Trenger virkelig hjelp!

[xanadu -høygravid- (24/8-07)]

Det er en ting jeg lurer veldig på... Hvor langt skal den gravide kvinnes helse tøyes før noe blir gjort? Jeg er i uke 33+6 i dag.

Jeg er så sliten nå at jeg ikke engang orker tanken på å få noe barn, kan ikke fatte og begripe hvordan jeg skal ha krefter til og ta meg av en baby.

Jeg har ikke sovet mer enn noen få timer til sammen de siste 14 dagene. Jeg har bekkenløsning og senebetennelse i bekkenet. Det verker så intenst hele døgnet at det snart tipper over for meg. Senebetennelsen kjennes ut som kramper i hofteledet som ikke slipper taket.Jeg har krykker, rullestol og sklilaken og er blitt tilbydt flere hjelpemidler. Jeg klarer ikke kle meg selv eller snu meg i senga lengre. Må også ha hjelp i dusjen. Jeg er så trøtt at jeg snart ser syner. Har en hvilepuls på 125, svette og svimmelhets-tokter og det flimrer for øynene mine og skallebanken er ustoppelig. Nakke og skuldre er en eneste knute. Kynnerene hagler hele døgnet og jeg gråter for den minste lille ting og er visst helt ute av kontroll.

På lørdags-kvelden bar det til føden for en sjekk. Fikk da innsovnings-piller. Fikk beskjed om at jeg skulle prøve de frem til i dag. Har nemlig jordmor time litt seinere i dag. Etter tre netter med de pillene UTEN effekt er jeg om mulig enda mere på felgen og verker enda mer i hoftene.

Føler psyken min er ganske nærme bunnen nå og jeg vet virkelig ikke hvorden jeg skal klare dette mer. Eneste jeg klarer å tenke å er å bli ferdig med det her så jeg kan sove.

Hvis ikke jordmor legger meg inn i dag vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Er virkelig rett før nå...

Var jo på sykehuset på lørdag, og lille frø i magen har det bra. Er jo vel og bra da, men hvorfor er det ingen som bryr seg om meg? Er jeg helt uviktig nå som jeg har et barn i magen? Føler det sånn, og det gjør jo ikke saken noe bedre. Det må da også slite på babyen etterhvert?

 

Det jeg vil oppnå med dette innlegget er ikke først og fremst sympati, men HJELP!

Finnes det noen som har vært i samme situasjon og hva hendte?

Jeg aner virkelig ikke min arme råd lengre og er livredd for å ikke bli tatt på alvor i dag heller...

Takk for at du leste dette!

[line_n & sara]

uff da! dette høres da ikke bra ut!

rart at du ikke får bedre oppfølging! ikke vær redd for å stå litt på krava, for å si det sånn! leste om en annen her inne som hadde mye plager og smerter mot slutten, at de satte igang fødsel tidligere.

jeg forstår at du er sliten, og at nå ikke er tidspunktet for å krangle med helsevesnet, men kansje du kan ta med deg mannen din med til jm, for å støtte og hjelpe deg med å prate m henne, prøve å få henne til å forstå?

du skal jo bli tatt hensyn til du, også!!

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Huff, dette er ikke noe særlig...

 

Har du fått fortalt det AKKURAT slik som du skriver det her til jm??

Bestill deg time, enten hos jm eller hos legen. Skriv ned tankene dine, akkurat som du føler det, vær ikke redd for å "dumme" deg ut eller noe, og la jm/lege lese brevet ditt... Ta med mannen din, få han til å støtte deg. Stå på ditt, og si at du er redd og helt utslitt, at du MÅ ha hjelp!

Det har du krav på.. Ikke gi deg!!

 

Håper du får den hjelpa du trenger, god bedring og lykke til!! :-)