Hva med når stemor er syk.

[Anonym bruker]

Jeg forstår det sånn at de fleste mener at stemor skal hjelpe til med stebarna når far er syk. Jeg forstår også at de fleste mener at far og stemor bør ha barna for mor om hun skulle bli syk.

Hva så når stemor er syk? Jeg forstår at hun skal stå på trappa å ønske stebarna velkommen også da, om hun har født i forgårs og helst bare vil ha ro, så må hun bare bite ting i seg, og ta seg sammen og yte alt for stebarna.

Blir frustrert av og til. Jeg er syk, og akkurat nå har vi hatt stebarna i 2 uker i tillegg til hva vi vanligvis har dem på samvær og ferier. Jeg var i mot dette, siden jeg ikke er frisk, og har ordnet med avlastning til eget barn. Men tøffelhelten greide visst ikke å tenke at det da ikke var nødvendigvis den beste ideen å fylle opp huset med de andre ungene i stedet for.

Ingen hjelp og støtte i den mannen nei. For en EGO!

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp hatt omgangssyken, og vi ringte moren til stebarnet for å høre om hun kunne ta han hjem 4 dager før avtalen. Men hun svarte bare tørt Nei, det passer ikke. Jeg trenger å slappe av de siste dagene. Hun(det er meg) kan ikke levere deres egne barn bort når hun er syk, så hvorfor skal hun hive vårt bort. Du får ta deg av de du. Mannen min ble irritert, og la på røret. Ungen ble, men han syntes det ble utrolig kjipt her. Mannen min ble også syk, og ungene våre fikk det også etterhvert. Siste dagen fikk stebarnet det også. Han kastet opp og løp på toalettet hele tiden. I dag leverte vi en syk gutt til moren sin, som hadde hatt fire fæle dager her på slutten. Håper han smitter moren, og at hun får det like kjipt. En ting er i allfall sikkert og visst, og det er at hun kan glemme å be oss om hjelp

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det ikke er smittsomt ville jeg sagt at de kunne kommet under forutsetning av at far tok seg av dem hele tiden. Det er hans ansvar uansett, men greit å presisere. Eventuelt ville jeg pakket kofferte og tilbragt de 2 ukene hjemme hos mor for pleie og omsorg.

Er det smittsomt ville jeg foreslått noen andre uker, og blir ikke det akuelt ville jeg nok ønsket det samme som anonym over- at moren fikk smake sin egen medisin.

 

Men slik jeg leser innlegget ditt er det nok far som er det store problemet hos dere - overlat jobben til han og legg deg på senga med en god bok.

[Anonym bruker]

Ok, jeg skal ikke kverulere her. Det må gå an med et visst samarbeid dersom en forelder blir syk. Min eksmann harr tatt datteren vår av og til når jeg har vært for syk til å ta vare på henne. Slikt skjer.

 

Men jeg skjønner ikke problemet når dere er to om det. Har aldri hørt om foreldre som sender fra seg ungene når kun den ene av forelderen er sengeliggende. Far må da vel evne å ta vare på ungene sine vel?

 

Nå har vi begge fått nye partnere, og da har ikke dette vært et problem. Er jeg syk, håndterer mannen min ungen utmerket. Det samme gjør stemor når eksen min er syk vil jeg tro.

 

Når mannen min blir syk sender vi selvfølgelig datteren min til far/stemor slik at hun ikke forstyrrer ham. Eeh... NOT!

[Anonym bruker]

Jeg vet at hadde jeg blitt syk, hadde far og barnet rømt huset for å finne på noe gøy. Så forventer meg ikke noe sympati egentlig, da vet jeg at jeg blir skuffet

[~~DoraDora~~]

Her har stebarnets mor gitt klar beskjed om at jeg ikke skal ha noe jeg skulle sagt, angående jenta (Da er det snakk om når hun er her på samvær...), og da gidder jeg heller ikke gi noe ekstra, så da mannen min ble sengeliggende en gang hun var her, gav han beskjed til moren at hun måtte komme og hente henne. Hun kunne ikke forstå hvorfor jeg var så vanskelig. Mannen min sa til henne at jeg er vanskelig så lenge hun er vanskelig. Hun var på jobb, og slet kraftig med å finne barnevakt, som kunne hente ungen...

