Sliter nå.

[Anonym bruker]

Jeg og venninna mi hadde termin med en ukes mellomrom ( jeg er rett ved fødsel nå). I hele svangerskapet har vi gått sammen, shoppa og gledet oss til de små. På søndag fikk hun rier oog dro på sykehuset. Hun ble sendt hjem igjen med for liten åpning, og når hun kom tilbake fant de ikke hjertelyden - babyen var død.

Nå sitter jeg bare å griner, jeg har så utrolig vondt av å tenke på henne.Får ikke sove, og har fullstendig panikk for at noe skal gå galt. Våkner hvert 10 min for å kjenne etter liv.

Hun hadde prøvd leeenge å bli gravid, og jeg ble rett etter p-pille slutt. Hun har hatt en hel masse svangerskapsproblemer, mens jeg har hatt det fint hele veien. Hun har gledet seg så utrolig mye, og ikke pratet om noe annet siden hun ble gravid (jeg sier ikke at jeg ikke har gledet meg over svangerskapet, men hun har liksom vært helt i ekstase). Nå gnager samvittigheten i tillegg, hvorfor skal alt gå bra med meg?

Alle planene vi hadde i fødselspermisjonen - alt har gått til helvete.

Jeg er nå livredd for å ha han i magen, og er livredd for fødselen. Har fullstendig angst!

Jeg aner ikke hva jeg skal si til henne eller hvordan hun vil forholde seg til meg nå som jeg fortsatt er gravid. Fatter bare ikke at noe sånt kunne skje. Det er som et mareritt jeg bare venter på å våkne opp av.

 

Kjære jenta mi: Jeg gråter så mange tårer for deg og samboeren, og jeg tenker på dere hele tiden. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få vært en støtte for deg i denne tiden, men jeg skal prøve mitt beste. Jeg er så utrolig glad i deg, og vil alltid være der. Du kan få være sinna og lei, og føle at livet er urettferdig. Hvis du ikke orker kontakt med meg akkurat nå, har du min fulle forståelse for det også. Alle i "gjengen" er der for deg, og alle tanker går til deg nå. Sjansen for at du leser dette er vel minimal, men det hjelper å få skrevet det ned allikevel. Glad i deg.

[Gjest]

Så ufattelig trist..har ikke ord..vet ikke hva jeg skal si...håper alt går bra med venninna di og deg...du må ikke gå å være redd får det skal skje deg pgså ,sjansene for det er veeldii små..har også en venninne som jeg gikk gravid med..hun fikk i mai...og nå venter hun bare på meg..vi har også mange planer..så kan tenke meg litt visst det gikk galt med min baby nå..så vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert i forhold til henne og babyen..nei det er så tungt dette..har ikke noen smarte ord å komme med...bare rett å slett tragisk......Livet er urettferdig,helt ening med deg...Å ikke vær redd for fødseln..det vil gå kjempe bra,ganske sikker på det vennen!!!!!

[Anonym bruker]

Takk for støtte. Vet at jeg ikke bør gå å være redd, men klarer liksom ikke tenke helt klart nå. Er bare så utrolig lei meg. Alt er så trist - og det kommer så mange tanker hele tiden. Livet er så utrolig urettferdig.

[Gjest]

uff ja skjønner...!!!Håpe det går bra med deg,og venninna di.....Tenker på dere..

[oktoberjentene;)]

så ufattelig trist.. alles mareritt!!!

sender veninna di en varm tanke.... bare vær der for henne du..uff....

klemmer

[tripp-trapp-tresko-mamma:o)]

Kjenner tårene nå...

Vet ikke hva som hjelper å si nå... Det er bare trist.

Sender venninna di mange varme tanker. Håper du klarer å la være å bekymre deg for mye.

*God klem*

[Anonym bruker]

Takk alle sammen. Jeg må signere anonym, for hun har vært aktiv her inne.

[NewYorkMom_får_to_tette]

Uff, saa forferdelig leit. Jeg har nylig opplevd litt av det samme, selv om jeg ikke kjenner personen det gjelder like godt som du kjenner din venninne. Et par som mannen min og jeg kjenner fra kirken vaar mistet nylig sin lille datter i 36 uken i svangerskapet--navlestrengen laa hardt festet rundt halsen paa ungen 3 ganger og foerte til surstoffmangel. Lillejenta doede foer hun kom ut av mors mage. Grusomt...

