Kjenner jeg er litt lei meg nå...

[Gjest]

Heisann jenter!

 

Har bare et lite behov for å "skrive ut min frustrasjon/det at jeg er lei meg/har lyst til å bli prøver/har lyst på baby"

 

Kjenner virkelig at jeg har et stort ønske om å bli gravid, det å kunne kjenne en liten minime inni magen, kjøpe babyklær, forberede barnerom.. ja alt som følger med. Har bestemt meg for at om jeg se rnoe fint på salget, det være seg mammaklær eller babytøy, da kjøper jeg det!

 

En av mine beste venninner har termin denne uken, mens en annen venninne venter i september.. Til begge har jeg kjøpt gavene ferdig, og til hun ene har jeg også laget en personlig gave til småen også. Ikke misforstå meg, jeg gleder meg veldig på deres vegne, og koser meg med å kjøpe gaver.

 

Det ble bare litt for mye nå i sted. Sambo sa ved middagsbordet: "jeg har news til deg. Noe som du er veldig opptatt av".

"Å - hva da sa jeg? Noen som skal gifte seg? Kjendiser?" Jeg tenkte jo først på graviditet med en gang, men gadd bare ikke å spørre om hvem som var gravid nå....

 

Da forteller han at dama til en kamerat venter baby... jeg har liksom følt meg å lik linje med henne, men nå er det stopp på det området...

Absolutt alle rundt meg popper opp og jeg gleder meg virkelig på deres vegne, unner de virkelig det. Vil ikke si misunnelig for det er jeg ikke, men jeg unner dem det.

 

Likevel så skulle jeg ønske at min kjære sambo ble klar før jul... har nesten mine tvil om at det ikke blir noe prøving på iallefall et år.

Jeg har nå fått ny jobb da, så det er ikke ideelt å bli gravid nå heller, men f**n hvorfor må vi jenter være så innmari opptatt av at timingen med absolutt ALT skal være tilstede?

 

Vet igrunn ikke hvorfor jeg er litt nedfor, men jeg skulle bare ønske at tiden gikk litt fortere, at min samboer uttrykte seg litt mer "jeg gleder meg sånn til vi skal å baby" etc....

 

Anyway.. takk for at du leste!

 

Klems Ine

[-Mariposa-]

Enda en som er gravid? Ja, jeg skjønner godt at du begynner å bli temmelig frustert! Skjønner godt den greia med å være glad på andres vegne, men må innrømme at jeg er litt misunnelig også.

Men så er det sånne dager som i dag hvor jeg er småsjuk og synes veldig synd på meg selv, og kan bare ligge på sofaen og se film hele dagen om jeg ønsker det! Da tenker jeg at det er litt deilig å ikke ha en liten skrikerunge å skulle ta hensyn til

[Junigull 08 + julispire]

hei hei!

 

Jeg må si jeg forstår deg så inderlig godt! det blir til at en føler at det gnager på forholdet innimellom. Lysten er så stor samtidig som kjæresten jobber hardt imot nettopp det vi ønsker oss! For han ønsker jo ikke det samme... Min kusine ringte i stad og lurte på om jeg kan passe ungen hennes (6mnd) til helgen over natten. - så klart sier jeg! kommer og henter han tidlig! fortalte det tl sambo at gullungen skal overnatte til helgen. alt han sier var "er det ikke bedre om du sover der, for jeg skal jobbe mye overtid den helgen og da orker jeg ikke våkne av en skrikerunge når jeg først kan sove". ble skikkelig irritert og sa at den ungen sover her!!! ARGH!!! hvorfor kan ikke disse gutta late som de har litt forståelse ihvertfall!

[Gjest]

LilleKikki:

Sååååå koselig at du skal passe småttisen da! (Som for øvrig blir tremenning til deres barn!)

Skjønner godt at du vil hente ham tidlig!

Så dumt sagt av din samboer da, han burde jo virkelig se på dette som en reell mulighet for å kose litt med baby og øve seg på "fremtiden"!

 

Du må kose deg med småen!

 

[Junigull 08 + julispire]

Tusen takk! det skal jeg!!!! gå tur, spise grøt, bade og alt det der!!!!! gleder meg stort!!! ja, stemmer det! de blir 3meninger!

 

Forstår veldig godt a du er lei deg, og blir litt "oppgitt". Har du førsøkt å ta en skikkelig prat med han, forklart hvordan du tenker og hva som gjør at du har så lyst på en liten en? jeg sa til min samboer at å vente så lenge som han ønsker er jeg ikke helt for. vi bør møtes på halvveien. jeg ønsker ikke å tvinge barn på han, og det føler jeg ikke at jeg gjør heller. Han vet hva som må gjøres for å lage spiren så han vet jo hva han er med på i april 2009,, Vi har i lengre periode satt våre behov tilsides for våre kjære. Vil de noensinne bli klare før ungen er i armene deres? ref. en kompis som nettopp har blitt pappa "4.04 var jeg ikke klar for å bli pappa, men 4.06(da ungen ble født) ja - da var jeg klar!"

 

Klem

[Gjest]

Hei igjen!

 

Vi har hatt en ordentlig prat omkring temaet, så jeg bør vel egentlig ikke *klage*, men plutselig så popper alle rundt meg opp, eller jeg får vite at de er prøvere... og da glemmer jeg liksom at vi faktisk har hatt en innmari allright samtale omkring temaet, og det er lett å fokusere på alt det negative...

Er gjerne slik at det alltid er enklere å fokusere på det negative dessverre... Igrunn så er jeg en innmari sprudlende person, men innimellom bikker det litt over for meg også dessverre...

 

Du kan jo lese et annet innlegg jeg skrev tidligere om min situasjon:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/9366083

 

Sa senest til ham i dag at grunnen til at jeg var lei meg var at alle rundt oss hadde så store planer, det være seg baby, bryllup eller ferie... ikke har vi engang klart å planlegge ferien - det synes jeg er synd fordi jeg har veldig lyst til å reise på en ferie, bare han og jeg,....

Vi får se, ferie skal det bli. Og jeg har lyst til å bli prøver fra årsskiftet...

Ultimate hadde vært å bli gravid i oktober/november pga det da blir fødsel etter skoleåret haha I august begynner jeg med folat iallefall!

 

Klem!

[-Mariposa-]

Du har i alle fall fått ham med på å prøve om et halvt år! Det er jo nesten ingen ting... Jeg tror kanskje du bare burde holde ut den tida som er igjen og ikke mase, gutter liker ikke mas, tenk om han ombestemmer seg!

[Gjest]

Jeg kjenner jeg faktisk gruer meg litt til å bli prøver.. hehe.... innimellom så glemmer jeg faktisk at vi har snakket om dette og at det faktisk er i nær nær fremtid! Har igrunn ikke "tid" til å skulle bli gravid nå heller, hehe.... ny jobb og greier. Vel, men innimellom blir det bare litt mye. Skal holde ut og ikke mase! Skal prøve å la være iallefall. Igrunn så har jeg ikke mast, men bare vist at jeg er litt lei meg når alle andre blir gravide selv om jeg egentlig er veldig glad på deres vegne. Rart det der.... Kan jo oppfattes som mas det også...

 

Takk for svar iallefall!

[-Mariposa-]

Når vi var på legevakta i går var det en jente der på ca 4 år. Veldig søt, blond, men utrolig hvinete og slitsom. Kanskje jeg syntes hun var ekstra slitsom ettersom jeg var ganske dårlig. Men sambo satt og så på henne og lo av alle de rare tingene hun gjorde. Hadde jeg vært litt mer i slaget hadde jeg storkost meg over hans oppmerksomhet mot jentungen, men nå får jeg heller nyte det i etterkant:)

 

Jeg synes forresten det er utrolig irriterende når unger som (i alle fall ser ut som) er fylt 4 år ikke klarer å prate, men kommer med sånne høyfrekvente lyder når det er noe de vil oppnå. I alle fall når man sitter på venterommet på legevakta med heftige magesmerter;)

[Gjest]

Huff ja.... slike ting irriterer meg også... hehe....

De må da kunne ha en høflig tone hehe og snakke ordentlig!....Men positivt av samboeren din da! Vi var på Kiwi rett før stengetid (kl 23) i går kveld... da tenkte jeg på at det var ok å ikke ha noen barn, for da kan en ikke gå på butikken begge to så sent på kvelden... hehe... rare tanker jeg har..

 

God vakt på jobb!

[♥Tullerusk♥]

Hei snuppa=o)

 

Vet hadde jeg vært i din/deres situasjon nå og sambo hadde forltalt, hadde jeg ærlig talt begynt å grine. Kjente tårene bare begynte å presse på nå når jeg leste innlegget ditt...

 

Ønsker sååå mye at dere kan start så fort som mulig (til jul, for det er det du ønsker)...Du fortjener det så mye nå.

 

Masse gode klemmer

 

[Miss Misantrop]

Til Ine..

Først og fremst du er IKKE bare Ine. Du er Ine og Ine er viktig.

Og denne tråden er viktig. Vi er på samme lag her. Men vi ser kanskje forskjellige veier til felles mål.

 

Til Kikki..

Jeg vet du ikke kommer til å mene at jeg er noe hyggelig som skriver dette og jeg skjønner av innlegget ditt at du trenger støtte, dette kan jeg bare gi det ved å være ærlig. Jeg mener at det er svært kaldt og lite forståelses fullt av din mann at han ikke støtter deg i at du skal passe en slektnings barn. Dette sier mye mer om han enn at han ikke vil ha barn. JEG skal jobbe mye så Jeg vil ikke ha noe bråk. Det jeg hører her er. JEG bryr meg ikke hva som er viktig for DEG. Kjenner han selvfølgelig ikke, men det virker på meg som om han er veldig Narsisistisk.

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Huff Ja det er kjedelig når alle rundt en blir gravide! Slik er det også rundt meg for tiden..=( (Venter bare på at min beste veninne skal fortelle at hun venter jeg, for jeg tror det er ting på gang der...) Når hun får er det kun ei nær veninne og ei ikke så nør veninne som ikke har barn...=(

 

Vil gi deg en stor klem!

[Junigull 08 + julispire]

hei misantrop.

 

må være helt ærlig og si at akkurat det hørte jeg at han sa også. Noe jeg sa fra om. han tok ikke særlig mye ansvar da vi (jeg) passet litte nurket, og da sa jeg klart ifra at jeg tvilte på om det ville være lurt av meg å noen gang skulle få barn med han. jeg ønsker ikke å bli alenemor, det er ikke derfor jeg ønsker meg barn - med han. vi tok en god prat om det og han forstod meg. han fortalte han skulle bli verdens beste pappa for våre barn og at han ikke på noe område skulle skuffe meg. Nå får jeg se videre, hvordan han reagerer neste gang vi skal ha lillegutt. Viktig for meg at en er to til å oppdra et barn, tross alt to for å lage det.