Er jeg barnslig&urimelig??

[Anonym bruker]

Jeg blir alenemor i august, og har for tiden et veldig ambivalent forhold til barnefar. Samlivsbruddet skjedde når jeg var i ca 3 måned. Han har selv lagt opp til et vanskelig forhold oss imellom ved å ikke svare når jeg tar kontakt, og ikke betale meg tilbake en del penger han skylder meg. Jeg orker ikke lenger mase om disse pengene, eller prøve å prate ut om situasjonen fordi ting da bare ender i krangling og mere floker.

På grunn av situasjonen oss imellom har jeg lyst til å informere om fødselen først når jeg har kommet hjem med babyen. Jeg tror ikke jeg orker å ha besøk av han på sykehuset basert på hvordan ting er mellom oss, og for å eventuelt forebygge krangling på sykehuset. Noen av mine venninner har reagert på dette. Er det jeg som er urimelig, som vil vente til jeg kommer hjem med å fortelle han at han er blitt far?

Takk for svar!

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Jeg ville sagt i fra til han når baby var født eller rett før

 

husk, hvis det skulle bli noe kluss senere o.l. med foreldrerett, så stiller han sterkt siden du ikke sa i fra at ungen var født..

 

Og en siste ting, han har RETT til og se unden hver dag så lenge den er nyfødt.. mnd. 1- 3 tror jeg..

[♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥]

Jeg skal si fra til pappa'n når jeg drar til sykehuset..for han ville gjerne være der når babyen ble født:) Det er jeg glad for selv da..Jeg blir også alenemor, men pappan skal også ha barnet etter 1,5 år...

 

Angående at han har rett til å se babyen hver dag de 3 første mnd vet jeg ikke om er riktig da...For det er igrunn ikke mas og besøk en trenger når en er kommet fra sykehuset med en nyfødt baby..mer ro og fred for meg iallefall...Men han skal jo få komme på besøk...Men hver dag tror jeg ikke jeg orker....

[Anonym bruker]

Ja jeg ønsker jo at han skal se barnet og ha samvær på de premisser som passer seg barnets alder- ville aldri ha hindret dette, men akkurat den biten på sykehuset synes jeg er vanskelig. Jeg kan se for meg situasjonen, og vet ikke om jeg orker den aggressive stemningen rett etter jeg har født. Jeg må nok tenke litt mer på saken skjønner jeg....

[Fabelaktiv]

pipa får kanskje en annen låt på sykehuset også skal du se.. la han komme og blir det ufint så kan du kontakte noen som kan følge ham høflig men bestemt ut døra

 

lykke til uansett

[Anonym bruker]

Send han en melding når du er på vei til sykehuset, så får han selv bestemme om han vil dukke opp. Informer sykepleier (eller noen andre) om at det er en vanskelig situasjon, så er de beredt hvis det skulle skje noe.

 

Skjønner godt at du ikke vil ha han der, men selv om det er ugreit mellom dere, er det også hans unge...

 

(selv om jeg nok hadde reagert på samme måte selv :-)

[Anonym bruker]

Kom dere til et familie terapi kontor så snart som mulig.

Der får dere en 3'dje person som kan megle dere imellom.

 

Jeg ville spurt han om han ønsket å vite om det når du reiste til føden, men også informert om at du ikke ønsker at han skal være med på fødselen. På sykehuset kan du informere om at barnefaren ikke er velkommen under fødselen så da slipper du å se han der.

Dersom du ikke ønsker å se barnefaren på sykehuset når ungen er født kan du kanskje få en barnepleier eller noen du kjenner til å ta med seg babyen og vise den til han ?

 

Jeg tror jeg ville ha kjørt ting på en så fair måte som overhode mulig. Da har du sterkest kort seinere. Husk å skrive dagbok hvor du noterer viktige ting som f.eks at han ikke betaler deg osv. Kan være kjekt å ha

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja jeg får prøve å komme meg i en mental modus hvor jeg inkluderer han best mulig, selv om det er utrolig vanskelig akkurat nå. Han har selv lagt opp til dette ved å være en skikkelig drittsekk for å si det sånn...

Samvær blir nok ikke noe problem fra min side iallefall, jeg ville aldri tatt fra barnet det aspektet av å kjenne sin far. Men gud som jeg gruer meg til prosessen jeg vet vil komme....

[jentebabymom]

jeg synes du er litt egen nå...det er hans barn også. vær voksen nå selvfølgelilig må han være den første som blir kontaktet når du skal føde.

skjønner det er vanskelig for deg, men tenk på barnet!

[Anonym bruker]

vist han ikke er ansvarlig og stiller opp nå så hvorfor si fra til han??...kansje jeg er innestengt på dette område men hallo...det er han som er en dritsekk og jeg hadde ikke gjort det...han får jo vite det før eller senere.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Skjønner veldig godt at du ikke orker besøk av ham på sykehuset, men hadde det vært en bedre løsning å si ifra om det på forhånd, slik at du kan fortelle ham når babyen blir født med engang, istedet for å vente.

 

Sykehuspersonalet kan IKKE slippe inn folk du ikke vil ha der, i tilfelle han kommer.

[Anonym bruker]

Til "jentebabymom". Jeg synes ikke du skal uttale deg SÅ krasst om ting du tydeligvis ikke har forståelse for. Vi kjenner ikke til hele bakgrunnen her, og må vel i første omgang tenke på henne som skal føde. Alt annet kan komme seinere, det det var snakk om var om han skulle få komme på sykehuset. Jeg er enig med den andre anonyme som foreslår å snakke med en rådgiver på et familievernkontor.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar! Ja det er litt av en floke dette her... føler at jeg har prøvd det meste siden samlivsbruddet for å løse opp i en del ting, men det ser bare ut til å forbli en sørpe. Er jo ikke sånn man hadde forestilt seg at ting skulle bli den dagen vi fant ut at jeg var gravid, men jeg må jo bare forholde meg til hvordan ting er nå. Det ligger jo en masse ting bak som blir for komplisert å gå inn på her, men føler virkelig at jeg har prøvd. Nå føles det bare så utrolig ubehagelig om han etter å ha uteblitt i flere måneder plutselig skal sitte sammen med meg på sykehuset, etter alt som har skjedd, og late som ingenting.... Men jeg er fortsatt i tenkeboksen angående hva jeg skal gjøre med dagene på sykehuset.... Men etterpå er det jo bare en selvfølgelse at han skal få ha kontakt med barnet sitt, selv om han og jeg skulle ha mange konflikter. Ville jo aldri ha latt mine personlige opplevelser overføres til barnet og h*ns relasjoner til sin far.....

[persilla med en prins]

Hei!

Du kan jo la barnefar være på vente rommet mens du føder , etter fødslen kan jordmor/barnepleier vise ham barnet.

 

Beste er vel å komme seg en tur på familiekontoret å snakke sammen litt før, og høre hva han selv ønsker.Og få snakket ut med hverandre, er kanksje bra.

 

Ønsker deg lykke til!!!

[Arwen*]

Ut ifra det du skriver i hovedinnlegget, så ville jeg nok gjort det samme som deg. Om det er han som har lagt opp til et dårlig forhold dere imellom, så ville jeg aldri hatt han i nærheten når jeg var på mitt mest sårbare; nemlig under og rett etter en fødsel. Om han ikke har stilt opp for deg nå de siste månedene, hvorfor skal han da få komme å hilse på dere på sykehuset? Nei, det skjønner ikke jeg hvorfor enkelte mener er en selvfølge. Men at du kontakter han når du kommer hjem fra sykehuset igjen, det bør du jo ved tanke på videre samarbeide. La han komme på besøk til dere hjemme, men sørg for å ha noen hos deg når han kommer, så slipper dere vel unna de verste kranglene før du få tatt opp kreftene dine igjen.

[Anonym bruker]

Hei Persilla, og takk for svar. Ja det er jo også en tanke... men at han skal sitte utenfor tror jeg ikke at jeg ønsker, da er det bedre om han kommer når fødselen er over tror jeg... Men har prøvd å prate med han, og når jeg ikke får svar når jeg kontakter han- blir jeg jo ganske oppgitt. Hvorfor kan ikke han være med på å oppføre seg "voksent" så kunne mye vært løst allerede. Nå viser han jo ingen interesse- og da kan jeg ikke noe for at jeg føler for å ikke innlemme han noe mer før jeg er kommet meg hjem fra sykehuset. Jeg føler at mine følelser ikke skal "få lov" å komme til overflaten, for da "bruker" jeg bare barnet mot han- men det er jo ikke sånn det er i det hele tatt.

Å prate med en 3 part er en god ide synes jeg, men jeg venter til etter fødsel. Orker ikke å bli mer oppbrakt i dette svangerskapet, det er så stor påkjenning allerede. Vi finner nok en løsning etterhvert, det er jeg sikker på. Bare så innmari tungt mens det står på synes jeg....

