Hjelp, fødselsangst:(

[Anonym bruker]

Er i uke 26 og merker at det ikke er så veldig lenge igjen. Tankene omkring fødselen har begynt å komme og jeg gruer meg noe helt vanvittig. Er 1.gangs og vet ikke hva jeg går til, men det finnes mang en historie eller fødselsvideo som skremmer. Alle i min familie har hatt harde fødsler (over 24 timer), prøver selv å holde meg i form slik at jeg skal bli sterk til fødselen, men vet det kommer til å bli tøft. Noen som kan berolige meg litt her?

[fikk jente 090108]

Hei!

 

Jeg grudde meg også veldig. Min mor trodde hun skulle dø hver gang hun fødte (vi er fire søsken). Min fødsel var helt super!!! Hadde ikke planer om epidural i det hele tatt. Lystgassen tok vekk mye av det vonde, så det gikk kjempefint. Dagen etter jeg hadde født, sa jeg til de som var på besøk at dette kunne jeg gjort igjen i dag!! Jordmor trodde det kunne ha med at jeg er såpass godt trent som jeg er. Kanskje jeg var heldig, det vet jeg ikke, men en fantastisk fin fødsel var det ihvertfall. Jeg gruer meg ikke i det hele tatt til neste!!

 

Lykke til =)

[mumsima]

Jeg grudde meg også, men det var ikke så ille som fryktet. Jeg kunne godt tatt en ekstra fødsel jeg om jeg kunne sluppet den forferdelige svangerskapskvalmen.

Klart det er vondt, men det er overkommelig. Og det er tross alt over i løpet av noen timer. Dette klarer du fint! :-)

[la_strega]

Ja det er vondt! Men guuud for en fantastisk opplevelse og følelse samtidig!! Følte at jeg hadde del i en av verdens største og beste hemmeligheter! Hehe..

Hadde ikke epidural, selv om jeg ba om det på slutten, men da var det for sent og bare å presse.

Men godt tips er Lokal bedøvelse, Hadde ikke klart meg uten, lystgassen var også fin! Og få klyster slik at du får tømt deg, vondt å gå på do etterpå..

Lykke til, selv om det er lenge til.

 

PS: Jeg gleder meg til å oppleve det en gang til, så så veldig forferdelig vondt er det ikke. (selvfølgelig individuelt da)

[Anonym bruker]

Takk takk alle sammen. Vet jo at det kommer til å bli vondt, men godt å høre dere mener det er overkommelig smerte. Er vel kanskje enda verre å se en fødsel enn å oppleve den selv? Synes litt synd på mannfolka som må se på at vi har det vondt også jeg... hehe:) Takk for gode tips, har ikke lyst på epidural da jeg har blitt syk av spinalbedøvelse tidligere (gikk ned 10kg på en uke). Lystgass, lokalbedøvelse og klyster høres ut som en bra plan... hehe

 

Lykke til videre med svangerskapet og fødselen!

[~Roskva~]

Hei.

 

Jeg har ikke født noen barn selv ennå, venter min første i januar. Men da jeg var 12 uker på vei, var jeg med under fødselen da min søster fikk sitt første barn.

 

Flere jeg kjenner var veldig bekymret for at jeg skulle bli skremt, men det ble jeg ikke :-) Det var skummelt og fantastisk!!

 

Min søsters fødsel vare i 30 timer fra vannet gikk, men det betyr ikke at hun hadde 30 timer med grusomme rier. Jordmora var veldig flink, og gav søstra mi den oppmuntring og hjelp ho trengte underveis. Da riene hadde vart hele natta (ikke verre enn at søstra mi taklet dem selv) og hun var sliten, fikk hun epidural og sovnet noen timer. Det gav henne krefter i det fødselen nærmet seg slutten. Hun kjente pressriene godt, og det var skikkelig vondt, men ettersom hun da kunne hjelpe til selv, så var det ikke så ille allikevel.

 

Jeg tror det er lurt av deg å prøve å holde deg i form. Sterke muskler gjør visstnok at pressingen går lettere, og at du kommer deg mye fortere etter fødselen.

 

Det er underlig - kroppen klarer å føde barn selv om den aldri har prøvd det før, og selv om man ikke vet hva som skjer. Og skulle den av en eller annen grunn ikke klare det, så står det fagfolk klare til å hjelpe til :-) Din kropp må gjøre arbeidet selv, men du får hjelp også :-) Det går sikkert helt fint!! Lykke til.