Gå til innhold

argh... svigermor!


Anbefalte innlegg

Skrevet

altså, jeg har verdens beste svigermor, men i går blei jeg så irritert!!

 

Barnefar og baby hadde vært på besøk hos svigermor mens jeg var på et møte i byen der de bor. Jeg var vel borte i et par timer, tenker jeg, og hadde pakket flaske og alt de måtte trenge til den tiden.

 

da jeg ble hentet av mannen min, hadde han ikke med seg lillegull i bilen.. "hun spiser" sa han. Ok, så måtte vi hjem til svigermor igjen da, greit nok, var ikke så sent..

Men når vi kommer dit, så spiser hun enda..

eller, rettere sagt, svigermor tuttla så fælt med den flaska at jenta bare sovnet fra hele tiden, så hun fikk kanskje i seg 5-10 ml av gangen, før hu sovnet av..

viser seg at svigermor har pakket ungen sinnsykt godt inn, i tillegg til at det var omtrent 30 grader i leiligheten..

 

jenta mi var helt klam av svette, (hun er 17 dager i dag, og de skal jo ikke overopphetes heller!) og jeg prøvde å si at hun i det minste kunne ta av henne teppet.. men hver gang jeg prøvde å bare komme borti jenta mi, så trekker svigermor henne unna!

Er det mulig!

 

Satt der vel i halvannen time, og svigermor bare drar ungen unna meg.. nekter å høre på noe av det jeg har å si, osv osv..

til slutt tok jeg tak i henne, sier "du, det er min unge, tross alt" og måtte dra med meg kjærsten hjem..

 

prøvde jo å si det på en humoristisk måte da, men fy så sinna jeg var!

 

Var ikke dette å gå litt over streken, kanskje??

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jo, jeg synes du gjorde det rette, ville kanskje sagt det mye tidligere jeg!

 

I bunn og grunn prøver hun vel bare å gjøre sitt beste. Sikkert helt utrolig stolt av det lille barnebarnet sitt, men hun må jo ha vett i hodet til å ikke pakke henne inn i så mye! Det er faktisk ikke veldig bra for babyer å bli veldig varme...

 

Neste gang er du bare mer konkret med at det faktisk er DIn datter, selv om svigermor sikkert bare prøver å gjøre sitt beste:)

 

Du burde konkret fortelle hva som er bra for barnet osv;)

 

Lykke til:)

Gjest Odyssey&Mikrovampyren
Skrevet

Du burde sagt i fra mye før.. Det burde jeg og.. Kan fortelle litt selv om det blir litt personlig, men shit au.. Men det handler om å ikke si i fra og hvor vondt det gjør, og hvor irritert man kan bli av det..

 

Kjenner meg igjen.. bare at her gjelder det bestemoren til mannen min...

Jeg var dritdeppa på sykehuset.. fikk ikke til ammingen.. Hadde en jordmor som var så ekkel mot meg ang amming og alt annet.. Ble helt nedbrutt. Turte så og si ikke ta i datteren min.. Bestemoren hans kom.. Jeg satt og ga jenta mi nutramigen.. Da ler hun hånlig og sier til meg, "Du må jo amme da. Amme med blod og tårer. Ikke vær pysete alle må amme.". Første ekle kommentar.. Hun smiler jo bare til mannen min så han skjønner ikke..

Så etter at jeg har gitt henne flaske, er jo redd for å ta på henne, føler meg som en jævlig dårlig mor som ikke klarer å amme.

Jeg får henne ikke til å rape. Sier til mannen min, ta henne du, jeg får henne ikke til å rape. Det er snakk om dag2 på sykehuset.

"Tom kan lære deg opp han", sier bestemoren til Tom, med et ekkelt gebiss-smil. Til hva da, sier jeg. "Til å bli en god mor". Jeg ble så såret. Jeg har hatt akkurat like mye med babier å gjøre og akkurat på sykehuset var jeg i en utrolig stor fare for å komme i en depresjon, da jeg er psykisk syk fra før av. Jeg ble så trist. Og sint . Men jeg sa ikke i ifra.

 

Når vi er hos besteforeldrene hans, får jeg ikke holde henne. Det skal bestemor gjøre. Jeg skull ta henne med inn for å skifte på henne, og sa: Få henne.

Nei æ kan bær ho ut æ. Da holdt gamla på å miste henne, samt ga helt faen i å støtte opp under hodet. Fikk henne ikke. Senere fikk vsla sleng på hodet. DA tok jeg henne. Resultatet vr at bestemor reste og ble rasende.

 

Jeg burde egentlig si i fra mer i denne saken, og ikke ha noe med de å gjøre. De kom uanmeldt her i 10tiden på lørdag, jeg er influensasyk og veldig dårlig, men det lo hun av og mente man må tåle å ha 39,6 i feber. Ja, jeg tåler det, men jeg vi lgjerne unngå ethvert besøk om jg er syk.