 

Jeg har alltid stilt opp når det gjelder stebarnet, og sett det som helt naturlig for meg, men etter mange episoder med mor, har jeg trukket meg tilbake...lar meg ikke utnytte,- for det er kun det hun er ute etter når det gjelder meg...

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at det må kunne være mulig å samarbeide litt når en forelder er syk, samme hvilken forelder det er.

Jeg er selv alvorlig syk, og da hender det at jeg verken vil ha fellesbarn eller andre barn i huset.

Jeg mener ikke at det er riktig at unger skal tråkke for mye oppi sykdom, og elendighet, og når en som voksen, mor eller stemor sliter med helse, medisiner, bivirkninger, smerter og kun trenger å hvile, så kan barna godt være et annet sted.

Innenfor visse grenser da selvfølgelig. Poenget er at en ikke ordner avlastning til fellesbarn, for å fylle opp med stebarn i stedet.

Det er faktisk ikke alltid det passer best å ha barna hos seg, og av og til trenger en støtte fra sin kjære. Det betyr ikke at en ikke er glad i barna, det betyr bare at en er syk, og ikke greier å ta seg av dem akkurat da, og at en selv trengerr faren til barna til å være der for en selv.

[tre_i_familien ;)]

Merkelig det der. Her er det slik at mor blir heeelt krakilsk om vi tilbringer et par timer alene. Men det er bare ett av maaange nykker hun har da, må være slitsomt å finne på så mye f...skap hele tiden

[~~DoraDora~~]

Hei offshore...

 

Tror de er slik helt til de får seg sitt eget liv...

Hos oss ble det iallfall mye,mye bedre etter at hun ble gift, og fikk seg et eget liv. Da sluttet hun likssom å "leve gjennom " datteren.

[Anonym bruker]

Skjer ikke her ser det ut som. Hun har vært sammen med samme fyr i 3-4 år nå, men tror nok det er for praktiskle årsaker og hjelp med hus og barn. Dessuten trenger hun han økonomisk.

Hun er alltid ute etter å få min mann tilbake igjen, hun er tydelig sjalu og hun gjør veldig mange teite ting som resultat av dette.

Våre barn har vært veldig vanskelig for henne å svelge, og hun har sagt mye stygge ting til barna i den forbindelse. som at de nå ikke teller osv.

Hun lyver også om praktiske ting, som om hvem som skal ha barna ol. Hun kan ringe opp her å avtale at vi skal ha dem, for så å ikke sende dem avgårde nestedag, der hun sier at hun ikke trodde vi kom til å hente dem fordi hun trodde vi hadde andre planer.

Eller hun ringer og avtaler at neida hun skal ha dem, for så å ringe å skjelle fordi far ikke kom å hentet som avtalt.

Slik at han/oss ser ut som idioter.

[Anonym bruker]

Tror du kan ha rett i det. Hu har ikke mye å ta seg til. Tror hun planlegger barn nå med samboeren, kanskje det blir bedre da

[Anonym bruker]

Er deres "biomor" ille? :-)

For noen år siden var jeg syk, og mannen min nevnte dette til biomor da han hentet barna - bare en opplysning, ikke at vi ikke skulle ha dem. Hennes respons?! Om ikke jeg kunne dra ut av leiligheten jeg betalte halvparten på og som var mitt hjem, og heller ligge hjemme og være syk hos foreldrene mine.

Halleluja!!

[Anonym bruker]

Hehehe jeg forstår ikke hvordan dette kan høres fornuftig ut oppe i hodene på de mødrene dette gjelder. Hva i svarten? Det er jo det frekkeste jeg har hørt... Hva skjedde?

[Anonym bruker]

Åhh, vi gjorde som vi alltid gjør..blir halvsjokkerte og innser at vi aldri i vår villeste fantasi noen gang kan fotutsi hvordan og hva hun kommer til å gjøre.(jeg ble selvsagt hjemme i MITT hjem). Jeg tar vare på alle historiene, fra hvordan hun har svindlet penger fra oss til at hun beklager seg til MEG over å måtte ha besøk av sitt stebarn to - les 2 uker i året (jeg har deres barn 60 % av året) etc etc - slik at jeg kan utgi en bestselger om alle våre opplevelser en dag og tjene masse penger på hennes forvridde verden:-)