Hva ville dere gjort?

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei! :-)

 

Jeg er tante til en gutt på 2 år!

Pappan hans er broren min, og vi har egentlig et godt forhold både til han og svigerinna mi!

Dei er noen flotte mennesker begge to, men det er et problem!

 

Dei bor 2 times kjøring fra oss på sommerstid, på vinteren er det 6 - 7 timer så da er det ikke så ofte vi ser hverandre!

 

Tantungen min er en søt gutt!

 

Problemet er at når dei er "hjemme" på besøk bruker dei meg som barnepike!

 

Dei bor hos foreldra mine, som bor 5 minutter fra oss, og før pappa ble syk, var det dem dei sette barnet igjen hos!

 

Pappa han fikk kreft i vinter og er nettopp ferdig med stråling og har endel smerter etter operasjonen og har ennå dårlig immunforsvar!

 

Det vi reagerer på er at barnet går i fulltidsbarnehage, begynte når han var 1 år.

 

Ofte om helga er dei på besøk eller borte på noe og setter igjen ungen hos hennes foreldre eller slektninger.

Og er dei her, så setter dei han igjen hos meg på bare noen timers forvarsel!

 

Sist dei var her var dei på et billøp for veteranbiler, og sette han igjen hos meg som en selvfølge, så jeg kom meg ikke ut for å se på selv, også var vi bedne bort noe som vi heller ikke kom på!

 

Nå i dag pratet jeg med mamma og pappa og dei lurte på om jeg hadde snakket med dem, for dei hadde sagt at ungen skulle være hos meg mens dei var på en ferietur 3 times kjøring herfra!

 

Der var dei da gutten var 5 mnd. også og da byttet foreldra mine og oss på og ha han!

 

Både i fjor og i år skal dei bla. på vennegjengtur til Sverige og da skal han være hos foreldra hennes.

 

Så skal dei på padling å være borte noen netter, også skal dei på bytur 2 - 3 alt uten ungen sin, så da var det visst en selvfølge at han skulle være igjen her!

 

Dei hadde dei fortalt det til foreldra mine på tlf. i går!

Noe som ikke jeg har hørt om!!!

 

Og nå er jeg gravid med nr.5 og er småkvalm og ikke helt i form om dagen så det klarer jeg ikke nå!

 

Har selv 4 barn på snart 11, 8 , 4 og 1 1/2 år og føler først og fremst dei går først nå!

 

Hva synest dere jeg skal si?

 

Vil jo ikke bli uvenner med dem heller og er jo glad i tantungen min, men jeg begynner å bli litt lei av at dei ALDRI tar ham med noe sted!

 

Dei skal være frie og franke å ha tid for seg selv, noe jeg og mannen min ikke har hatt på 6 år da vi fikk sydentur i bryllupsgave av foreldra mine!

 

Dei hadde ordnet med fri fra jobb for å være barnepike og fri til mannen min uten at vi visste det!

Snille foreldra mine, jeg er så glad i dem! :-)

 

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

 

 

 

[mamma til 2 små:=)]

si det som det er at du er i dårlig form + at du har egentlig nok med dine egne for tiden

[evigoptimist]

Ja, her må du si klart ifra - at du ikke er iform selv og egentlig kunne trengt litt hjelp med barnepass fra dem!

Lykke til!

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei og takk for svar! :-)

 

Bli nok til at jeg sier fra at jeg ikke kan være barnepike nå fordi jeg er gravid, og dagsformen er slik at jeg har nok med mine egne!

 

Det må dei vel forstå?

 

Det er det samme hver gang dei er oppover, setter han igjen automatisk her uten å spørre om det passer!

 

Håper dei ikke blir sure!

 

[Queen_of_the_road*2_gull]

Klart du må si ifra. Skjønner problemet. Men om de kommer uanmeldt med han, og forventer at dere skal passe han i flere dager, så bare si at beklager, det passer ikke. Og at de må spørre først.

Fortell at du sliter med svangerskapsproblemer, og at du ikke har ork til mere enn du selv har.

De må jo bare forstå dette.

 

Lykke til.

