måte.

 

Kan ikke være noe hyggelig for broren din heller - det er i allefall min store skrekk å få barn man ikke kan ta med på besøk fordi de ikke klarer å oppføre seg.

 

Og ja: Det har med oppdragelse å gjøre, spør du meg!

Skrevet

Er det ikke bare å si ifra til nevøen din når han gjør nå galt? jeg sier ifra til mine tantebarn visst de ikke oppfører seg. Synes det er greit det, å det virker ikke som foreldrene har noe imot det heller. Det virker også som at jeg får mere respekt fra tantebarna mine, når jeg sier ifra.

Men det kommer jo helt ann på hvor godt forhold du har til dine tantebarn. Visst du ser de ofte, så er det jo litt enklere.

Synes heller ikke det er urimelig at de legger på sine egne senger, det har jeg gjort mange ganger når jeg har vært på overnatting hos folk. Å særlig når du er høygravid, så kan de nå ihvertfall gjøre det selv.

Visst du ikke vil si ifra til tanteungen din, så får du bare prøve å bite det i deg. Det er jo bare for en natt, se fram til morgen dagen når de har kjørt videre :)

Lykke til :D

Skrevet

Syns du skal si i fra når du syns nok er nok jeg :o)

Jeg får huset fult den uka her selv,begge svogerene mine kommer.Og den ene tanteungen min er så konstant høyt oppe,og han kan ha en tendens til å både bite og slå om han ikke får det som han vil.

Jeg tar han med glede,men ta dem på en pen måte først...Hjelper ikke det,så kjefter du som du ville ha gjort på andre barn :o) Om ikke din bror eller svigerinne reagerer syns jeg da virkelig du får lov :o)

Skrevet

Tusen takk for respons - det var godt å høre!

 

Det som er problemet er at når han blir snakket til, blir han bare enda verre, så det er en prøvelse å irettesette ham. Jeg pleier å klare det, for han ser til slutt at tante mener alvor og tante lar seg ikke affisere. Men det er ikke hyggelig å irettesette nevøen sin som man bare ser 3-4 ganger i året!

 

Det som irriterer meg er at foreldrene hans og min mor sier at de ikke vil ta han så hardt fordi han ikke har hatt det så lett. Hans mor ble lagt inn på sykehus pga fare for for tidlig fødsel av tvillingene da han var bare to år. Der lå hun i 2 måneder og det er 27 mil til sykehuset, så han fikk bare se mor si bare i helgene. Og så når mor kom hjem med tvillingene, ble han litt i bakgrunnen siden ungene var premature og trengte mye stell... Det er greit at det kanskje var litt tøft for han i den perioden, men man skal ikke sy puter under armene på han fordiom!!!! Det er kanskje derfor han er som han er..?

 

Jeg tror jeg kommer til å prøve å overse og bite i meg noen kameler, men blir det for ille, ser jeg meg nødt til å si i fra....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...