Så spurte hun "når skal dere døpe henne" mannen min sa "vi skal ikke det" "Amalijas sin ide dette eller?" sa bestemor og så stygt på meg, mens hun holdt datteren vår som jeg selvsagt ikke fikk lov å ta på. "nei vi er enige om det " "he-he" sa hun og så stygt på meg resten av besøket..

 

Det var mitt bidrag til ikke å si i fra. Jeg hater å bli overkjrt.. Det er jo ikke så ille hos deg som hos meg, men det føles nok like ille for deg.. Så si i fra,, det skal jeg, first thing når mannen min kommer hjem

Skrevet

Tro kopi av både moren til typen, bestemoren min og bestemoren til typen!!!!! Huff...

Skrevet

uff oddesey!

si i fra til mannen din, så han kan ta til orde for deg, sånt som det der går jo bare ikke an!!

 

takk for tilbakemeldinger, skal nok være tydeligere videre. har sagt i fra til mannen min også, og han var lei seg for at han ikke hadde vært tilstede og oppfattet situasjonen og skulle støtte meg om noe liknende skjedde igjen! det føles godt!

Gjest Odyssey&Mikrovampyren
Skrevet

Nei, det går ikke an. Slik de har behandlet meg fra dag1 vil jeg helst ikke ha de her, eller ha datteren min hos de. Sånn er jeg som person, jeg liker ikke at folk som er slemme mot meg er med meg elle de jeg er glad i.

 

 

Men du kan tenke deg at min mann, som alle sier er så snill (hvis du husker irritasjonsinnlegget mitt fordi alle sier det fra bim), fanger ikke opp denne situasjonen med sine besteforeldre.. Så det er ikke så lett for de tydeligvis..

Også er det ikke så lett for oss heller, fordi vi tror kanskje i er litt hønemor og førstegangs, og at svigermor "har tross alt oppdratt barn før". Men det er våre barn og vi som kjenner de best, og vi somvet ha som e best for de, og det er ikke "frekt" å si ifra :-)

 

Skrevet

nei, og vet du hva,

når jeg ser svigermor holde jenta mi, er det tydelig at det er mange år siden hun har hatt noe å gjøre med spedbarn!!

 

Dessuten merker jeg at mye av de meningene de har ang barn og barnestell osv, er ganske så utdatert... "men, vi lot alltid babyen sove på magen vi!" feks.. "det er jo veldig bra mot luft i magen"..

 

-ja, hvis du ønsker at babyen skal slutte å puste i samme slengen så!

 

nei, stol på deg selv, og er du i tvil, sjekk med helsesøster eller legen, for da kan du si "vi føler bare beskjeden vi fikk fra helsestasjonen..." det pleier å funke!

 

(hehe, ja, jeg husker "mannen min er så snill"-innlegget ditt.. men han skjønner det vel om du sier det til han? sånn opplevde jeg denne situasjonen, lissom?)

 

 

Gjest Odyssey&Mikrovampyren
Skrevet

Ja det er akkurat DET! Det er LENGE siden de har hatt nyfødt så det er ikke alt de forstår..

 

Jo han skjønner det men som du vet er han snill og vil gjerne stille alle til lags. Litt sånn "Jeg skjønner det er ubehagelig men.."

 

Skulle egentlig ønske delikte meg.. siden han har så godt forhold til de..

Skrevet

men hvorfor i all verden har de noe i mot deg da??

 

høres merkelig ut!!

 

 

Gjest Odyssey&Mikrovampyren
Skrevet

Det skal jeg forklre det.. det er ganske enkelt fordi jeg er halvt utlending :-/ Jævlig trist, iom jeg ikke kan noe for hvem pappaen min er!!!

Skrevet

huff a meg folkens. hva er det med svigerforeldre?? *irritert*

kjenner meg så sykt godt igjen.. eneste forskjellen er at dt er svigerFAR som irriterer meg.

han er helt utrolig, ikke på en positiv måte...

når vi kommer på besøk blir småen dratt ut av armene mine med en gang vi kommer innenfor døra.. alle skal holde og kose, og jeg får ikke komme i nærheten av han engang. vi mødre hører jo på gråten til babyen om den er trøtt, sulten eller utilfreds.. men ingen hører på meg når jeg sier at småen er trett. neineinei, han er sulten, sier svigerfar. i og med at jeg ikke ammer lenger, så kan jo svigerfar bare gå å lage mat. og det gjør han. småen spiser ikke, men svigerfar tvinger det i han. småen gulper, griner, og jeg blir forbanna.. men klarer ikke si ifra, for da får jeg bare en eller annen kommentar tilbake om at han faktisk har hatt små barn selv.

men det er jo LENGE siden! arg..

det er så mye som irriterer.. og i og med at jeg er ganske ung (20 år) så føler jeg at de ser på meg som uansvarlig ovenfor barnet, noe som ikke stemmer overhodet! jeg er enn fantastisk mor, og tar ansvar som aldri før.

 

åh, godt å få det ut :)

men jeg må lære meg å si ifra. merker at jeg blir deppa av å være på besøk hos svigers, og slik skal det jo ikke være!

lykke til jenter..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...