[Anonym bruker]

Hei Arwen.

Det du skriver, er det jeg har tenkt også - men har fått en del reaksjoner på den tankegangen, så derfor skrev jeg et innlegg om det. Lurer jo på om det er jeg som er urimelig, ikke sant.... Ønsker jo å gjøre det som er "riktig" både overfor barnet, barnefar og meg selv- men ikke lett å sortere ut ting når ting er som de er...

[Enitsirk79]

Hva med å gi beskjed på sms når ungen er født men også be om at han ikke kommer på besøk før etter at dere er kommet hjem?

[Anonym bruker]

Ja det var jo en tanke.... Jeg heller nok mot det ja, så får jeg bare se hva som skjer. Takk for svar

[Lille Trille 2015]

Synes ikke du er barnslig eller urimelig.

 

Jeg har ikke kontakt med barnefar - han har heller ikke tatt kontakt siden mars, så hvis jeg ikke hører noe fra han så regner jeg med at han fortsatt ikke ønsker noe kontakt. Hvorvidt jeg kommer til å sende melding til han før eller etter fødsel vet jeg ikke - han har selv valgt å ikke ha kontakt...

 

I din situasjon vile jeg nok ikke hatt han med på fødselen, fordi du da skal fokusere på deg selv, fødselen og babyen som kommer, men gjerne sendt en melding til han når du hadde født, og evt. gi beskjed om at han kan besøke babyen når du har kommet hjem dersom han ikke kan "oppføre" seg på sykehuset. Regner med at han nok gjerne smelter litt når han ser det lille nurket og at det dermed ikke blir noe bråk ?

[Kosel]

Men er det ikke noe papirer på sykehuset som pappa`n må skrive under på?? - Jeg fikk beskjed om det.

 

Har heldigvis et godt forhold med pappa`n så regner ikke med at det blir noe problem for oss med det, han skal ikke være med på fødselen, men vil få beskjed når jeg reiser inn på føden og når det hele er overstått.

 

Håper dere kommer frem til en løsning som funker for dere begge!

[elfmade]

Jeg tror heller ikke jeg ville hatt besök av barnefaren, under de imstendighetene du har. Men det er en god ide å gi ham beskjed om dette på forhånd. Man er så fölsom i den tiden direkte etter födsel og det er så mange tanker og hormoner å forholde seg til at man trenger ikke ekstra påkjenning i form av en far og x man ikke kan kommunisere med og som man ikke föler seg vel med de förste dagene! For barnets del spiller det jo ingen rolle - det er jo ikke som om h*n kommer til å ligge der ved puppen og lure på "hvor er pappa?". Vär hard og tenk på deg selv der i starten når du har muligheten, det kommer til å bli nok av ggr du må forholde deg til ham selv om du ikke vil og stole på ham selv om du ikke kan...Desverre!

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!! Kjempeflott å få noen ideer, og ikke minst høre hva andre mener. Man sitter jo liksom litt alene og lurer på om det er en selv som er helt urimelig, og om det bare er hormoner som styrer. Jeg har aldri vært borti en slik konflikt i mitt liv, og det er utrolig synd at det skulle skje med akkurat han jeg får barn med... Jeg skulle gjerne sett at ting var så annerledes!

Han var med til den første legesjekken, så hans navn står på svangerskapsjournalen. Han var også med på UL, så hans navn står oppført som far i databasen på sykehuset. Skal han skrive under på noe utover dette? Hvis det er tilfelle får jeg jo bare ringe han fra sykehuset etter fødsel og be han komme....Men det blir jeg vel informert om.

Ja jeg får kanskje sende en mail på forhånd, og si litt om hvilke tanker jeg har- og at jeg håper han vil komme på besøk etter jeg har kommet hjem. Så får jeg se om han i det hele tatt svarer....

[minime<3 in belly]

Det er DU som skal føde dette barnet. Det er du som er avhengig av å kunne holde full fokus på deg, barnet og situasjonen og da syns jeg det høres slitsomt ut å ha med han. I tilfelle dere skulle begynne å krangle.

 

Jeg ville heller valgt å ha med meg ei god god venninne eller en du føler deg trygg på som kan støtte deg under fødselen ikke skape krøll....

Men han fortjener jo å få vite at han har blitt far, men det kan vente til etter at det er overstått.