Håpefull mamma Skrevet 9. juli 2007 #1 Skrevet 9. juli 2007 er i dag i uke 16+6, og nå begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg ska bli mor snart. er jo ikke fylt 20 enda (august), og synes selv jeg er litt for ung. aner ikke hvordan jeg ska klare å ta vare på et barn når jeg ikke er gamlere. jeg skal følge opp et barn døgnet rundt, jeg skal bade barnet, jeg skal mate barnet. hva om jeg glemmer å mate barnet? føler meg ikke klar i det hele tatt. noen flere som har det slik? hva skal jeg gjøre? HJELP!!!
Anonym bruker Skrevet 9. juli 2007 #2 Skrevet 9. juli 2007 Jeg er 18 da barnet kommer, men føler det samme som deg! Men etter å ha sett gjevnaldrende klare det kjempe fint, tilog med folk jeg aldri hadde trodd ville klare det, så er jeg trygg på at jeg også klarer det! det er jo barnet vårt, vi glemmer jo aldri det! blir vel heller sånn at man gir mer mat for at den ikke skal sulte, enn at vi glemmer det:)
gravid me nr 8 :-) Skrevet 9. juli 2007 #3 Skrevet 9. juli 2007 heisann..jeg var 19 år når jeg fikk mitt første barn å vet akkurat hvordan du føler d for sånn tenkte jeg også men,når dagen kom å tulla blei født så gikk alt jammen av seg selv å alle tankene rundt d var borte..dette skjer nok med deg også lykke til me mini å dette klarer du kjempe fint vet du..normalt me di tankene du har..klem
utrolig 2007 Skrevet 9. juli 2007 #4 Skrevet 9. juli 2007 Hei Dette går sikkert veldig fint, jeg var selv på din alder da jeg fikk min første. Jeg viste ikke at jeg var gravid før i uke 23, så det kom som et stort sjokk for meg. Jeg husker at jeg tenkte det samme som deg, men det kom bare helt av seg selv. Tror ikke dine bekymringer er så anderledes selv om du er ung, jeg har en venninne som fikk sin første når hun var 35 år og hun tenkte akkurat det samme som deg/oss. Nå er min blitt 19 år og en fantastisk jente som skal bli storesøster i november....... Alt ordner seg for snille jenter. Lykke til videre i svangerskapet.
BEA-77 Skrevet 9. juli 2007 #5 Skrevet 9. juli 2007 Dette har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre... Er snart 30 år og skal ha min første og har akkurat de samme tankene som deg. Er jo helt grønn på området:) Tenker slikt som hva om jeg ikke klarer å våkne om natten når barnet gråter eller jeg ikke takler ammingen eller ikke skjønner hvor mye/lite klær et barn skal ha på seg? Tror dette er helt naturlig jeg og bare det at vi bekymrer oss over dette viser at vi er oppegående mennesker, som vil gjøre det vi kan for å sette oss inn i det som trengs for at barnet skal ha det bra. Lykke til til oss alle sammen!
twoboys & a girl Skrevet 9. juli 2007 #6 Skrevet 9. juli 2007 Helt vanlige tanker uansett alder. Dere vil klare dere helt fint, barnets behov kommer først, tro meg de fleste barn gir beskjed. Skal ha nr to nå å sitter fortsett med bekymringer, men ikke helt de samme. Det er bekymringsfullt å få barn, å det går aldri over! ) Lykke til alle sammen
Nickie_og_GuttaBoyZ Skrevet 9. juli 2007 #7 Skrevet 9. juli 2007 Hadde det slikt selv da jeg var førstegangs. Tenk om jeg glemmer å gi mat? tenk om ungen gråter å jeg ikke klarer å vokne? så kom han, og nummer en, jeg hører når ungen vår snur seg i senga si, og han ligger i et annet rom, med dørene lukket.... hunder kan bjeffe, folk kan feste, jeg vokner ikke, men et knyst fra gullungen, og jeg er der med en gang. mat blir en rutine. ungene siewr ifra når de er sultne, og da forsøker man alt for å roe dem. inklusiv mating. det er instinkt, det ligger i oss som mødre. det kommer automatisk. jeg er nå andregangs, og ikke bekymret for de tingene jeg var første gang :-) lykke til jenter!
JANUAR GLEDE Skrevet 9. juli 2007 #8 Skrevet 9. juli 2007 Dette greier du helt fint, men jeg skjønner at du er litt redd:) Da jeg fikk mitt første barn var jeg bare 17 år, ja jeg var selv barn:o rikig nok fikk jeg mye hjelp av mamma, men jeg var så omsorgsfull overfor mitt barn, jeg ammet i ett år stelte henne og til og med sminket henne...he he det var rett og slett gøy!!! så ikke var redd du kommer til å bli en utmerket mor og alder har ikke så stor betydning når det gjelder å gi omsorg og kjærlighet til vårt eget barn!!! Stå på du klarer dette:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå