elly belly Skrevet 10. juli 2007 #1 Skrevet 10. juli 2007 Jeg har seriøs nedtelling til permstart fra og med 26. juli. Trodde jeg skulle klare å holde ut, men det blir tyngre og tyngre å være her. Flere i samme båt?
Kosel Skrevet 10. juli 2007 #2 Skrevet 10. juli 2007 har gått ut i permisjon nå - kun 9 dager til termin, men frem til uke 33/34 jobbet jeg 100% og vel så det - "trappet ned" til fulltid de siste ukene før permisjon. Bet tenna sammen de dagene jeg følte meg helt tappet og holdt ut... Sov mesteparten av den første uka med permisjon fordi jeg kjedet meg så forferdelig:) og været har jo ikke vært noe å skryte av her på østlandet hvertfall.. deilig å ha permisjon, men ventetiden på at lillegutt skal melde sin ankomst blir veeeeeldig lang..venter, venter og venter:)
LRMG Skrevet 10. juli 2007 #3 Skrevet 10. juli 2007 Starter perm om nøyaktig en uke, men tror ikke jeg rekker å bli ferdig med det jeg må innen da, så det går vel kanskje litt lenger tid desverre. Er i uke 36 nå, og synes egentlig det er like greit å jobbe. Blir litt stusselig å gå hjemme uten å ha noe å gjøre. Har egentlig hatt bra med energi de siste ukene og vært mange timer i skogen og fartet rundt og ordnet med oppussing av bad osv. Men merker at konsentrasjonen i forhold til jobb begynner å skrante, så da tar alt lenger tid. Begynner å bli lei av at livet står på hold og at det ligger en stor hendelse foran meg som jeg ikke aner noe om...
Sessa med prinsesse og spire:) Skrevet 10. juli 2007 #4 Skrevet 10. juli 2007 Er i uke 37, og jobber 100% ut denne uka. Klart det er tøft, men da har jeg sover heller på ettermiddagen og kutter ut litt andre ting. Godt for selvfølelsen å stå løpet ut, har 0 fraværsdager i svangerskapet Men alle er forskjellige, og jeg har vært heldig som er i så god form!
Amazone Skrevet 10. juli 2007 #5 Skrevet 10. juli 2007 Jeg jobber også 100%, men har jobb med endel ståing og gåing(sykehus), så kjenner det veldig i bekkenet etter travle dager. Har selvfølgelig lyst til å unngå sykemelding, så jeg prøver å være flink å si ifra til arb.giver om jeg har spesielle ønsker og behov. Dette tror jeg hun setter pris på, så vi har en grei dialog der. Trives med å jobbe, men er likevel innstilt på å høre etter kroppen. Det er jo ikke meningen at man skal gå ut i permisjon og være fullstending utslitt, vi har jo tross alt en formidabel oppgave ventende på oss. Jeg har ingen barn fra før av, så jeg tror nok at det gjør sitt til at jeg har såpass overskudd til jobben enda. Jeg kan jo bruke fritiden min 100% på meg selv, i motsetning til de av dere som har barn fra før av. Er forresten i uke 35 ja
Sessa med prinsesse og spire:) Skrevet 10. juli 2007 #6 Skrevet 10. juli 2007 Godt poeng - er jo STOR forskjell på å ha barn fra før og ikke!
Fabelaktiv Skrevet 10. juli 2007 #7 Skrevet 10. juli 2007 Er i uke 34 (altså 33+2 eller så) og er i 100% Skal ha en uke ferie neste uke og håper på lading av batterier da.. Så er det to uker til på jobb også er det PEEERM.. sliten - gleder meg.. Kynnere og tungt.. urk
3 små!:) Gutt, gutt og jente! Skrevet 10. juli 2007 #8 Skrevet 10. juli 2007 Jeg har akkurat gått ut i permisjon, og jobbet 100% hele tida og hadde 0 fraværsdager i løpet av graviditeten, så var kjempestolt av meg selv i grunnen, selv om noen av dagene var ordentlig tunge og jeg hadde mest lyst til å dra hjem og bare tenke på meg selv en stund. Her var det jo ingen barn fra før, så jeg kunne ta det helt med ro når jeg kom hjem, da... Gledet meg fryktelig til permisjonsstart de siste ukene, ja!! Ble litt prestisje i å holde ut uten fraværsdager også etter hvert, så det var iallfall min motivasjon helt på slutten;) Lykke til alle sammen!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå