Hvordan skal vi forholde oss til dette?

[winneboo]

Et par helger tilbake sa datteren til kjæresten min at han ikke var glad i henne. Å hun sa at han bare var glad i .... å så sa hun navnet mitt.

Han skjønte ingenting å fortalte henne at han var kjempeglad i henne å at hun var bestejenta hans. Men eneste hun sa om og om igjen var: pappa ikke glad i meg, pappa bare glad i ¤¤¤¤¤¤.

Han spurte om hvor hun hadde dette fra, eller hvem som hadde sagt det, å da sa hun: mamma sa det.

Vi lot det bare ligge å far tok ikke dette opp med moren.

I helgen nå så ville datteren hans abselutt IKKE leke med dattera mi. Hver gang dattera mi nærmet seg henne så dyttet hun henne vekk å hylte til henne om at hun skulle gå vekk. Sånn holdt hun på hele dagen og kvelden.

 

Jeg satte meg ned med henne å spurte hvorfor hun ikke ville leke med datteren min, for de to har jo kommet veldig godt overens å lekt kjempefint. Hun bare kikka ned å så sa hun: Emma er slem. Jeg ikke leke med Emma for hun er slem. Å dette gjentok hun flere ganger.

Jeg fikk litt sjokk, det samme gjorde pappaen. Jeg spurte om hvorfor hun syntes Emma var slem, å så spurte jeg om Emma hadde gjort henne noe vondt som vi voksne ikke hadde sett. Men eneste hun sa var: Mamma sa Emma er slem, jeg ikke leke med emma sa mamma.

 

Hvordan skal vi løse dette her da? Heldigvis hjalp det utover helgen, å de lekte fint sammen på søndagen. Var kanskje et par episoder ved at hun sa at dattera mi skulle gå vekk,men ellers gikk det greit.

Stebarnet har egentlig vært den som har fått mest oppmerksomhet at henne og dattera mi så jeg tror ikke hun føler at hun har mistet pappaen sin akkurat. Det er egentlig fordi dattera mi er glad i å leke med seg selv, mens hun heller er sånn at hun vil sitte i sofaen sammen med oss.

 

Kjæresten min sier han vil ta dette opp med eksen, men hva hjelper det egentlig? Sånn jeg har forstått det så kommer hun helt sikkert til å nekte på det. Men nå er det sånn at han snakket med ei venninne av eksen å hun bekreftet at hun hadde sittet å sagt disse tingene til datteren sin(det med at pappaen hennes ikke var glad i henne, å at han bare var glad i meg. Det siste hun sa om dattera mi vet vi ikke ennå siden det skjedde i helga)

 

Skal pappaen bare la dette ligge, eller ta det opp med henne?

Jeg legger meg ikke opp i det hvertfall, syns bare det er så trist at hun sier at dattera mi er slem liksom. Vitsen med å printe inn i hodet på en liten unge om at stesøstera er slem??? Nei offf... å dattera mi ble skikkelig lei seg hver gang hun ble dytta bort av sin faste lekevenninne.

Noen råd?

[Gjest]

Jeg syntes det er utrolig trist å lese at mor gjerne bruker sine evner til å påvirke barnet på den måten.

Problemet er at det påvirker barnet da på en negativ måte siden barn da kan ha en lojalitet overfor mor, men på samme tid bli frustrert siden barnet egentlig trives hos dere.

Jeg vet ikke om det hjelper å ta det opp med mor, men kanskje verdt å prøve.

Jeg er glad for at jeg personlig ikke bruker den evnen og viljen som mor ved å påvirke barna mine på den måten, ris til egen bak blir det jo.

Lykke til.

[Gjest marie-s]

Ta dette opp med moren, noe slikt er jo helt uhørt og her er jeg den som er biologisk mor, selv ville jeg aldri ha funnet på å sagt noe slikt til min sønn, heller motsatt.

[winneboo]

Ja det er veldig trist at det skal bli sånn Er selv ikke noen fan av veslas stemor men dette blander jeg aldri vesla opp i. Bare syns det er så synd at hun sier til barnet sitt at pappaen hennes ikke er glad i henne mer, men bare i meg. Er jo utrolig vondt å høre for ei lita jente.

 

[ostekaka]

Tror det beste er å avkrefte det mora har sagt både med ord og handlinger. Hos oss har mor sagt tilsvarende ting, men barna er jo større, men de også var jo mindre før. Vi/han har sagt at sånn og sånn ikke er sant, mor har sikkert bare misforstått, vært sinna, og heller øst på med det motsatte.

Det er ingen lett situasjon og det er veldig tungt for alle sammen, ikke minst for barna. Det er vanskelig å få ting til å fungere i den nye familien når en jobber under sånne kår, men som sagt bare fortsette med det en synest er naturlig så ordner ting seg som oftes.

[~~DoraDora~~]

At en mor vil sitt eget barn så vondt, er helt ufattelig... jeg finner ikke ord for det...

 

Tror jeg hadde vurdert å ta kontakt med barnevernet, og spurt dem om råd... for dette er jo virkelig på lik linje med psykisk mishandling av barnet.

[Gjest]

slik holdt biomor til min stesønn også på.. vi spurte han.. synes DU det? og sa ting som . men, du vet jo at det ikke er sant. vet ikke om det var rett måte å gjøre det på, men han har aldri tvilt på meg/oss, og vet at det jeg sier er sant.