[happybirthday]

Jeg for min del fatter ikke og begriper at du/dere har funnet dere i det i det hele tatt, jeg. Synes det er en forferdelig uting å ta som en selvfølge at dere med mange barn selv og nå du som er gravid, skal passe ungen deres UTEN å spørre dere engang om det passer!!

 

Og det gang på gang. Dere har skjemt bort dem med å akseptere at de uten engang å spørre dere, men kun at dere får høre det via foreldrene, at dere skal passe ungen. Nei, jeg ville ha sagt i fra klart at det ikke går, nå pga at du er elendig som gravid. Men samtidig understreke at heretter setter dere pris på at dere blir spurt DIREKTE selv om det passer, dersom de trenger barnepass, samtidig som dere selvsagt påpeker at dere vil jo gjerne treffe dere alle, inkl. gutten.

 

For sikkerhets skyld sørger dere for å være borte (på besøk eller et eller annet) den dagen de har sagt at de skal komme med gutten (i tilfelle de ikke har respektert at det ikke passer å være barnevakt og kommer likevel).

 

Ellers ville jeg ha prøvd samme taktikk motsatt veg. Bare dukk opp uventet hos din bror og plasser alle dine unger hos dem, med begrunnelse at dere gjerne vil ha litt barnefri når som du er litt dårlig og minn dem gjerne på alle gangene dere har passet på deres unger på kort varsel...

 

Synd at det skal bli slik, men jeg synes virkelig at enkelte her mangler totalt folkeskikk som kan gå frem på den måten du beskriver. Kjenner jeg blir skikkelig provosert på dine vegne. Men for å prøve å komme med noe konstruktivt, så ville jeg ha tatt det opp på tomannshånd med din bror først, og høre om han faktisk er tilsnakkendes eller om han er fullstendig hjernevasket og helt under skoen på din svigerinne. De burde foresten være de første til å forstå at det ikke er bare bare å ta på seg pass av andre sine unger. At dere "bare går hjemme med barna deres likevel, så da spiller det ingen rolle om det er et barn til der..."-tankegang er i hvert fall et helt teit argument. Da kan de jo snu det den andre vegen. Og hvis det mot formodning blir umulig å slippe unna barnepasset denne gangen, så sørg for å stille betingelser på forhånd og innkasser betingelsen på forhånd så de ikke kan vri seg unna i etterkant: si at hvis dere skal passe deres unge, så vil dere gjerne ha fri i uka før de skal ha barnepass. Og hvis de ikke godtar det, så blir det heller ikke pass av deres unge.

 

Huff, høres visst litt aggressiv ut nå. Men ble som sagt skikkelig provosert av innlegget ditt, at noen kan være så tankesløse og utnyttende og frekk, sier nå jeg!!

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Tusen takk for svar! :-)

 

Det er slik mannen min også har sagt:

Nå tar vi og reiser ned til dem og setter igjen alle 4 barna der, og reiser bort noen dager!

 

Det hadde vært veldig fristende å prøvd, og sett hva dei hadde gjort da!

 

Vil jo ikke ha noe uvennskap, men syns at nok er nok, og dei ser jo nesten aldri gutten sin heller!

 

Og dei burde så absolutt ringt flere dager i forvegen og spurt om det passer, men det gjør dei aldri!

 

I uka er han i barnehagen på full tid, og i alle ferier og nesten alle helger er dei begge eller ene av foreldrene borte på noe!

 

Synes virkelig synd på han!

[kaur *har født!*]

Jeg hadde sagt at det desverre ikke passer nå, men kanskje en annen gang. Dere har allerede lagt planer. - Så kan du jo foreslå at de passer deres barn, slik at dere kan være en avlastning for hverandre.

 

Du kan jo være ett hestehode foran og ringe til dem og si at du har hørt de skal komme, og at det hadde vært sååå fint om de ikke kunne se litt etter ungene. De kan jo overnatte hos dere, så kan du og mannen din dra bort for nattet. Skjemme dere bort litt med hotell eller hyttetur med god mat og div. annen luksus. Kan jo hende at de vil føle seg litt tatt på sengen og overrumplet, men det kan jo hende at hjernecelle begynner å virke...