 

Dette er ikke en person jeg pleier aa omgaas saa mye, men vi ser jo hverandre hver soendager og noen ganger under andre arrangementer ogsaa--saa jeg skjoenner litt hvordan det er aa vaere gravid og maatte forholde seg til noen andre som har opplevd noe saa forferdelig. Foerste gang vi saa dem etter at vi kom til Norge fra NY begynte jeg rett og slett aa grine--hadde helt daarlig samvittighet for at jeg fremdeles var gravid og hun ikke var det. Vi satte oss ned sammen og saa paa bilder av lillejenta hennes--nydelig liten unge--helt velskapt. Paa en maate er jeg glad for at vi venter gutt--vet ikke helt hvorfor--men siden hun foedte en jente foeles det liksom litt annerledes...

 

Jeg er ogsaa mye mer opptatt av bevegelser enn foer, saa skjoenner deg godt der. Verden er saa forferdelig urettferdig!!! Det minner meg litt om noe som skjedde sist sommer: et par uker foer mannen min og jeg giftet oss, doede forloveden til min beste venninne i en tragisk drukningsulykke. Vi hadde planlagt bryllupene vaare sammen (skulle dele mye av pynten), og saa skjedde dette helt plutselig. Vi var i begravelsen noen dager foer bryllupet vaart--og gjett om det fikk oss til aa tenke to ganger over hvor takknemmelige vi er for aa ha hverandre!!! Dette er noe av samme foelelsen--jeg er saa inderlig takknemmelig for den lille i magen, at han har det bra. Og samtidig virker det saa urettferdig at jeg skal ha det saa godt naar andre har det vondt...

 

Klem,

[Nicoline3]

Livet kan være så utrolig urettferdig, og jeg skjønner godt at du sliter med både gode og vonde tanker nå. Tror det er veldig viktig at du tar kontakt med din egen lege og kan få litt ekstra oppfølging nå så du slipper angst med hensyn til om det skulle kunne skje deg også. Tror absolutt IKKE det, men forstår alle tankene dine når det blir så nært venninna di. Har dessverre ingen lure ideer når det gjelder kontakten mellom dere, men regner med at hun tar kontakt når hun har ork og overskudd til å ta tak i din lykke igjen. Kan jo hende det blir en hjelp for henne til å bearbeide egen sorg, men du må ikke ha dårlig samvittighet for at du fremdeles er gravid, som sagt livet er blodig urettferdig til tider, og det tror jeg neppe hun holder mot deg.

Føler sterkt med dere begge to, og sender masse varme tanker og klemmer.

[Anonym bruker]

Takk. Har fått prate med legen på tlf, og fått fremskyndet svangerskapskontrollen, men han får liksom ikke sagt noe annet at det er minimal sjanse for at noe skal skje meg (og det vet jeg jo, men vanskelig å tenke klart nå). Han skal skrive på papirene mine at jeg ikke skal bli sendt hjem når jeg skal føde. Men har så utrolig vondt for henne.

[litakine og Theodor]

Alle tanker går til din venninne nå, det er så ufattelig at noe slikt skal skje. Kan ikke forestille meg den smerten det er å gå gjennom noe slikt, og det er klart det er vanskelig for de personene rundt også, hvordan skal man klare å forholde seg til slik en tragedie. Prøv å ikke bekymre deg for mye om din egen baby, og gled deg fremover, venninnen din vil helt sikkert at du skal glede deg over ditt barn, selv om det sikkert blir vanskelig for henne

[Gjest]

Så utrolig trist å lese! Jeg håper det går bra med deg og din venninne og at dere klarer å beholde vennskapet til tross for det som har skjedd, men kan tenke meg at hun ikke orker å ha kontakt med deg i begynnelsen. Du skal likevel ikke ha dårlig samvittighet, men glede deg over babyen din, som er helt uskyldig i dette som har hendt!

Ønsker dere alle lykke til og håper dere har noen å snakke med som kan hjelpe dere gjennom dette!

 

Klem fra meg